Den 4. og 5. november i 2004 hadde Norsk Forening for Kognitiv Terapi invitert til jubileumsseminar i forbindelse med at foreningen fylte 10 år. Der var det blant mye annet lagt opp til gruppearbeid, hvor en av oppgavene var å se for seg hvilken status kognitiv terapi ville ha ti år frem i tiden. Den skulle besvares i form av et avisoppslag. Ett av oppslagene lød: «Norsk kognitiv terapeut får nobelprisen i litteratur.» Det har snart gått tyve år siden den gang, og enda har ingen kognitiv terapeut mottatt prisen. Men i år gikk nobelprisen i litteratur i det minste til en norske forfatter! Nå er Jon Fosse langt fra noen kognitiv terapeut, men da han i 1979 flyttet til Bergen for å studere var han inne på tanken om å utdanne seg til psykiater. Det ble med tanken, noe vi kanskje skal være glade for.
Litterær selvhjelp?
I nobelforedraget fikk vi dog et eksempel på hjelp til selvhjelp. Jon Fossa fortalte at han som ung var livende redd for å snakke i forsamlinger. Det var så ille at han rømte fra klasserommet. Denne redselen for høytlesing, og generelt ubehag ved å være i sosiale situasjoner, skulle følge ham i flere år. «Det var på ein måte som om redsla tok språket frå meg, og at eg så å seia måtte ta det tilbake. Og skulle eg klara det kunne eg ikkje gjera det det på andres vilkår, men på mine eigne.»
Så han begynte å skrive egne tekster, små dikt og små fortellinger: «Og eg opplevde at å gjera det gav meg tryggleik, gav meg det motsatte av redsle. Eg fann liksom ein stad inne i meg, og frå denne staden kunne eg skriva det som var berre mitt.» Det har han holdt på med i snart 50 år.
Selv mener han det er skrivingen som har hjulpet ham.
På slutten av nobelforedraget forteller Fosse at noe av det som rørte ham mest ved meldinger han fikk etter at det ble kjent at han hadde blitt tildelt prisen var fra «dei som med reine ord skreiv at diktinga mi rett og slett hadde redda livet deira. Eg har for så vidt alltid visst at dikting kan redda liv, kanskje har den til og med redda mitt eige. Og om mi dikting også kan hjelpa til med å redda andres liv, ja så kan ingenting gleda meg meir enn det.»
I mange år var alkoholen en god venn i sosiale situasjoner. Fosse sier han har mye å takke den for, men da det tok overhånd for en del år siden bestemte hans seg for å klare seg uten. Så da han holdt sitt nobelforedrag var det uten støtte i alkohol. Den Jon Fosse som i ung alder flyktet fra situasjoner hvor han skulle lese høyt fremfor andre satt torsdag 7. desember klokken 17.00 i Børshuset i Stockholm og holdt et foredrag en hel verden kunne være vitne til. Selv mener han det er skrivingen som har hjulpet ham.
Foto: A. Repål
Ord som når frem
Tenk det! Jon Fosse sine tekster som selvhjelpslitteratur, og mannen selv et levende bevis på at det skrevne ord kan være lindrende, både for leseren og skriveren. Jon Fosse må kunne sies å være en relativt smal forfatter og dramatiker, med en helt særegen stil. Likevel har han nådd ut til mange, på tvers av språk og kultur. Jeg tror god litteratur kan påvirker oss like mye som den så kalte virkelige verden. Det samme gjelder myter og fiktive personer. Dette i kontrast til at en svært liten andel av helseforskning som publiseres leses eller har noen innvirkning på helse og velferd. Det er sikkert mange årsaker til det, kanskje også måten slikt stoff formidles på. Dersom et fag, som hevder å kjenne til menneskets mysterier, ikke er i stand til å formidle denne kunnskapen på en måte som når inn til de samme menneskene, har det en utfordring.
Tenk det! Jon Fosse sine tekster som selvhjelpslitteratur!
Under Schizofrenidagene i Stavanger i år holdt psykolog og phd i økonomi Per Espen Stoknes et foredrag hvor han blant annet snakket om at det ikke nytter å skremme med verdens undergang om du vil påvirke folks holdninger og atferd i forhold til miljøkrisen. Du når ikke frem med saklig kunnskap. Hvordan gjør man det da? Vel, ifølge et eksperiment utført av Lee, Wong og Cheng som ble publisert i Cognitive Psychology i 2023 er det mulig, om man tar utgangspunkt i hva man vet om kognisjon. For den som er interessert i endringsfokuserte samtaler kan det være noe å hente her. Interesserte kan ta en titt på artikkelen som har tittelen Promoting climate actions: A cognitive-constraints approach.
Et fenomenologisk perspektiv
Når jeg leser Jon Fosse, leser jeg om ritualer, ufullkommenhet, normal galskap og det edle vemodet som ligger i melankolien. I Melancholia I og II skriver han seg inn i hodet til maleren Lars Hertervig. Han har et fenomenologisk perspektiv, et forsøk på å beskrive noe ut fra hvordan det ser ut innenfra. Dette i kontrast til den medisinske modellen som i stor grad vektlegger hvordan et fenomen ser ut fra betrakterens synspunkt. Man jakter symptomene mer enn hvordan de oppleves. Hadde Fosse fulgt sin innskytelse om å bli en del av psykiatrien ville han langt på veg måtte bli en betrakter. Og han hadde neppe fått tildelt Nobelprisen i litteratur. En god kognitiv tilnærming har et fenomenologisk perspektiv. Den jakter pasientens egne betraktninger og oppfatninger. Så kanskje har vi noe til felles med nobelprisvinneren der?
Et nytt språk
Det er ikke bare Jon Fosse som er opptatt av det lindrende, og enda til kurative, ved å lese. Det er mange som har lignende erfaringer. Det får meg til å undres: Har vi noe å lære innen det faglitterære? Er det noe vi kan ta med oss? Eller sagt på en annen måte, finnes det noe midt imellom bruksanvisningen og det skjønnlitterære? Finnes det en annen måte å formidle psykologisk kunnskap på enn måten det gjøres på i dag? Og har den i så fall noe for seg?
I essayet Litteratur, publisert i Gnostiske essay (2003) skriver han: «Bøker som ikkje har litteratur i seg, bryr eg meg ikkje om, dei er berre til plage, skolebøker får det til å krype ekkelt nedover ryggen min, dei aller fleste fagbøker…kreglast eg over.» Men i samme essay åpner han opp for at også faglitteratur kan være litteratur: «…den kan finnast i vitskapleg skrift, i kunst- og litteraturteoretisk skrift. Og den kan finnast der ein minst ventar å finne den, for eksempel også i ei skolebok.»
Er det noen av tidsskriftets lesere som lar seg inspirere til å skrive en faglig tekst, gjerne en vitenskapelig artikkel, med et affektivt forhold til teksten? En tekst som smyger seg inn til leserens intellekt via hjertet. En tekst som fanger og berører? En tekst med samme virkning som myter og eventyr?
Myter og eventyr får ofte et feste som aldri helt gir slipp. De vever seg inn over alt, blander seg med det rasjonelle.
Det er den tiden på året hvor menn med langt hvitt skjegg inntar de tusen hjem. Julenissen kommer! I det minste er det noe voksne prøver å innbille barna. Det skal de være forsiktig med. Som sagt kan myter og eventyr ha stor påvirkning. I tidsskriftet Developmental Psychology kan du i artikkelen Debunking the Santa Myth:The Process and Aftermath of Becoming Skeptical About Santa (Mills et al., 2023) lese om funn fra to studier som handlet om hvordan barn reagerer på å miste troen på julenissen:
These studies suggest most children learn the truth about the myth of Santa Claus gradually, around the age of 8 years old. Testimony from others most commonly contributed to disbelief, followed by experience and logical reasoning. When negative emotions occurred, they were generally short-lived and mild but tended to be associated with learning abruptly, at an older age, with high levels of parent pro- motion, and through being told directly.
Myter og eventyr får ofte et feste som aldri helt gir slipp. De vever seg inn over alt, blander seg med det rasjonelle. Du skal ikke tro på alt du hører, men du må gjerne la deg bevege av det. Jeg håper også noen av tekstene i denne utgaven av Tidsskrift for Kognitiv Terapi blir lest, og at de evner å bevege.
Nye bidrag
I denne utgaven av tidsskriftet blir vi minnet om at ting nok er mer komplekse enn det vi tror. Asle Hoffart, Marieke A. Helmich, Omid V. Ebrahimi og Sverre Urnes Johnson skriver om endring av emosjonelle lidelser fra et dynamisk system perspektiv. Her berører de den kompleksiteten som ligger til grunn for emosjonelle lidelser og hvordan forstå dem.
Kognitiv atferdsterapi som metode trives godt også utenfor terapirommet. Flere av innslagene på Schizofrenidagene i Stavanger i november tok utgangspunkt i KAT. Det kan du lese mer om i reportasjen derfra. I oktober var det nettverkssamling for digitale helsetjenester i Oslo. Konferansen er den andre i sin rekke og er en møteplass for ledere, fagfolk og brukere med interesse for digital teknologi og veiledet internettbehandling i helsetjenesten. Mye av dette bygger også på KAT som metode. Årets konferanse hadde tittelen Hvordan øke bruken av digital teknologi i behandling? og i artikkelen til Andreas Petersen og Elin Katrine Vestly kan du lese om noe av det som ble lagt frem der.
NAPHA hadde sin årlige samling i Oslo siste uken i november. Den besto av en dag med fysisk samling for de digitale veiledningsgruppene som har vært del av Rask psykisk helsehjelp sitt tilbud til kommuner som er med på denne ordningen. Utdanning og veiledning skjer i regi av NFKT. Deretter fulgte to dager i regi av NAPHA med et bredt spekter av tema. Du kan lese mer om samlingen i reportasjen Nettverkssamling RPH 2023 skrevet av Stig Erlend Midtgaard.
Noen av de faste spaltene i tidsskriftet må sies å befinne seg i grenselandet mellom fag og mer eksistensielle betraktninger og observasjoner. Kognitive sidesprang springer denne gangen ut av erfaringer rundt det å fjerne skallet på pistasjnøtter. Slik aktivitet kan også stimulere tanken. Ine Jareid har i sitt Flaneri oppsøkt en noe spesiell husbåt som ligger fortøyd ved Seinens bredd. Det hadde vært fristende å kalle bidraget På gyngende grunn, men hun har kalt det Å holde seg flytende. Les om et spesielt og fascinerende lite samfunn med en helt egen filosofi.
Det skjer mye i regi av NFKT, og det kan sikkert være utfordrende å holde hodet over vann også der til tider. I årets siste leder skriver Annelise Fredriksen rent lyrisk om å være på veg sørover, litt om behovet for opprydning, stiller spørsmål ved om vi kan dokumentere effekten av den opplæringen NFKT står for og minner oss om at 2024 er et jubileumsår.
Litteratur
Fosse, Jon (2003), Litteratur. I Gnostiske Essay. Det Norske Samlaget.
Fosse, Jon (2023) Nobelforelesning, Stockholm.
Lee, J., Wong, E. F. & Cheng, P. V. (2023). Promoting climate actions: A cognitive-constraints approach. Cognitive Psychology. Volum 143. https://doi.org/10.1016/j.cogpsych.2023.101565
Mills, C. M., Goldstein, T. R., Kanumuru, P., Monroe, A. J. & Quintero, N. B. (2023) Debunking the Santa Myth: The Process and Aftermath of Becoming Skeptical About Santa. Developmental Psychology. https://doi.org/10.1037/dev0001662