Skip to main content

Authors

Å være erfaringsformidler har gitt oss en arena for vekst og modning. Når vi bruker personlige egenskaper som faller naturlig for oss – opplever vi at dialogen med studentene i kognitiv terapi glir mer naturlig.

Motivasjonen bak erfaringsformidleren

Vi er to erfaringsformidlere som ble godt kjent og fikk en god tone på samlingen for erfaringsformidlere på Gardermoen i august 2020. Formålet med samlingen var å utveksle erfaringer og redigere håndboka for erfaringsformidlere i NFKT. Etter å ha samarbeidet godt disse dagene, fikk vi etterhvert drøfta hvordan vi holdt våre framlegg.

Noe av det vi opplevde som felles og tankevekkende var at vi fant ut at vi, i tillegg til å gå i kognitiv terapi, hadde hver vår lidenskap som hadde hjulpet oss igjennom våre psykiske utfordringer og som vi også automatisk og naturlig nok fortalte om og brukte i våre formidlingsoppdrag.

Gunn-Marit er glad i å skrive. Noe hun formidler på sine oppdrag. Marianne er lidenskapelig dyrevenn og elsker humor. Det kommer fram under hennes formidlinger. Vi opplever at det å bruke disse egenskapene og våre personlige interesser gir en ekstra “boost” og mestringsfølelse når vi formidler. Nedenfor har vi valgt å beskrive med egne ord, hvordan vi har funnet “vår greie” og vår egen måte å formidle vår erfaring på.

 

Marianne Walstad

Privat foto

Hver gang jeg har formidlingsoppdrag, synes jeg at jeg lærer noe nytt om meg selv. I starten var det kjempeskummelt og jeg tror jeg drakk 2 liter vann på tre kvarter! Det var krevende å snakke om seg selv, mine diagnoser og de største utfordringene jeg har vært igjennom i livet. Kognitiv terapi betyr mye for meg og jeg har selv gjennomført trinn 1, av ren nysgjerrighet på egne lidelser. Jeg har tidligere erfaring med å holde kurs i jobbsammenheng og toastmaster-oppgaver på privaten, men dette var noe helt annet

Etter hvert som jeg kom i gang med formidling falt det meg naturlig å fortelle om mitt helt spesielle forhold til hunden min, som jeg så på som livreddende for meg da jeg var på det sykeste. Kognitiv terapi reddetlivet mitt, men også hunden, og min evne til å se komikk og humor i alt det slitsomme og triste, i årene med angstanfall og depresjoner. Humor er viktig for meg og har hjulpet meg i livet, på mange arenaer og kommer godt fram under formidlingen. Jeg elsker å få folk til å le! Det er mye undervurdert helse i humor, mener jeg. Det oppleves også som avvæpnende overfor tilhørerne/ studentene og fører til en mer avslappet stemning og mer åpen dialog.

Jeg kjenner at temaet psykiske lidelser, ikke nødvendigvis trenger å bety at man må være alvorlig, under hele formidlingen. Humor har bidratt til at jeg selv har kommet meg ganske greit igjennom livet. Man kan sikkert kalle det et slags halmstrå, men det har uten tvil vært til stor nytte for meg. Det er naturlig for meg å bruke litt humor, som erfaringsformidler og samtidig få fram hvor viktig våre “pelskledde lykkepiller” kan være og på hvilken måte dyra kan bidra til å øke livskvaliteten.

 

Gunn-Marit Uverud

Foto: Jorunn G. Solli

Å formidle egne erfaringer rundt kognitiv terapi med tanke på at det jeg formidler er på vegne av mange – har vært og er fortsatt – en prosess. En utfordrende, utviklende og spennende prosess. Jeg opplever at kontakten mellom kursdeltakerne og meg som formidler blir mer fruktbar når jeg benytter virkemidler som faller naturlig for meg. Der Marianne bruker humor og dyr som tilnærming, bruker jeg utdrag fra egne erfaringstekster. Med få ord tar jeg med “studentene” inn i en følelse, situasjon eller en oppsummerende reise. Dette gjør det enklere for meg å snakke om – og ikke minst ha en konstruktiv dialog rundt erfaringene med å bruke kognitiv terapi – i etterkant

 

 

 

 

Mestringsfølelsen det gir oss, å formidle våre opplevelser av å ha fått hjelp til selvhjelp gjennom den kognitive terapien er unik.

 

 

Kommentarer oss imellom, på samling:

  • Hadde bare ett panikkanfall på veien hit denne gangen. På første samlinga hadde jeg tre!
  • Jeg klarte jammen å finne fram på første forsøk, uten å «miste hodet helt»
  • Den tredje gangen jeg underviste opplevde jeg å ha funnet en form og metode som gjorde meg komfortabel om at jeg nådde fram og at jeg hadde en god dialog med deltakerne på kurset.
  • Sett i retroperspektiv så har det å være erfaringsformidler gitt meg en arena for egen vekst og modning.
  • Det har vært en unik mulighet til å se meg sjøl utenfra og forhåpentligvis har det gjort meg til en bedre formidler.

 

Oppsummering

Mestringsfølelsen det gir oss, å formidle våre opplevelser av å ha fått hjelp til selvhjelp gjennom den kognitive terapien er unik. Å formidle til studenter som skal ut og jobbe med “sånne som oss” gir mye. Det er alltid like spennende å stå foran studentene og eksponere hele seg, og samtidig kjenne på stemning og våge å føle på adrenalinet som bobler i kroppen. Utfordrende er det også å åpne opp for spørsmål, for å få innblikk i hva studentene lurer på. Lykkefølelsen er stor, når vi kjenner på at vi har vært med å bidratt til noe nyttig og samtidig få applaus! Vi er enige om at dette vil vi fortsette med, så lenge det lar seg gjøre! Vi er klare for flere oppdrag!

 

Vennlig hilsen

Gunn-Marit & Marianne