Forfatter
Norsk Forening for Kognitiv Terapi har fått henvendelser fra medlemmer som har meldt bekymring omkring et sentralt spørsmål i psykoterapiveiledningen i utdanning av psykiatere. Styret deler denne bekymringen.
Bakgrunnen er at det har vært en diskusjon i Norsk Psykiatrisk Forening og i Legeforeningens psykoterapiutvalg, for å få aksept for det syn at fremtidens psykiatere bør ha kjennskap til, og kunne anvende behandlingsprinsipper for, minst to anerkjente psykoterapeutiske retninger. Det har også vært en diskusjon om temaet i Legetidsskriftet, og saken har vært tatt opp i årsmøtet i Norsk Psykiatrisk Forening.
Styret i Norsk Psykiatrisk Forening valgte å sette ned et utvalg ledet av prof. Erik Falkum. Medlemmene i utvalget var bredt orientert i terapifeltet. Den endelige rapporten fra utvalget pekte på nødvendigheten av et bredere kunnskapsgrunnlag i utdanningen gjennom obligatorisk å inkludere opplæring i to forskjellige psykoterapiformer (psykodynamisk og gruppepsykoterapi eller kognitiv adferdsterapi).
I de siste årene har Helsedirektoratet arbeidet med å revidere spesialistutdanningen av leger i Norge. Utdanningen av psykiatere får forskriftsfestede læringsmål. Læringsmålet knyttet til psykoterapiveiledning lyder:
VOP-021: «Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser.»
Helseforetakene skal nå ta stilling til hvilke såkalte læringsaktiviteter som skal legge til rette for at deres leger i utdanningsstilling skal nå læringsmålene. Arbeidet med å harmonisere disse innspillene fra Helseforetakene er lagt til de regionale helseforetakene, med støtte av Spesialistkomiteen i psykiatri.
Mot dette historiske bakteppet finner styret i NFKT det utilbørlig at beslutningsprosessen nå plutselig synes å ha skiftet retning. Spesialistkomiteen har, ved leder Morten Selle, etter det vi har fått informasjon, om nylig fremmet en helt ny fortolkning av læringsmålet og formidlet denne fortolkningen til de regionale helseforetakene. Fortolkningen innebærer at all psykoterapiveiledning fortsatt skal kunne gis som psykodynamisk veiledning, alle tre årene (105 timer). Kunnskap om en annen terapiform tenkes dekket gjennom et to dagers kurs.
En fortolkning av læringsmålet VOP-021 som innebærer at timene fortsatt kan gis som psykodynamisk veiledning alene, fremstår som et brudd med intensjon i loven, gitt ved forskrift. En slik fortolkning er heller ikke i tråd med Falkum-utvalgets anbefaling eller diskusjonen i Psykoterapiutvalget, og den foregriper en eventuell anbefaling fra Psykoterapiutvalget. Dersom gruppepsykoterapi eller kognitiv adferdsterapi virkelig tenkes dekket med todagers obligatoriske emnekurs, er det dessuten en nedvurdering av to fullverdige terapiformer.
Styret ber Spesialitetskomiteen i psykiatri gå offentlig ut med et begrunnet syn på denne saken og bidra til en faglig debatt. Om det ikke skjer, kan det fremstå som om enkeltpersoner i sentrale posisjoner fremmer egne interesser i en viktig sak for norsk psykiatri.
Læringsaktivitetene fastsettes disse dager. Det vil være alvorlig og beklagelig dersom det ikke blir obligatorisk for fremtidens psykiatere å ha opplæring i minst to anerkjente psykoterapiformer i tråd med empiri, retningslinjer og forskrifter fra Helsedirektoratet. Pasientene bør i kontakt med legen kunne få informasjon og valg, enten dette gjelder medikament eller psykoterapi.
Styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi
