Forfatter
Pakkeforløp for psykisk helse og rus skal lanseres i september, og implementeres trinnvis fra høsten av. Målet er at pakkeforløpene skal bidra til bedre samhandling og mer likeverdig behandling i helsetjenestene. Et høringsutkast om behandling av psykiske lidelser hos voksne fikk kritikk for at arbeid (og skole) nesten ikke var nevnt. I utkastet til pakkeforløp ble arbeid bare nevnt under kartlegging før henvisning og i avsluttende samtale. Det kan bidra til at pakkeforløpet befester en sekvensiell tilnærming, der behandling gis først og så eventuell hjelp til jobbmestring eller retur til arbeid etter behandling. Det er grunn til å tro at dette er endret når pakkeforløpet lanseres. Da er forhåpentligvis arbeid inkludert som et viktig element i forløpet, både i første samtale, i utforming av behandlingsplanen og som et punkt å evaluere underveis.
Hvorfor er dette så viktig? Psykiske helseproblemer er en hovedårsak til sykdomsbyrden i samfunnet. I OECD-landene dreier 30–50 % av alle søknader om uføretrygd seg om psykiske lidelser, opp mot 70 % for de yngste aldersgruppene av arbeidsstyrken. Sykefravær og uførhet er en belastning for samfunnet og bedriftene, og for den enkelte og de nærmeste pårørende. Arbeid fremmer helse ved å gi rammer, menneskelig kontakt og mening til dagene. Langvarig sykefravær og uførhet kan motsatt bidra til å forverre psykiske plager.
Studier, noen av dem utført i norske forskningsmiljøer, har vist god effekt av et integrert tilbud for pasienter med psykiske lidelser, med en kombinasjon av behandling og jobbfokuserte tiltak med konkrete mål for endring knyttet til arbeid. Det legges vekt på bevisstgjøring av både ressurser og funksjonsproblemer, og arbeidsdeltakelsen økes gradvis og planmessig. For pasienter med en schizofrenidiagnose er det dokumentasjon for at hjelp til integrering i arbeidslivet gir større reduksjon i sykdomsbyrde og behandlingsbehov enn mer tradisjonell poliklinisk behandling.
Arbeid fremmer helse ved å gi rammer, menneskelig kontakt og mening til dagene.
Jobbfokusert psykologisk behandling for vanlige psykiske lidelser, som depresjon og angstlidelser, er i Norge og internasjonalt særlig blitt utviklet innenfor kognitiv atferdsterapi, men har relevans for alle former for behandling. Tilnærmingen bygger på følgende elementer:
• Behandling for personer med langvarig sykemelding bør ha en kombinasjon av tiltak for symptommestring og jobbmestring
• Langvarig sykemelding kan skape nye barrierer for å vende tilbake til arbeid
• Gradert sykemelding er vanligvis bedre enn full sykemelding
• Kommunikasjon med og støtte fra arbeidsplassen kan gi grunnlag for tilrettelegging
• Dersom pasienten er i ferd med å falle ut av arbeidslivet, er det avgjørende med et aktivt samarbeid med Nav
Et nyttig spørsmål du som behandler kan stille en sykemeldt pasient innledningsvis er: «Tror du at du har mulighet for å vende tilbake til jobben?». Dersom pasienten svarer at han eller hun ikke forventer at det vil skje, kan du utforske nærmere hva pasienten tenker her og hvilke erfaringer som ligger til grunn. Pasientens forventninger til muligheten for å returnere til arbeidslivet og tro på at han/hun kan mestre jobben er en viktig prediktor for faktisk retur ved vanlige psykiske lidelser.
Det kan virke som jobb må gjøres til et eksplisitt tema og integreres systematisk i behandling, for at en sykemeldt pasient ikke bare skal bli frisk, men også komme tilbake i jobb. Behandling av de psykiske plagene er ofte ikke tilstrekkelig. Årsaker til sykemelding kan dessuten ha arbeidsrelaterte årsaker slik som konflikter eller krenkelser på arbeidsplassen eller belastninger i kombinasjonen av arbeid og privatliv. Arbeid (og skole) er generelt en sentral del av livskvalitet og livsmestring og bør derfor ha en plass i behandlingsforløp ved psykiske lidelser.
