Bakgrunnen
Bakgrunnen er at det har vært en diskusjon i Norsk Psykiatrisk Forening og i Legeforeningens psykoterapiutvalg, for å få aksept for det syn at fremtidens psykiatere bør ha kjennskap til, og kunne anvende behandlingsprinsipper for, minst to anerkjente psykoterapeutiske retninger. Det har også vært en diskusjon om temaet i Legetidsskriftet, og saken har vært tatt opp i årsmøtet i Norsk Psykiatrisk Forening.

Styret i Norsk Psykiatrisk Forening valgte å sette ned et utvalg ledet av prof. Erik Falkum. Medlemmene i utvalget var bredt orientert i terapifeltet. Den endelige rapporten fra utvalget pekte på nødvendigheten av et bredere kunnskapsgrunnlag i utdanningen gjennom obligatorisk å inkludere opplæring i to forskjellige psykoterapiformer (psykodynamisk og gruppepsykoterapi eller kognitiv adferdsterapi).

I de siste årene har Helsedirektoratet arbeidet med å revidere spesialistutdanningen av leger i Norge. Utdanningen av psykiatere får forskriftsfestede læringsmål. Læringsmålet knyttet til psykoterapiveiledning (VOP-021) lyder: «Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser».

Helseforetakene skal nå ta stilling til hvilke såkalte læringsaktiviteter som skal legge til rette for at deres leger i utdanningsstilling skal nå læringsmålene. Arbeidet med å harmonisere disse innspillene fra Helseforetakene er lagt til de regionale helseforetakene, med støtte av Legeforeningens Spesialistkomite i psykiatri. Og det var altså her at det oppsto bekymring for at læringsmålet om opplæring i to terapeutiske tilnærminger ikke ble fulgt opp.

Svar fra Spesialistkomiteen
Morten Selle, leder av Spesialistkomiteen, ga et rask og positivt svar på vår e-post, og skrev: «De læringsaktivitetene vi har anbefalt i denne forbindelse er altså at LIS skal gjennomføre psykoterapiveiledning i minst to anerkjente psykoterapimetoder, minimum 35 timer i hver metode. Det burde være åpenbart at man ikke kan lære seg å anvende to forskjellige psykoterapimetoder uten å ha fått veiledning i to forskjellige psykoterapiformer. Ergo kan LIS nå ha maks 70 timer med veiledning i psykodynamisk psykoterapi».

Det innebærer at LIS minimum må ha 35 timer veiledning i enten gruppepsykoterapi eller kognitiv terapi.

Vi har fortsatt en bekymring for at Spesialistkomiteens fortolkning ikke er blitt fanget godt nok opp ved noen helseforetak, og det er viktig å følge dette opp lokalt. Generelt synes det å oppstå problemer med uønsket lokal variasjon i arbeidet med læringsmålene i spesialistutdanningen, ikke bare i psykiatri, men også andre medisinske spesialiteter.

Oppfølging av Falkum-utvalgets innstilling
Læringsmål 018 er at man skal «Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk». Tidligere har det vært et krav om at terapiveiledningen på dette området skal foretas av en psykodynamisk veileder. Det er vanskelig å finne argumenter for dette kravet. Svært mye av forskningen rundt den terapeutiske allianse, prosessforskning og terapeuten som person, har i flere år nå skjedd innenfor kognitiv atferdsterapi, blant annet av den enkle grunn at det er denne tilnærmingen det gjøres mest forskning på. For psykiaterprofesjonen er det en unødvendig begrensning at sosialisering av LIS til terapeutrollen skal forbeholdes en bestemt terapeutisk tilnærming. Et slikt krav kan forbli en kilde til splittelse innad, blant en faggruppe som må stå sammen om å verne om og videreutvikle psykoterapiens plass i tilbudet til pasientene. Det er viktig at Falkum-utvalgets innstilling følges opp på dette punktet.