Blå

Fargen blå

Jeg har et spesielt forhold til fargen blå. Som konfirmant fikk jeg kranglet meg til en blå kordfløyeldress. Mine første år som vindrikker var preget av tyske hvitviner, og jeg lesket meg mye på Liebfraumilch sin Blue Non. Som student i Bergen bodde jeg en vår på fjellet Blåmanen. Jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har lyttet til Leonard Cohens “Famous Blue Raincoat” eller Paul Simons How The Heart Approaches What It Yearns med åpningsstrofen «In the blue light, of the belvedere Motel.” Som mange andre har jeg pleiet omgang med Kunnskapsforlagets blå ordbøker, og den blå timen har jeg alltid hatt et godt forhold til.

Litt fargepsykologi

Fargepsykologi er et interessant tema selv, om fagfeltet fremstår som noe spekulativt. Mange har vært opptatt av hvordan farger påvirker oss, som Carl Gustav Jung og Johann Wolfgang von Goethe for å nevne et par. Kognitive terapeuter er kanskje ikke så opptatt av farger, de har i alle fall ingen særlig plass innenfor terminologien om vi da ser bort fra rødtanker, grønntanker samt svart og hvitt.

Desemberutgaven var blå, det er derfor tekstutdragene i artiklene som er lagt ut nå har denne fargen.

Jeg har lest meg til at deprimerte personer  bruker mindre farger når de blir bedt om å male et bilde. Ifølge psykoanalytiske teorier på 1970 tallet er det enkelte erfaringer og følelser som ikke lar seg beskrive ved hjelp av ord, man må ty til bilder og farger. På engelsk  kan ordet «Blue» som kjent bety både en farge og en sinnstilstand. Også på norsk kan fargen blå brukes til å antyde en følelse, som i ordet blåmandag eller i den vakre boktittelen Musikk fra en blå brønn.

Et lite mysterium

“It´s four in the morning, the end of December. I am writing you now just to see if your´re better.” er første strofe i sangen Famous Blue Raincoat. Slutten på desember er det vitterlig, og har du litt tid til overs denne romjulen kan jeg anbefale sangen. Teksten er et lite mysterium i seg selv. Hvem skriver han til fra sitt kalde hotellrom? Hvem synger han om? Hvilken relasjon har personene i teksten seg imellom?

Nye bidrag

Denne gangen har Leni Huus Hovden bidratt med artikkelen Bruk av motiverende intervju og kognitiv terapi ved komplekse lidelser. Her ser hun nærmere på behandling av komorbide tilstander innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming. Ine Jareid har en ny rapport fra Paris i sin spalte Flanerier. Den handler om det sanselige, franske juletradisjoner og det som befinner seg bak ordene. I reportasjen fra Veiledersamling og Inspirasjonskonferansen 2021 kan du lese litt om hva som sto på agendaen der. Du finner også Minneord over Aaron T. Beck. Han døde som sikkert mange vet 1. november, 100 år gammel. Kognitive sidesprang har fått tittelen Regn, og prøver å se litt nærmere på hvordan samspillet mellom regn og følelser er skildret i poesien. Temaet er ikke helt tilfeldig, vår tidligere leder Egil W. Martinsen er glad i poesi og Kognitive sidesprang denne gangen er en liten hilsen til ham.   Annelise Fredriksen skriver i årets siste leder om ulike inntrykk fra året som har vært.

Til dere andre: kast dere over tastaturet! Jeg vet mange har stoff å bidra med som er av interesse for fagfolk både i og utenfor foreningen.

En stor takk til alle som har bidratt med stoff til tidsskriftet dette året. Jeg vet det kan være vanskelig å få tid til skriving i en hektisk hverdag. Til dere andre: kast dere over tastaturet. Jeg vet mange har stoff å bidra med som er av interesse for fagfolk både i og utenfor foreningen. Godt nytt år til dere alle!