Forfatter
Ikke alle reiser blir som forventet. Ja, faktisk de færreste av dem ifølge Jean des Esseintes, siste ledd i en gammel adelsfamilie, tidligere selvbevisst og eksentrisk dandy og hovedpersonen i J.- K. Huysmans roman A`Rebours, norsk tittel Mot strømmen. Han føler seg totalt overlegen på områder som kunst, religion, litteratur, smak og seksualitet. Problemet er bare at han ikke synes det er mer å hente og bestemmer seg for å realisere sin idealtilværelse isolert i en herskaplig bolig langt fra alt og alle.
Reisetrangen kan jo komme over noen og enhver. Etter å ha tilbrakt lange tider henslengt på en sofa i sitt arbeidsværelse i selskap med klassisk litteratur og bistre tanker om menneskehetens natur får des Esseintes likevel, etter å ha lest Charles Dickens, en plutselig trang til å reise til London. Etter å ha pakket og for første gang på lenge forlatt sin residens i utkanten av Paris går han til innkjøp av en reisehåndbok for London hos Galignanis, en engelsk bokhandel i Rue de Rivoli. Da det ennå er litt tid til avreise, setter han seg ned på en vinstue med utpreget engelsk klientell for å fordrive ventetiden der. Her forlystes han av bokens beskrivelser av diverse severdigheter, samt personene han ser rundt seg; dette i en slik grad at da det nærmer seg avreise kjenner han seg utmattet og konkluderer dessuten med at en faktisk reise ikke vil kunne leve opp til det han nettopp har opplevd sittende ved kafebordet. Han drar derfor hjem igjen til sin residens.
Dekadanse
Romanen skal ha vært utropt til de dekadentes bibel av Oscar Wild, og uttrykket «svart humor» skal stamme herfra. Etter å ha lest boken Dekadanse av Per Buvik er jeg litt usikker på hvilken betydning man egentlig skal legge i ordet. I Norsk etymologisk ordbok står dekadanse oppført under litteratur, scenekunst og film, og brukes særlig om kulturelt forfall og oppløsning på grunn av overdreven forfinelse, samt om en kunstnerisk og kulturell retning sent på 1800 tallet som var gjennomsyret av ideen om at kunst og samfunn ugjenkallelig var i forfall. Her hadde Huysmans og boken Mot Strømmen en en sentral rolle.
For meg ligger gleden like mye i det å kunne trekke seg tilbake, noe som jo forutsetter at man i første omgang er til stede.
Denne bevegelsen, som besto av relativt få personer, hadde likevel en relativt stor innflytelse på sin samtid. Så stor at den franske legen Bénédict-August Morel brukte begreper degenerert om disse personene, et eksempel på psykiatriens forsøk på å stemple retningen som noe sykt og definere den som umoralsk. Altså et avvik fra det sunne og normale. Men vi lar det ligge. Det er Jean des Esseintes isolasjon og reisen som ikke ble noe av som er temaet her.
Mens des Esseintes sin isolasjon var selvvalgt må min etter hvert sies å være svært påtvunget. Jeg trives i mitt eget selskap, men også å oppsøke andre mennesker og andre steder når jeg måtte ønske det. For meg ligger gleden like mye i det å kunne trekke seg tilbake, noe som jo forutsetter at man i første omgang er til stede. Nå er jeg på ett vis ingen av delene, bare isolert.
Det var med dette som utgangspunkt jeg kom til å tenke på hvem som hadde reist uten å gjøre det i virkeligheten og som førte meg til Jean des Esseintes virtuelle Londontur i romanen Mot Strømmen. Joda, jeg har tilgang til internett, kan se filmer og oppsøke steder på nettet, men det blir jo ikke det samme. Jeg vil reise analogt, rent fysisk. des Esseintes forlot tross alt boligen for å dra inn til Paris selv om han returnerte derfra uten å ha fullført sin planlagte tur til London. Et Paris som i skrivende stund er helt lukket ned.
Finnes det andre eksempler i litteraturen på hvordan mestre en isolert tilværelse eller gjennomføre reiser innenfor små områder? Joda, noen dagers jakt i bokhyllene ga resultater samtidig som det fikk meg til å glemme den litt traurige hverdagen for en stund.
På et lite loft
En gentleman i Moskva er tittelen på en roman av Amor Towles. Den handler om grev Alexander Rostov som 21. juni 1922 i Russland av et bolsjevikisk tribunal blir dømt til husarrest på livstid på Hotel Metropol, et av byens flotteste hoteller. Her, på et lite loftsrom, må han tilbringe de neste tiårene. Romanen kan få leseren til å tenke på Robinson Crusoe og hans isolerte liv på en øy etter et havari, men i det lille loftsrommet på Hotel Metropol er rammene selvsagt noe annerledes. Grev Rostov kan fritt ferdes rundt på selve hotellet og nyte sine måltider der. Han treffer også sin Fredag i form av lille Nina som han av en venninne blir bedt om å passe og være en slags verge for, et forhold som utvikler seg til et nært vennskap etter som den lille, men svært så veslevoksne, piken vokser opp. Det spises mye god mat og drikkes mye god vin i romanen, og for den som leter etter råd for hvordan innrede et lite loftsrom er det flere nyttige tips å hente. Boken kan anbefales på det sterkeste! Den ideelle selvhjelpsbok for den som er så uheldig å måtte tilbringe 10 dager i karantenehotel eller komme seg gjennom påsken uten annet selskap enn en Kvikklunsj og en appelsin.
Fra rom til rom
En slektning av Tante Augusta
Man kan reise i fantasien eller gjøre det beste ut av tilværelsen der man er nødt til å oppholde seg. Men hva med den fysiske reisen, det å faktisk oppleve noe nytt selv om mulighetene er begrenset? Det finnes andre muligheter også. I romanen Tante Augusta av Graham Greene er bokens jeg-forteller på en reise med sin eksentriske tante. Et sted i boken forteller tante Augusta om hans onkel Jo som for å få livet til å vare lenger hadde bestemt seg for å reise jorden rundt. Uheldigvis ble han allerede ved reisens start båret av toget i Venezia, på en båre, etter et slag. På grunn av helsen lot den planlagte reisen seg ikke gjennomføre, men onkel Jo vet råd. Etter en del leting får han ved hjelp av tante Augusta anskaffet seg et noe forfallent castello eller pallazo med 52 værelser slik at han kunne reise fra rom til rom:
«Jo ble henrykt da jeg fortalte ham det. Et rom for hver uke i året sa han. Jeg måtte sette inn en seng i hvert værelse og til og med på badet og kjøkkenet. På toalettet var det ikke plass til en seng, men jeg kjøpte en meget komfortabel stol med fotskammel, og tenkte vi kunne gjemme det rommet til sist – jeg trodde jo ikke at Jo skulle leve så lenge at han nådde dit. Han hadde en sykepleierske som skulle følge ham fra rom til rom, slik at hun hele tiden var en uke bak ham. Jeg var engstelig for at han ville forlange en ny pleierske for hver gang han byttet værelse, men han likte henne så godt at han gjerne ville beholde henne som reisefølge.»
Jo startet i kjelleren og arbeidet seg oppover i huset. Med seg på reisen hadde han tingene sine i en gammel koffert som blir pakket på slutten av hver uke. Han blir til slutt funnet i en elendig forfatning krypende i en korridor slepende på den store kofferten:
«Han døde i korridoren?» spurte jeg.
«Han døde på reise.» sa min tante irettesettende. «Som han selv ønsket.»
Rundt omkring
Men man kan klare seg med færre rom. Franskmannen Xavier de Maistre foretok våren 1790 en reise i sitt eget soverom og ga etter dette ut reiseboken Voyage autour de ma chambre eller Reise rundt i mitt værelse som den vel ville hett på norsk. De Maistre bodde trangt øverst i en leiegård i Torino. Noen år senere gjentok han bedriften, denne gangen om natten. Også denne reisen ble utgitt i bokform med den vakre tittelen Expédition nocturne autor de ma chambre, en tittel som på norsk vel ville være Nattlig ekspedisjon rundt i mitt værelse. Tittelen på oppfølgeren lyder nesten enda bedre på engelsk i en samleutgave hvor også den første boken er med : A Nocturnal Expedition In The Same Regions. Det må være det som kalles engelsk vidd.
Den ultimate reise
Når vi først har havnet i Torino rett før påske skjønner den oppvakte leser sikkert hvor det bærer. Første påskedag skal det i følge de troende ha blitt foretatt en reise opp fra dødsriket. Den døde ble før oppstandelsen svøpt i et likklede og plassert i en hule. Noen vil kanskje se en tidlig forløper til venterommet her. Reiseantrekket, også kjent som Likklede i Torino, bærer navnet fordi det befinner seg i domkirken der. Det er vevd av lin og har etter noens mening avtrykket fra en korsfestet mann. Denne mannen skal ifølge sagnet ha vært Jesus. Påsken 2020 ble det i forbindelse med utbruddet av pandemien avholdt en spesiell visning av kledet. Denne ble strømmet direkte på nettet. I år gjentas visningen, denne gangen påskeaften, lørdag 3. april klokken 17.00. «Let på nettet, så skal I finne,» for å omskrive Matteus.
Det finnes et utall religioner i verden. Kristendommen er visst nok den største. Det er med andre ord noe med implementeringen her som har fungert. Om det er trusler, makt og fagre løfter kombinert med en svært fantasifull historie som er suksessfaktorene vet jeg ikke. Jomfrufødsel og oppstandelse fra de døde er i alle fall sentrale elementer. Det handler kanskje også om mange menneskers trang til noe å tro på utover seg selv. Jeg nevner det her siden mange av bidragene i tidsskriftet denne gangen handler om implementering. Det kan være nyttig å se til de som har lykkes, selv om metodene kan være noe tvilsomme.
Litteratur
Alain de Botton. Kunsten å reise. Cappelen Damm, 2008
Dekadanse. Per Buvik, Pax forlag A/S 2001.
Tante Augusta.Graham Greene, J. W. Cappelens forlag, 1970. Den norske bokklubben, 1977.
En gentleman i Moskva. Amor Towles, Forlaget Press, 2019.
Mot strømmen. Joris-Karl Huysmans, Bokvennen klassikere, 2017.
Kunsten å reise. Alain de Botton, Cappelen Damm, 2008.
Voyage autour de ma chambre, Xavier de Maistre, publisert 1794. Engelsk utgave: A Journey Around My Room, Alma Classics 2013.
Expédition nocturne autor de ma chambre, Xavier de Maistre, publisert 1825. Engelsk utgave: A Journey Round My Room: Followed By A Nocturnal Expedition In The Same Regions, Hardpress 2018.
