En visjonær stilling

Torkil Berge i lederposisjon

Han var usikker på hvilket bilde han ville bruke, og endte opp med beskjedent å foreslå begge. Jeg tror det kan la seg gjøre å ha visjoner og være nær på samme tid; Berge burde ha forutsetninger for å lykkes med balansekunsten. Hvordan det går vil tiden vise. Nå er han i hvert fall foreningens nye leder.

Røtter

 Berge er fra Bergen.  Som en av fire søsken vokste han opp i en bokelskende familie hvor to i dag arbeider som bibliotekarer og en som purser. Sistnevnte har imidlertid opprettet et eget bibliotek for flypersonale og Berge selv er en lidenskaplig samler av både faglitteratur og skjønnlitterære bøker. Hvorfor han utdannet seg til psykolog vet jeg ikke, men han var ferdig utdannet ved Universitetet i Bergen i 1985, og har ved siden av studiene bak seg en aktiv tid i Bergen Filmklubb. Ett av høydepunktene han var med å bidra til var at filmen Ond blod i vesten regissert av Sergio Leone, mannen bak de så kalte spagettiwesterns, ble vist i full regissørversjon med replikkene på italiensk og uten teksting. Filmen regnes som Leones mesterverk og må ha gjort stort inntrykk på unge Berge, som i voksen alder ikke rører matretter som inneholder spagetti. Blar vi i vårprogrammet for Bergen Filmklubb i 1988 finner vi blant mye annet filmer som Casablanca, Barry Lyndon, Gjøkeredet og Under Vulkanen. I forordet takker styret en ung Torkil Berge for uvurderlig hjelp under programarbeidet. Han kan imidlertid takke seg selv for hvordan slike filmer påvirket et ungt og sart sinn.

Filmen regnes som Leones mesterverk og må ha gjort stort inntrykk på unge Berge, som i voksen alder ikke rører matretter som inneholder spagetti.

I dag er Berge bosatt på Nesodden utenfor Oslo, et sted han har bodd sammen med familien siden slutten av åttitallet. I dag består den av kone, tre barn, hund, to katter og to haner med et tilhørende harem av høner. Den ene hanen gis for øvrig bort til interesserte da den har lagt seg til den uvanen å gale om natten. Som noen av leserne kanskje kjenner til har Berge vært medforfatter til artikler om kognitiv terapi ved søvnvansker, noe som blir mer forståelig sett i lys av hanen.

Når oppstod interesse for kognitiv terapi?

”Jeg tror den strekker seg helt tilbake til 1987 da jeg var med på å holde kurs i angstmestring for pasienter ved Sandviken sykehus.”  Det har gått noen år siden den gang og Berge har utover tiden ved Sandviken sykehus blant annet jobbet ved Statens arbeidsmarkedsinstitutt (første jobb), Sinsen DPS, Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri og var i 10 år redaktør i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Der sluttet han i fjor, og er nå ansatt ved Vinderen DPS hvor han er ansvarlig for fagutvikling. ”Noe av det som fasinerer meg med kognitiv terapi er at det virker. Det er en terapimodell som ligger tett opp til pasientenes eget språk og den er fenomennær. Den legger opp til en raushet overfor pasienten. Jeg liker også at den ligger så tett opp til normalpsykologien og at modellen ikke tegner noe skarpt skille mellom pasient og terapeut. Jeg har imidlertid også jobbet med korttids dynamisk terapi og systemisk familieterapi og funnet mye nytte også i slike tilnærminger. Jeg er opptatt av lojalitet overfor pasienter og ikke terapiretninger, men når det er sagt er min erfaring at det ofte er kognitiv terapi som er til best hjelp.”

Hvorfor sluttet du som redaktør for tidsskriftet?

”Først og fremst følte jeg vel at 10 år med denne typen arbeid var nok. Da jeg så fikk et fristende tilbud fra Vinderen DPS syntes jeg det var fint å slutte på et tidspunkt tidsskriftet gikk godt både faglig og økonomisk. Jeg følte vel også at jeg hadde mye uprøvd innen andre områder.

Når valget står mellom hjemlig familiehygge og pensjonistforeningen en sen fredagskveld er det ikke tvil om hva som trekker.

Berge har utover faste jobber vært, og er, engasjert i en rekke andre aktiviteter som Forebyggingsutvalget innenfor Helse og rehabilitering og Mental Helse Oslo. Han har vært medlem i styrter til NFKT i en årrekke, de siste seks som nestleder. Han holder også en rekke kurs, veileder, skriver bøker og holder foredrag på kveldstid for alt fra fagforeninger til pensjonistforeninger. Når valget står mellom hjemlig familiehygge og pensjonistforeningen en sen fredagskveld er det ikke tvil om hva som trekker.

Aktiv og løsningsfokusert

For oss som kjenner deg fremstår du som en evig optimist med en enorm virketrang?

”Det stemmer nok. Jeg er ingen grubler av natur og pleier å si at jeg lærer mer av mine tilfeldige suksesser enn av mine mange feil. Jeg prøver å omgås mennesker som gir meg påfyll og virker vitaliserende.” Dét virker det som han klarer. For utenforstående kan Berge fremstå som faglig Duracell-kanin. ”Konflikter skyr jeg så langt som mulig. De er som oftest bare energitappende. Jeg tror på samarbeid og er opptatt av at NFKT skal være et sted hvor det er høyt under taket.”

Det siste har jo vært en dyd av nødvendighet for å få plass til vår tidligere leder?

”Både Hans M. Nordahl og vår forrige leder Egil W. Martinsen har gjort en kjempejobb for foreningen. Egil har vært forbilledlig som leder og en forkjemper for at profesjonene skal trekke sammen. Det er en holdning jeg ønsker å videreføre. NFKT skal være et sted hvor det er hyggelig å være. Samtidig skal vi ha en høy faglig profil hvor kritisk blikk på egen virksomhet også skal ha en sentral plass. Vi skal være ydmyke og basere vår metoder på dokumentert kunnskap. En styrke ved KT er at den tillater utprøving av nye metoder, som for eksempel mindfulness, men at effekten av nye tilnærminger så må kunne dokumenteres gjennom forskning. Men folk lever harde liv der ute. Det ville vi underkjenne dersom vi hevdet at alt kan behandles bort. Jeg pleier å vise til Abraham Lincoln som var en av de mest respekterte menneskene i sin tid, men som selv, i sine depressive perioder, følte seg som verdens mest miserable menneske.”

Hva er du ellers opptatt av innen KT?

”Jeg blir veldig inspirert av hva de får til i Storbritannia, hvor det å nå ut til folk med terapi som virker i forhold til angst og depresjon nå er et stort satsningsområde. KT står sentralt her og det er fantastisk spennende å se den idealismen og entusiasmen som ligger bak dette arbeidet, og å se den foreløpig svært gode tilbakemeldingen fra brukerne. Det å nå ut på brukernes arena skaper nye muligheter gjennom et samspill mellom kognitive terapimetoder og lokale tiltak. Jeg skriver mer om dette i Lederen har ordet i dette nummeret av tidsskriftet.”

Du har jo også interesser utenom det rent faglige?

Ved siden av film er jeg svært opptatt av musikk. Helst vinyl og gjerne jazz. En av mine store helter er Miles Davis. Jeg var på konsert med ham i Grieghallen i Bergen for mange år side. Da satt jeg helt fremme ved scenekanten, og han stilte seg opp rett fremfor meg mens han spilte. Svetten dryppet ned på meg. Det var en stor opplevelse. Ellers samler jeg på bøker og er en stor beundrer av både Knut Hamsun og Marcel Proust.” Sist nevnte er jo som leserne sikkert vet forfatter til storverket På sporet av den tapte tid, et verk som binder refleksjoner over menneskets sjeleliv, særlig det underbevisste, sammen med følsomme, visjonære bilder av dekadent sosietetsliv som rulles opp i en tilsynelatende lunefull rekkefølge, for å sitere et leksikon. ”Russisk litteratur er jeg også svak for og samler for øvrig på de gamle klassikerne. Jeg har en visjon om min egen alderdom hvor jeg ser meg selv sitte omgitt av alle mine bøker og lese.” Berge har jo i tidligere sammenhenger stått frem som stemmehører. Han fortalte således i takketalen da han fikk Åsa Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap i 2006 at han hadde fordelen av å ha 17000 elleville jublende Brannsupportere i hodet. At han nå også står frem med sine synshallusinasjoner bidrar jo til å komplimentere bildet.

Berge har således for meg bidratt til å utvide begrepet mindfulness til også å omfatte oppmerksomt fravær.

Jeg spurte avtroppende leder om egne fobier og andre skavanker?

”Jeg har vel egentlig ingen fobier bortsett fra at jeg ikke spiser mat som disser.” Dette har undertegnede erfart til fulle etter gjentatte besøk sammen med Berge på italienske restauranter. Det går i pizza. Hva denne underlige motviljen mot dissende mat kommer fra vet verken han selv eller de nærmeste, men jeg har tidligere i intervjuet hintet om en mulig forbindelse til sterke scener i gamle spagettiwesterns, og tenker da spesielt på noen av attributtene til unge enke-hore-jordmor Claudia Cardinale i Ondt blod i vesten som han jo nærmest fikk inn med morsmelken på originalspråket. For øvrig er det ikke så mye som plager Berge. Han er ingen grubler av natur og tror godt om de fleste rundt seg. At han tidvis kan fremstå som så fjern og distré at dette ble fremhevet av flere kollegaer under avskjedstalene på hans gamle arbeidssted i NPF, synes heller ikke å være noe problem. Der vi andre med en slik atferd ville blitt betraktet som arrogante og avvisende, blir de nevnte trekk hos Berge opplevd som sjarmerende og med et tilsnitt av proffessoral ynde. Dét hos en mann som knapt har runnet de femti. Berge har således for meg bidratt til å utvide begrepet mindfulness til også å omfatte oppmerksomt fravær.