Et maladaptivt skjema består av brede og gjennomgripende mønstre av minner, emosjoner, kognisjoner og kroppslige opplevelser relatert til opplevelsen av seg selv i relasjon til andre og verden. De utvikles gjennom barndom og ungdom og repeteres videre gjennom voksenlivet og er tydelig dysfunksjonelle (Rafaeli, Bernstein, & Young, 2010).

Skjema modi

Forskjellige maladaptive skjema kan kartlegges gjennom selvutfyllingsskjema basert på organisering av skjema i en modell som består av 18 skjema med tilhørende retningslinjer for endringsrettede terapeutiske teknikker.  Men, fordi særlig personer diagnostisert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse viste seg å skåre høyt på de fleste av de maladaptive skjema, reformulerte J. Young sin modell til å forstå disse personene som å skifte mellom klynger av skjema og mestringsstrategier konseptualisert som modi.

Et modus trigges av emosjonelle hendelser og en person kan skifte hurtig mellom modi og slik forklares hvordan en person med personlighetsforstyrrelse kan fremvise brå endringer i tanker, følelser og atferd.

Skjema modi forstås som relativt uavhengige organiserte mønstre av tanker, følelser og atferd som underligger forskjellige bevissthets tilstander. De kan observeres direkte og måles fordi de representerer øyeblikk-til-øyeblikks emosjonelle og kognitive tilstander samt mestringsresponser som er aktive på et gitt tidspunkt. Et modus trigges av emosjonelle hendelser og en person kan skifte hurtig mellom modi og slik forklares hvordan en person med personlighetsforstyrrelse kan fremvise brå endringer i tanker, følelser og atferd.  De forskjellige modi er organisert i barnemodi, beskyttermodi, internaliserte foreldremodi og de helsefremmende modi; sunn voksen og glad barn.

Barnemodus representeres de umøtte grunnleggende behov som tilknytning og autonomi, samt tilhørende emosjonelle tilstander som for eksempel tristhet, sinne, skam og skyld.  Beskyttermodi representerer forsvarsmekanismer eller dysfunksjonelle regulerende strategier som fight, flight og freeze.  De internaliserte foreldremodus viser til lærte straffende, kritiske og krevende måter å relatere seg til seg selv som skaper uutholdelige negative reaksjoner i personen.  Adaptive og regulerende funksjoner kalles sunn voksen modus. Her inngår det å ivareta sine grunnleggende behov samtidig som voksenlivets funksjoner og oppgaver ivaretas. Det glade barnet representerer opplevelsen av å kjenne seg elsket, trygg, akseptert, forstått og spontan. Det gir også tilgang til å bli kjent med interesser og nysgjerrighet. Senere utvikling av den skjematerapeutiske modellen samt terapeutiske manual baserer seg nå primært på modustenking.

Den terapeutiske relasjonen

I skjematerapi vektlegges den terapeutiske relasjonen gjennom et fokus på det som kalles «avgrenset nyomsorg» og «empatisk konfrontasjon».  I avgrenset nyomsorg finner vi grunnholdningen i skjematerapi hvor terapeuten søker å respondere på pasientens grunnleggende behov gjennom sin relasjonelle holdning og spesifikke teknikker, selvfølgelig innen terapeutiske rammer.  Ved empatisk konfrontasjon tilnærmer terapeuten seg de maladaptive beskyttermodi med empati for deres utviklingsmessige nødvendighet samtidig som man konfronterer behovet for endring om personen skal kunne leve adaptivt.  I tillegg til kognitive og atferdsrettede teknikker, er opplevelsesbaserte teknikker sentrale. Visualisering og dialogarbeid benyttes i stor grad og inkorporerer terapeutens arbeid med avgrenset nyomsorg.

Forskning og skjematerapi

Forskningsmessig har skjematerapi blitt viet stor interesse siden begynnelsen av 2000-tallet. Både de grunnleggende teoretiske begrepene og effektene av klinisk behandling har blitt studert. Forskning viser at skjematerapi er meget godt egnet i forhold til behandling av personlighetsforstyrrelser generelt (Hoffart et al., 2002, Hahusseau & Pélissolo, 2006, Weertman & Arntz, 2007, Jacob & Arntz, 2013), og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse spesielt (Nordahl & Nysæter, 2005, Giesen-Bloo et al., 2006, Van Asselt et al., 2008, Nadort et al., 2009). Skjematerapi er videre en evidensbasert terapitilnærming i forhold til kompliserte psykiatriske tilstander som rusavhengighet (Ball & Young, 2000, Ball, 2007, Ball et al., 2011), spiseforstyrrelser (Ohanian, 2002, George et al., 2004, Simpson & Slowey, 2011), angstlidelser og depresjoner (Morrison, 2000, Young & Mattila, 2002, Gude & Hoffart, 2008). I tillegg er det blant annet forsket på effekten av gruppeskjematerapi (Farrell, Shaw & Webber, 2009, Simpson et al., 2010, Wetzelaer et al., 2014) og på validiteten av måleinstrumenter (Rijkeboer et al., 2005, Rijkeboer et al., 2011, Lobbestael et al., 2010, Reiss et al., 2012).

Utbredelse

Skjematerapi er svært utbredt i Nederland og Tyskland.  Det er også etablerte skjematerapimiljøer flere steder i Europa og i USA. I Norge har det i den senere tid vært en økende interesse for skjematerapi blant klinikere. Det finnes blant annet et sterkt fagmiljø ved Gruppeteamet, DPS Aust-Agder. Her anvender man skjematerapi i grupper. Videre er det de siste to – tre år blitt etablert gruppeskjematerapi i Tønsberg (DPS), Bærum DPS og på Kongsvinger.

Norsk Forum for Skjematerapi arrangerer kurs og veiledning i skjematerapi. Norsk Psykologforening godkjente nylig Norsk Forum for Skjematerapi som tilbyder av et spesialiseringsprogram for psykologer. Programmet er godkjent som fordypningsprogram i spesialiteten psykoterapi.