Forfatter
Standarder for utdanning var en av sakene på årsmøtet i den europeiske forening for kognitiv terapi, The European Association for Behaviour and Cognitive Therapy (EABCT). Foreningen har arbeidet lenge med dette spørsmålet, og det var et sterkt ønske fra styret om å komme fram til et vedtak.
Det er imidlertid ikke lett å oppnå enighet blant representanter for 35 foreninger fra mer enn 20 ulike land. Det var satt av kun én time til møtet, og jeg er sannelig ikke sikker på om det ble noe gyldig vedtak. Men det er kanskje heller ikke det viktigste. Europeisk godkjenning vil ha liten praktisk betydning for norske terapeuter. Men det er interessant å se nivået man legger seg på i Europa, og å sammenligne dette med våre egne innføringskurs. Det er stor variasjon mellom ulike europeiske land. Noen har betydelig mer omfattende program enn det som er foreslått som internasjonale standarder, mens andre har enklere opplegg. Følgende krav må innfris for at en utdanning av kognitive terapeuter skal holde europeisk standard:
- Grundig innføring i teori i grunnutdannelsen
- 300 timer vurdering og behandling med minst ti pasienter fra minst tre problemområder
- 100 timer personlig utvikling/self awarenes i små grupper
- 75 timer spesialisert veiledning etter grunnutdannelsen
- Minst 4 kasusstudier skal skrives ut.
Forslaget er betydelig mer omfattende enn kravene til våre innføringskurs. Det er strengere og mer presist beskrevne krav til både praksis og veiledning. I tillegg er det krav til egenutvikling og til å skrive ut kasus. I det følgende vil jeg gi noen kommentarer til disse kravene i forhold til programmet for våre innføringskurs.
Grundig innføring i teori i grunnutdannelsen
Dette avhenger av hvordan universiteter og høgskoler prioriterer. Til nå har mye av grunnutdanning i Norge vært preget av psykodynamisk teori, og det meste av utdanning i kognitiv teori og terapi må skje etterpå. Dette er ugunstig, da det forsinker muligheten til å lære kognitiv terapi. Vi får håpe at utdanningene etter hver blir mer basert på empirisk validerte behandlingsformer.
300 timer evaluering og behandling
Dette er ikke noe urimelig krav, dersom det kan foregå under den kliniske utdanningen. Dersom dette i stor grad må gjøres etter gjennomført spesialistutdanning, slik det vil være for mange norske terapeuter, er det relativt omfattende.
100 timer selvutvikling i små grupper
I de norske utdanningsprogrammene er det ikke noe krav om dette. Mange kursledere og veiledere oppfordrer deltagerne til å samles i kollokviegrupper utenom samlingene med kurs og veiledning, og erfaringene med dette er gode. Representanter for de europeiske landene, hvor selvutviklingsgrupper hører med til utdanningen, forteller at dette er noe deltagerne verdsetter høyt. Det gir en mulighet for å dele personlige erfaringer og å få omsorg og ivaretagelse, noe som ikke er så fremtredende i utdanningsprogrammene.
75 timer spesialisert veiledning
I våre toårige kurs har vi 50 timer veiledning, mens det ettårige kurset inneholder 30 veiledningstimer. Fra mitt synssted er det ikke tvil om at det hadde vært gunstig å øke volumet av veiledningen. Spørsmålet er om vi har nok veilederkapasitet, og om deltagere eller arbeidsgivere er villige til å betale merkostnadene.
Spørsmålet er om vi har nok veilederkapasitet, og om deltagere eller arbeidsgivere er villige til å betale merkostnadene.
Minst fire kasusstudier
I det nye programmet for 1-årig innføringskurs, som gir rett til å gå opp til høyskoleeksamen, er det presisert krav til ett skriftlig arbeid. I kurset for leger og psykologer er det ikke noe krav til dette. Noen veiledere stiller krav til at det skal følge med en skriftlig kasuspresentasjon når deltagere legger fram videoer til veiledning. De tilbakemeldingene jeg har mottatt om dette har vært positive. For å bli gode terapeuter er det avgjørende at vi er i stand til å omsette teorien til klinisk praksis. Fra generelle teoretiske modeller må vi lage idiosynkratiske modeller for den enkelte pasient vi skal forsøke å hjelpe. For de alle fleste av oss er dette en vanskelig og arbeidskrevende prosess, og noen tar seg aldri jobben med å lære det. Kanskje hadde det vært fornuftig å ha dette som et obligatorisk element i utdanningen, for å sikre at flest mulig tilegnet seg disse ferdighetene.
Egenbehandling.
I noen land, blant andre Sverige, er egenbehandling obligatorisk. Det er ikke noe krav om dette i de europeiske standarder, og spørsmålet om egenbehandling var ikke oppe som noe aktuelt tema på kongressen.
Sluttkommentar
Vi har nå ti års erfaring med innføringskurs. På vår jubileumskonferanse i høst var evaluering av utdanningsprogrammene en viktig del av programmet. På første styremøte rett over nyttår vil styret ta tak i dette. Med utgangspunkt i våre medlemmers erfaringer med nåværende opplegg, samt de europeiske standarder, vil vi vurdere om tiden er inne til å justere innholdet i kursene.
