Forfatter
Svend Brinkmann er en dansk psykolog og sakprosaforfatter. Han er professor i allmenpsykologi og kvalitative metoder ved Det Humanistiske Fakultet på Aalborg Universitet. Han kom i 2014 ut med boken Stå fast og har i sitt hjemland nærmest blitt en guru innenfor sitt eget fag både som forfatter og med sitt eget ukentlige radioprogram Brinkmanns briks. Han har også vært tydelig på at han finner mye godt å hente i de stoiske idealer. Som kjent er det nettopp i bidragene til de stoiske filosofene Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius den kognitive atferdsterapien har sine røtter.
Brinkmann er nok av de fleste oppfattet som en motpol til ukritisk selvutviklingslitteratur og Stå fast var da også et oppgjør med tidens utviklingstrang. Boken ble etterfulgt av Ståsteder (2016) som var en kritikk mot tidens nyttetenkning. Siden har det blitt flere bokutgivelser, den siste i rekken er Tænk (2022). Flere av bøkene er også oversatt til norsk. Mens hans tidligere bøker stort sett har vært møtt med positive anmeldelse har den siste ført til en nokså livlig debatt i Danmark.
Debatten ble dratt i gang av Politikens bokanmelder Matthias Dressler-Bredsdorff som også har fremført den i et lengre intervju i den danske avisen Kristeligt Dagblad og i debattprogrammet Deadline på dansk fjernsyn. Dette førte til at Brinkmann gikk ut og svarte på bokanmeldelsen og kritikken. Så var debatten om blant annet nytten av de stoiske idealer i gang. Flere har kastet seg på, og jeg må innrømme at jeg sliter litt med å forstå enkelte av standpunktene. Jeg skal likevel gjøre et forsøk på å gi en kort beskrivelse av hva det hele handler om.
Kort sagt synes han å mene at Brinkmann individualiserer problemene og tyr til foreldede løsninger som bygger på stoisismens idealer.
Dressler-Bredsdorffs kritikk kan sammenfattes slik: Han synes enig med Brinkmann i analysen av tingenes tilstand, nemlig at stadig flere sliter med angst, depresjon og stress på tross av at vi lever i det mange vil kalle det terapeutiske samfunn. Men der tar det slutt. For mens Brinkmann i følge Dressler-Bredsdorff ser etter løsninger i individet må man lete etter løsninger i samfunnet. Kort sagt synes han å mene at Brinkmann individualiserer problemene og tyr til foreldede løsninger som bygger på stoisismens idealer. Han peker på at tenkning ikke utelukkende skjer på et individuelt nivå, men er en utveksling mellom individet og verden. Videre hevder han at et hvert menneske er skapt av sine relasjoner til omverdenen og at det er ved å endre omverdenen man endrer seg selv. Dette mener Dressler-Bredsdorff selvhjelpslitteraturen er blind for. Brinkmanns svar på dette er å hevde at Dressler-Bredsdorff ikke kan ha lest bøkene hans:
«Jeg har selvfølgelig før prøvet at få en dårlig anmeldelse, og jeg er kun taknemmelig for, at nogen vil gå i clinch med mine tanker, men det er netop det, Dressler-Bredsdorff undlader at gøre. Jeg ved ikke hvorfor, men han har tydeligvis opfundet sin helt egen version af, hvad jeg mener, der på surrealistisk vis står i direkte modsætning til, hvad jeg faktisk skriver. Det har han skrevet i sin lange anmeldelse i Politiken, det sagde han i Deadline, og nu siger han det i Kristeligt Dagblad. Jeg kender ikke Dressler-Bredsdorff eller hans bevæggrunde, men det virker som et forsøg på en slags personlig vendetta.»
Foto: A. Repål
Han mener således at kritikken er helt forfeilet. Brinkmann har da også selv i flere av sine bøker pekt på samspillet mellom individet og samfunnet. I september utgaven i år av bladet Euroman er Brinkmann hovedoppslag og gir sin vurdering av ulike problemstillinger knyttet til vår samtid. I et brett anlagt intervju sier han blant annet at: «Jeg tror at psykiske lidelser ofte kan forklares, ikke ut fra hva som foregår inne i mennesket, men de vilkår mennesket lever under.» Spørsmålet blir vel da hva som er løsningen.
I en utsendelse av debattprogrammet Deadline, som dessverre ikke lenger er tilgjengelig, sier Dressler-Bredsdorff seg enig i Brinkmanns analyse av at det er noe galt med vår samtid, men stiller seg dypt kritisk til at løsningen ligger i de stoiske idealer. Det er i beste fall symptombehandling. Han synes å mene at de stoiske idealer er forbeholdt den rike middelklasse og ikke er noen løsning for den som mangler til salt på maten eller i møte med en verden som er i ferd med å forvitre.
Hva er så Dressler-Bredsdorffs løsning på de utfordringer verden står i. Han trekker i fjernsynsdebatten frem navn som Karl Marx, Simone de Beauvoir og Michel Foucault om jeg erindrer rett. Det gjør meg ikke nødvendigvis beroliget med hensyn til å finne en løsning. Jeg foretrekker nok en stoisk holdning fremfor panikk og inntil jeg får en grundigere beskrivelse av hva en alternativ løsning skulle være, og da en som ikke vil være fundamentalistisk i sin form, faller jeg ned på Brinkmanns side i denne debatten. At fokus på enkeltindividet kan virke nokså navlebeskuende i en verden med krig, pandemi og naturkatastrofer det forstår jeg. Men jeg har aldri vært av den oppfatning at psykologien skal kunne redde menneskeheten. Det kan du lese mer om i denne utgaven av Kognitive sidesprang.
Kilder
Deadline, Dansk TV.
Sørensen, Marta. Stå baglæns, Weekendavisen 15.09. 2022
Svend Brinkmann: Euroman. 01.09. 2022
Svend Brinkmann. Debatt, Kristelig Dagblad 05.09. 2022
Matthias Dressler-Bredsdorff. Intervju, Kristeligt Dagblad 02.09.2022
Matthias Dressler-Bredsdorff. Bokanmeldelse, Politiken 25. august 2022.
