Elements of Psychology
Det er noen år siden jeg tok grunnfag i psykologi ved Universitetet i Bergen. En av de bøkene jeg husker godt fra den gang er Elements of Psychology, skrevet og redigert av David Krech, Richard S. Crutchfield og Norman Livson. Mitt eksemplar var tredjeutgaven fra 1974. Jeg husker den som et skattekammer av en bok, fylt med psykologisk kunnskap fremstilt på en visuelt tiltalende måte, illustrert med fotografier og tegninger, flerfargede bokstaver, tekstbokser og oppsummeringer – og duften, ikke å forglemme duften av den store verden, duften av et fag. Boken var innbundet med et fargerikt og kaleidoskopisk omslag, identisk forside og bakside, tung å holde med sine 874 sider før stikkordslisten. Jeg har aldri glemt den boken. Under rydding av bokkasser i skrivestuen ved Vesterhavet for en tid siden fant jeg den igjen. Nå har den fått sin fortjente plass i bokhyllen ved siden av Sigmund Freud. Hans liv i billeder og tekster, en dansk oversettelse av Ernst Freud, Lucie Freud og Ilse Grubrich-Simitis sin tyske utgave.
Intet om kognitiv atferdsterapi
Det hender jeg tar frem Elements of Psychology for å bla i den. Litt nostalgi er det nok når jeg slår opp på tilfeldige steder og med nysgjerrighet legger merke til mine sirlige understrekninger, tydeligvis gjort med linjal, og oversettelser av enkelte ord skrevet med blyant. Men det slo meg at jeg ikke hadde lest noe om kognitiv atferdsterapi der. Jeg tok den frem og begynte å bla, uten resultater. I stikkordslisten var det intet å finne verken på Rational Emotiv Behavior Therapy eller Cognitive Behaviour Therapy. Noen Albert Ellis eller Aaron Beck var heller ikke å finne. Det fikk meg til å reflektere over at jeg startet min utdannelse som psykolog på et tidspunkt hvor kognitiv terapi ikke var omtalt som behandlingsform i en av de mest sentrale lærebøkene. Noe har skjedd de siste drøye førti årene.
Nå er ikke Elements of Psychology først og fremst en bok om psykoterapi – dens hovedtema er faget psykologi i bred forstand – men likevel. Klientsentret terapi, psykodynamisk terapi, interpersonlig terapi, gestaltterapi, atferdsterapi og mange flere terapiformer er nevnt. Men ikke kognitiv atferdsterapi. Beck hadde tross alt publisert flere bøker før 1974, dels inspirert av Albert Ellis som introduserte sin Rational Emotive Behavior Therapy så tidlig som på midten av femtitallet.
Det dette først og fremst fikk meg til å tenke på er hvilken enorm utbredelse kognitiv terapi har fått siden jeg tok min utdannelse. Hva skyldes den? Økende skepsis til tradisjonell psykodynamisk teori kan kanskje forklare noe, en modell i tråd med vestlig rasjonell tenkning kan ha spilt inn, og etter hvert viljen til å evaluere effekt av behandling. At den er tilpasset en tradisjonell medisinsk modell har nok også gjort den mer salgbar innen visse kretser.
Men manualbasert kognitiv terapi er i seg selv kanskje ikke det mest spennende om en skal lytte til enkelte behandlere. I boken Tvil og tvang mer enn antyder forfatter og psykiater Marianne Mjaaland, som selv har utdanning i kognitiv terapi, at noe slikt kan være tilfelle: ”Kognitiv teori er omtrent like knusktørt som en lærebok i kirurgi. Jeg vil heller ha underbevisstheten og forsvarmekanismene, Ødipus og Elektra , libido og Tanatos, penismisunnelse og dramet om id, ego og superego….”
Merkevarebygging
Når jeg blar i billedboken om Sigmund Freud forstår jeg hva hun mener. Et foto fra et arbeidsrom hvor bokhyllene blant annet er fylt av bøker om gamle myter og egyptisk historie, greske, romerske og egyptiske antikviteter, tarrokort og mye annet spennende vil nok virke mer pirrende på mange enn bunker med registreringsskjemaer og manualer. Innpakning selger. Utforming selger. Dersom det som skal formidles ikke fremstår som tiltalende og spennende kan det fort være at det taper terreng selv om innholdet er bra nok.
Et annet sted i bokhyllen min står boken Penguin by Design. A Cover Story 1935 – 2005. En flott bok som tar for seg design på de kjente Penguin bøkene. Den kjente forfatteren Graham Greene sine bøker kom også ut på Penguin. ”The end of the Affair” kom ut med forsideillustrasjon i 1971, og ”Our Man in Havana” i 1968. Da disse skulle utgis på nytt i 1973 ville ikke Greene ha noen illustrasjon på forsiden. Han mente de ville selge på navnet. Salget falt dramatisk, og da de ble utgitt på nytt i 1975 var illustrasjonene igjen på plass, denne gangen enda større enn i den første utgaven. Design selger, og merkevarebygging handler om langt mer enn innholdet i det vi vil formidle. Måten vi formidler det på er også viktig. Kanskje vil utforming og presentasjon av kognitiv atferdsterapi, spille en større rolle i fremtiden nå når den ikke lenger har samme nyhetens interesse.
