Modellen

Young  utformet en utviklingsmodell for personlighet og psykopatologi, hvor John Bowlbys tilknytningsteori spiller en sentral rolle (Young, Klosko & Weishaar, 2003). Han mener at maladaptive skjemaer gjenspeiler de udekkede, men viktige emosjonelle behovene til barnet, og at de representerer en tilpasning til negative erfaringer som familiekrangler/vold, avvisning, fiendtlige eller aggressive foreldre, mangel på kjærlighet og inadekvat foreldreomsorg eller støtte. Han henviser til forskning som har vist at omsorgspersonenes påvirkning er avgjørende for barnets emosjonelle utvikling, og at forstyrrelser kan føre til emosjonell dysregulering.

Med referanse til  Bowlby tenker man at barnets normalpsykologiske utvikling går fra tilknytning til autonomi til individuasjon. Young, Kloske & Weishaar (2003) beskriver fem universelle emosjonelle kjernebehov hos mennesket, som kan oppleves noe forskjellig fra individ til individ på grunn av forskjeller i temperament:

  1. Trygg og stabil tilknytning til andre (inkluderer trygghet, stabilitet, omsorg og aksept)
  2. Autonomi, kompetanse og identitetsfølelse
  3. Frihet til å uttrykke behov og følelser
  4. Spontanitet og lek
  5. Realistiske grenser og selvkontroll

Behovene er til stede fra tidlig barndom, og selv om de fleste av dem er livslange, er de sterkest i den tidlige fasen av livet. Dersom barnet erfarer tilstrekkelig og sunn behovsdekning, vil det utvikle adaptive skjemaer, mens det ved mangelfull eller skadelig behovsdekning, vil utvikle maladaptive skjemaer.

Skjemabegrepet – en definisjon

Skjemaer defineres av Young som dypt rotfestede og innarbeidede mønstre i personligheten. Disse består av tanker, minnebilder, følelser, kroppsfornemmelser og medfødte disposisjoner i forhold til en selv, andre og fremtiden (Young, Klosko & Weishaar 2003). De organiserer tanker og følelser og videreutvikles gjennom livet.

Utvikling av adaptive skjemaer

Adaptive skjemaer utvikles når barnet vokser opp i en familie og en sosiokulturell kontekst som reager godt på dets emosjonelle kjernebehov (Young, Klosko & Weishaar, 2003, Rafaeli, Bernstein & Young, 2011). Positive erfaringer i oppvekstmiljøet blir internalisert hos barnet og blir gjennomgående mønstre og temaer i dets personlighet. Slike skjemaer fremmer god mellommenneskelig fungering og dekker emosjonelle behov uten å påføre andre skade.

Utvikling av maladaptive skjemaer

Maladaptive skjemaer dannes når oppvekstmiljøet reagerer skadelig på barnets emosjonelle kjernebehov eller som en følge av traumatiske opplevelser (Young, Klosko & Weishaar, 2003, Rafaeli, Bernstein & Young, 2011). Selv om slike skjemaer kan være adaptive i tidlig barndom og bifalt av omgivelsene, antar man at de i betydelig grad forstyrrer normalutviklingen. Skjemaenes uhensiktsmessige karakter blir ofte mer synlig senere i livet når personen fortsetter å opprettholde dem i interaksjon med andre, selv om oppfatningene ikke lenger er riktige. Dette vil igjen medføre stadig nye negative erfaringer, noe som gjør at skjemaene blir enda mer utmattende og rigide. De vil således fortsette å ha ødeleggende konsekvenser og volde skade på grunnleggende behov og på sikt kunne medføre psykiske problemer.  I figuren nedenfor knyttes utviklingen av maladaptive skjemaer og psykopatologi til barnets temperament, omsorgspersonenes innflytelse, og traumatiske erfaringer. Figuren viser også den gjensidige interaksjonen mellom maladaptive skjemaer og maladapti mestringsstrategier. 

Figur 1: Utvikling av maladaptive skjemaer (Arntz & van Genderen, 2009, s. 11).

Young identifiserte 18 maladaptive skjemaer som klassifiseres i henhold til fem domener av udekkede kjernebehov som de er sterkt relatert til (Young, Klosko & Weishaar, 2003). Nedenfor beskrives de 18 maldadaptive skjemaene med de fem assosierte skjemadomenene «manglende tilknytning og avvisning», «svekket autonomi og yteevne», «svekkede grenser», «overdreven orientering mot andre» og «overdreven vaktsomhet og hemning» (Vreeswijk, Broerson & Nadort, 2015). Av de 18 skjemaene benevnes de ni første, som har oppstått grunnet skader i grunnleggende tilknytning, primærskjemaer, mens de ni neste, som har oppstått som en reaksjon på primærskjemaene, benevnes sekundærskjemaer. Sekundærskjemaene kan også sees som mestringsstrategier.

Maladaptive skjemaer inndelt i skjemadomener

Maladaptive mestringsstrategier

Begrepet «mestringsstrategi», som er nært relatert til det psykodynamiske begrepet forsvarsmekanismer, beskriver hvordan en person hanskes med sine skjemaer og hvordan de blir tydelige i vedkommendes interpersonlige mønstre (Arntz & Jacob, 2013). Mens bruk av slike strategier var barnets måte å tilpasse seg et skadelig miljø på og dermed var adaptive i oppveksten, blir de maladaptive senere i livet da de medfører at skjemaer opprettholdes og forsterkes selv om omstendighetene endres. I skjematerapi beskrives tre ulike kategorier av maladaptive mestringsstrategier, «overkompensasjon», «unnvikelse» og «overgivelse», som følger de biologiske prinsippene ved alarmberedskap, det vil si fight, flight og freeze (Gyllenhammar & Perris, 2016).

  1. Ved overkompensasjon kjemper personen mot skjemaet, det vil si at han/hun oppfører seg som om det motsatte var sant.
  2. Når en person bruker mestringsstrategien unnvikelse, blir sosiale situasjoner og/eller følelser satt til side ved sosial tilbaketrekning, rusmisbruk og annen unngåelsesatferd.
  3. Ved overgivelse opptrer personen i overensstemmelse med skjemaet. Han/hun aksepterer det som sant, og handler på måter som bekrefter skjemaet.

Videreutvikling av skjemamodellen

I 2003 videreutviklet Young modellen ved at den ble utvidet med en ekstra modell, modusmodellen, som var utformet i forhold til pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Young, Klosko & Weishaar, 2003). Denne utviklingen beskrives av Vreeswijk, Broerson & Nadort (2015) som avgjørende for skjematerapeuters arbeid, da den gir hjelp til å forstå de brå endringene i tanker, følelser og atferd som sees hos disse pasientene. Modusmodellen vil bli omtalt i neste utgave av tidsskriftet.