Atferd

Tanker og handling i litteraturen

Noen bøker legger vekt på ytre handling, andre er mer opptatt av dialog og personenes indre tanker og følelser. Det er mulig påsken er høysesong for krim. Når du leser dette, er høytiden overstått og vi har begynt på april. Det er knoppskyting over alt og kjærlighet i luften. Men pass på. Du må gjerne la deg forføre, men tenk deg om før du omsetter dine følelser til handling. Skal man tro Marcel Proust begjærer vi ikke et menneske for det det er, men for alle de vidunderlige og uoppnåelige egenskaper vi på avstand tillegger det. Jeg hører bifallet fra Søren Kierkegaard og Arthur Schopenhauer. Mulig det er denne innsikten som gjør hovedpersonen i Proust sin Veien til Swann i På sporet av den tapte tid, i stand til følgende refleksjon:

Nå hadde Swann alt nådd en alder hvor de fleste av ungdommens illusjoner er gått tapt og hvor man godt kan nøye seg med å være forelsket bare for å oppleve gleden ved å være det, uten å kreve noen gjengjeldelse for sine følelser … I denne alderen har man allerede flere ganger vært rammet av kjærligheten, den utvikler seg ikke lenger på egen hånd, i følge ukjente og skjebnesvangre lover, med vårt hjerte som passiv og forbløffet tilskuer. Vi kommer den i møte, vi fordreier den ved hjelp av erindringen, leder den ved antydninger. Når vi gjenkjenner et av dens symptomer, husker vi de andre og sørger for å fremkalle også dem. Fordi vi eier dens sang innskrevet i oss fra første til siste vers, trenger vi ikke at en kvinne uttaler de første ordene – de som er fylt av den beundring som skjønnhet vekker – for å finne fortsettelsen.

Tilsynelatende et godt eksempel på tankens kraft. Kunsten å balansere på stram line over et bunnløst juv synes oppnåelig etter at man har nådd en viss alder! Eller er den det? Jeg kjenner ikke alderen til Charles Swann når han trer inn i historien, men det blir tydelig at det er langt mellom teoretiske refleksjoner og virkelig liv.

Uansett er teksten et eksempel på hvordan man kan forsøke å temme følelser og forholde seg til dem med en viss stoisk ro. Et annet eksempel er å finne i Daniel Defoe sin roman Robinson Crusoe. Etter at Robinson er skyllet i land på en øde øy som eneste overlevende etter et skipsforlis, jobber han systematisk for at panikken og fortvilelsen ikke skal ta overhånd:

Jeg begynte å tenke alvorlig over de forholdene som jeg var henvist til, og jeg skrev en liste over alt jeg eide … for å oppta tankene og hindre dem i ustanselig å vende tilbake til min fortvilte situasjon. Etter hvert som fornuften begynte å bli herre over motløshet og fortvilelse, forsøkte jeg å sette fordelene opp mot ulempene, og jeg kom til at min skjebne kunne vært verre. Jeg stilte opp en slags konto over debet og kredit.

Vi får så en oversikt over Robinsons negative tanker og de positive tankene han prøvde å erstatte dem med:
Negativt: Jeg er blitt slynget opp på en øde øy og har ikke noe håp om å bli reddet.
Positivt: Men jeg er i live og druknet ikke, slik som alle mine kamerater.
Negativt: Jeg har nesten ikke klær.
Positivt: Men jeg lever i et varmt klima.
Negativt: Jeg er så å si uten forsvar mot mennesker eller dyr.
Positivt: Men jeg har ikke sett noe til farlige dyr. Annerledes var det på kysten av Afrika. Sett at jeg hadde forlist der!

Et tredje eksempel har jeg hentet fra den delvis biografiske The Master, skrevet av Colm Toibin, hvor forfatteren Henry James, bror til filosofen og psykologen William James, jobber med å holde humøret oppe:

In these days after his opening night and his return from Ireland he discovered that he could control the sadness which certain memories brought with them…He told himself that the memory would fade, and with that admonition he tried to put all thoughts of his failure out of his mind. Instead, he thought about money, going over amounts he had received and amounts due; he thought of travel, where he would go and when. He thought of work, ideas and characters, moments of clarity. He controlled these thoughts; he knew that they were like candles leading him through the dark. They could easily, if he did not concentrate, be snuffed out and he would again be pondering defeats and disappointments, which if not managed could lead to thoughts that left him desperate and afraid.

Det hadde vært spennende om tidsskriftets lesere kunne sende inn flere eksempler. Kanskje kan det bli til en ny spalte i tidsskriftet: Spor etter KAT i litteraturen. Den kan inneholde et tekstutdrag, kort noe om i hvilken sammenheng teksten opptrer og noe om hvordan den kan bidra til å belyse kognitiv atferdsterapi på godt eller ondt.

Nye bidrag

Har hyppighet eller frekvens av konsultasjoner noe å si for effekten av behandlingen ved kognitiv atferdsterapi ved depresjon? Et betimelig spørsmål, og Jan Ivar Røssberg og Jon Bjåstad Fauskanger prøver i artikkelen «Frekvensen av kognitiv atferdsterapi i behandlingen av depressive lidelser. Er hyppigere bedre?» å besvare spørsmålet.

Kognitive sidesprang handler denne gangen om hvordan vi kler oss, eller nærmere bestemt om hvordan klær påvirker oss selv og våre omgivelser – et lite påaktet tema ved anvendelse av kognitiv atferdsterapi. Det er overholde ikke omtalt under terapeutiske ferdigheter. Hvilken betydning kan det kan ha for relasjon og allianse? Sidespranget har fått tittelen Arbeidsklær.

Ine Jareid har i sitt Flaneri denne gangen intervjuet journalisten Tine Kirkensgaard Hansen om det å våge å jakte drømmen og det å våge å gi slipp på kontroll. Det skjer fra nyinnkjøpt sofa med varm te i koppen. Hansen kappet alt som svært ung fortøyningen og dro ut i verden uten fast plan, men med et sterkt ønske om å leve av å skrive. I dag er hun stasjonert i Paris, og jobber freelance for blant annet den danske avisen Politiken. På sporet av en drøm er tittelen på flaneriet denne gangen.

Annelise dro til Spania i påsken. Der satt hun tirsdag i påskeuken i silende regn og lurte på hva hun skulle skrive om i Lederen denne gangen – utmerket skrivevær med andre ord. Det endte opp med en lett blanding hvor utdanning, klima og kunstig intelligens kan være stikkord.

Vi er inne i et jubileumsår, og en måte tidsskriftet vil bidra til jubileet på er i hver av de fire utgivelsene i år å publisere en artikkel som tidligere har stått på trykk i tidsskriftets papirutgave. Første ute er Egil W. Martinsen som i Lederen har ordet fra mars 2005 skrev om sammenhengen mellom Hans Børli og kognitiv atferdsterapi.