Det er i så fall en dyktig illusjon. Jeg lar meg imponere, hvem «jeg» nå enn er. Legg merke til setningen. «Jeg lar meg imponere.» I den ligger det en innebygd antagelse om at «meg» omfatter noe mer enn «jeg». Utsagnet «Jeg gleder meg» vitner om at gleden omfatter mer enn det bevisste «jeget.» Det er jo det Egil Martinsen har prøvd å få oss til å forstå; at det er mye god psyke i en aktiv kropp.

UTFORSKENDE HOLDNING

Vår måte å fortolke eller forstå verden på er påvirket av tidligere erfaringer. Dette har i sin tur betydning for hvilke erfaringer vi gjør oss i forhold til våre omgivelser. De færreste av oss ser noen grunn til å endre på vår virkelighetsoppfatning dersom vi oppfatter den som den eneste og sanne. Samtidig er det ofte en slik tilnærming vi har å tilby våre pasienter. Noe av løsningen på det som måtte være problemet ligger i å kunne se det hele fra et annet perspektiv, være nysgjerrig på hvordan ting forholder seg og åpen overfor muligheten for å ta feil. Det å invitere til en slik utforskende holdning, og å få pasienten til å ta i mot invitasjonen, er et sentralt element i all endringsfokusert terapi. I dette samarbeidet er språket et sentralt verktøy. Men språk alene er ikke nok. «Jeg» må forandre «meg», og det krever at vi faktisk gjør ting på en annen måte – prøver ut ny atferd, høster alternative erfaringer.

EN MODELL ER EN MODELL

En kognitiv forståelsesmodell er selvsagt heller ikke noen objektiv virkelighet. KT sitt eksistensgrunnlag som endringsfokusert behandlingsmodell ligger i hvorvidt den kan bidra til å skape endringer som har noen reell betydning for den enkelte pasient. Signifikante endringer på gruppenivå er ikke alltid veien til et bedre liv.

«I den daglige virkelighet forestiller vi oss at tingene eksisterer hver for seg; musikk er den direkte opplevelsen av, at tingene kun eksisterer i kraft av hverandre.»

Tanker har betydning for våre følelser. Med tanker mener vi først og fremst ord, setninger, meninger, bilder, men bør kanskje også omfatte dufter, taktil berøring og musikk. Jeg har av og til lurt på hvordan en døvblind oppfatter og fortolker verden. Hvordan er den grunnleggende antagelsen utformet? Taktilt? Vi blir også beveget av toner. Musikk er et viktig akkompagnement til mange liv. Noe av denne musikken er ledsaget av tekster, annen mu- sikk er instrumental. Noe av den er knyttet til viktige epoker tidligere i livet, mens annen musikk er ny og grensesprengende. Musikk setter følelser i sving på en utrolig sterk måte, og når ofte lettere frem til mennesker enn ord alene. Er det plass til musikk i en kognitiv forståelsesmodell?

INN I MUSIKKEN

Den danske musikeren Peter Bastian har skrevet boken «Ind i musikken» som handler om musikk og bevissthet. Den kom i 1988 og regnes i dag som en klassiker. Her skriver Bastian blant annet om språket at: «den poetiske uttrykkskraften bygger på ordenes flertydighet. De enkelte ord forstås først når helheten er forstått: de enkelte ord får først sin betydning i lyset av helheten.» De fleste av oss vil hevde at det er en viss forskjell på å elske sin kjæreste og det å elske makrell i tomat. Et annet sted sier han at: «I den daglige virkelighet forestiller vi oss at tingene eksisterer hver for seg; musikk er den direkte opplevelsen av, at tingene kun eksisterer i kraft av hverandre.» Kanskje er det derfor den har en slik evne til å bevege oss?

Det hender en terapi går over all forventning. Det er som om de ulike elementene faller på plass, timene har en intensitet og fremdrift som gir både terapeut og pasient en god følelse. Det er vanskelig å forklare dette ut fra terapimodellen alene. Enhver modell har sine begrensninger og den gode terapeut er den som erkjenner disse begrensningene. Samtidig hender det at en- kle modeller kan bidra til endringer vi kanskje ikke trodde var mulig. For den som ønsker å lese om bevissthet og opplevelse med en annen innfalsvinkel enn bare språket, er Bastians bok et godt utgangspunkt. Han minner oss om språkets begrensninger og at ikke alle opplevelser lar seg splitte opp, men bare eksisterer i kraft av seg selv. Jeg tror Bastian har rett.

Hovedartikkel i dette nummeret av tidsskriftet omhandler begrepet «Mindfullness.» Det er som kjent ikke noe nytt begrep, selv om det har fått mye oppmerksomhet innen kognitiv terapi de senere årene. I den sammenheng kan det være verdt å avslutte med et annet sitat fra Bastians bok: «Vi må lære oss vår iakttagende oppmerksomhet så godt å kjenne, at vår kontakt med den er ubrutt: maksimal årvåkenhet. Så kan vi leve et liv som bygger på: «Hva jeg opplevde i dag tidlig ble jeg ferdig med i dag tidlig.» Det sikrer oss mental velopplagthet i enhver situasjon og den prosessen er selvforsterkende: økt oppmerksomhet fører til økte energiressurser som fører til økt mental velopplagthet som igjen bidrar til økt oppmerksomhet.» Det lyder litt kjent. God lesning!