Svaret er 18 %, ifølge én studie (1). Deltakere som fikk opplæring i å føre en offensiv indre dialog, for eksempel ved å tenke «push through this», holdt ut 18 % lengre i tid under en test der de ble bedt om å sykle til de ble utmattet på ergometersykkel, sammenlignet med en pre-test før intervensjonen. En kontrollgruppe, som ikke fikk opplæring i indre dialog, presterte dårligere under post-testen, sammenlignet med både intervensjonsgruppen og sine egne resultater fra pre-test. Hva du tenker når du er sliten, eller når du skal senke den siste putten på golfbanen (2), kan ha mye å si. Finnes det egentlig en arena der tankens kraft blir tydeligere demonstrert enn i idrett?

Ny bok med caser fra idrettens verden

«Ti idrettsutøvere som søkte hjelp – og fikk det» (3) er en ny sakprosabok, skrevet av undertegnede. Her tar jeg leseren med på mine samtaler som idrettspsykolog, med mennesker som søker hjelp. Samtalene er fiktive, ved at de ikke er basert på virkelige enkeltpersoner. Likevel kan mange kjenne seg igjen, både fra terapeuten og utøverens perspektiv.

I første case treffer man friidrettsutøveren «Lise». Hun synes det er utfordrende å ha en trener som er streng og kjefter – hun tolker kritikk som et tegn på at hun ikke er god nok. Lignende tolkning opplever «Jenny» på håndballbanen. Dersom hun bommer på et skudd, tar hun det som et tegn på at hun er en dårlig spiller. Basketballspilleren «Fredrik» tilbringer på sin side mye tid ved å tenke på hva andre kommer til å si dersom han «driter seg ut».

Kognitive terapeuter som leser dette vil forhåpentligvis klø i fingrene etter å få pratet med disse utøverne. Her finnes det rikelig med tankemønstre å ta tak. I boken får du lese om hva jeg vektlegger når jeg prater med utøvere. Det er ikke dermed sagt at jeg gjør rett i alle mine vurderinger. Mitt håp med å skrive boken er at både utøvere og rådgivere skal kunne lese casene med et kritisk blikk og tenke: «Hva ville jeg sagt eller tenkt i denne situasjonen?»

I tillegg til samtalecaser, har jeg fått med meg en rekke toppidrettsutøvere som bidrar med sine erfaringer. Felix Horn Myhre forklarer hvordan han forholder seg til risiko og faren for å «drite seg ut» som midtbanespiller i eliteserien i fotball. Kristin Størmer Steira deler sine råd om hvordan man kan takle det å være sliten som skiløper. Liv Grete Skjelbreid forklarer hvordan tanker kan påvirke følelser når en skiskytter skal skyte stående. Lars Berger forteller om hvordan det var vanskelig for ham å søke hjelp, men at han fikk det bedre når han endelig fikk snakket med en psykolog.

Ikke bare innhold i tanker

I boka belyser jeg samme tema som Torkil Berge gjør i et lederinnlegg i dette tidsskriftet: Det er mer enn innholdet i tanker som betyr noe (4). Jeg er opptatt av å få frem at idrettsutøvere, selv de beste, opplever vonde tanker og følelser.

Marit Bjørgen, vår skidronning, var så redd at hun kunne be sjåføren sin om å snu og kjøre henne tilbake til hotellet før start (5). Olaf Tufte sier blant annet følgende, i avslutningsordet av min bok:

«I min første VM-finale var jeg så nervøs at jeg holdt på å ro feil vei da startskuddet gikk… Når den store dagen kommer, føler man seg sjelden bra. Man er gjerne så usikker og slapp at man må dra beina etter seg.»

Det er altså en myte at toppidrettsutøvere er fryktløse. Tilsvarende opplever de negative tanker. Den norske løperen Filip Ingebrigtsen sto for en minneverdig prestasjon under et kvalifiseringsheat i Friidretts-EM i 2018. Han falt, men klarte på mirakuløst vis å komme seg opp og løpe inn til en god nok tid til å kvalifisere seg for finalen. Etter løpet ville en journalist vite hva han tenkte mens han lå på bakken. Filip svarte, tilsynelatende ærlig: «Det her er akkurat det som ikke skal skje» (6).

Det er med andre ord ikke bare hvilke tanker og følelser som betyr noe for en idrettsutøver, kognitiv terapeut og folk flest. Det er også hvordan man forholder seg til dem. Man trenger ikke gi opp, selv om tankene er negative. Verdien av slik kunnskap blir spesielt stor og tydelig for en idrettsutøver.

Se til idretten

Jeg ønsker å oppmuntre flere med interesse for psykologi til å se til idretten for inspirasjonskilder og eksempler. Hvis vi ønsker et utstillingsvindu for psykologi, og eksempler på at man kan oppleve et rikt spekter av tanker og følelser og likevel klare seg bra, mener jeg at idrett er en fin ambassadør for vårt felt. Selv husker jeg hvor utviklende det var å lese caser, eksempelvis av Ingvar Wilhelmsen (7), under min studietid, og jeg skulle ofte ønske at lærebøker brukte flere eksempler for å illustrere sine konsepter. Derfor har jeg valgt å skrive en bok som ikke er blant de tyngste rent teoretisk, men som er mer kortfattet og praktisk anvendbar.