Forfatter
Gjør de som har gjennomført innføringsseminaret i kognitiv bruk av det de har lært? Er terapiformen anvendelig i den kliniske hverdagen? Er det behov for videre oppfølging? Gjennom en enkel spørreundersøkelse har vi prøvd å få svar på noen av disse spørsmålene.
Bakgrunn
Innføringsseminar for personer med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning er et utdanningsprogram som strekker seg over 2 eller 3 semestre med månedlige samlinger. Dette gir en grunnutdanning i kognitiv terapi på til sammen 80 timer. Utdanningen omfatter to 2-dagers foredrag (30 timer) og veiledningsseminarer over to semestre (25 timer pr. semester).
Det første 2-dagers kurset gir en generell innføring i kognitiv teori med utgangspunkt i depresjoner, intervjuteknikk og terapeutiske prinsipper. Her blir det vektlagt emner som den kognitive grunnmodell, terapeutisk holdning, struktur, spørreteknikker og behandling av depresjoner. Det andre 2- dagers kurset fokuserer på forståelsen og behandling av sosial angst, panikkangst, fobier samt atferdsterapeutiske eksponeringsprinsipper. Veiledningsseminarene består av 25 timer fordelt over 5 ganger pr. semester. Gruppemøtene veksler mellom undervisning, øvelser, rollespill, veiledning og kliniske demonstrasjoner. Veiledningen foregår gruppevis og er basert på høy grad av egenaktivitet.
Veiledningsseminarene kan inndeles i 10 emner og skal omfatte til sammen 50 timer. Undersøkelsen bygger på 33 personer som har gjennomført innføringsseminar for personer med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning i Vestfold i perioden 1999 – 2003.
Resultat
Mottatt veiledning etter endt utdannelse
20 av informantene hadde ikke mottatt noen form for veiledning i kognitiv terapi etter avsluttet utdannelse. De resterende 13 hadde mottatt noe, hovedsaklig i form av selvdrevne veiledningsgrupper startet i regi av Psykiatrien i Vestfold HF. Samtlige av de som ikke hadde mottatt veiledning ønsker dette, og flertallet av samtlige informanter ønsker veiledning i en mer systematisert form.
Tilfredshet med utdannelsen
Informantene ble bedt om å vurdere hvor fornøyd de var med utdannelsen på en skala fra 1 til 7, hvor 1 = lite fornøyd og 7 = svært fornøyd. Her fordelte informantene seg slik:
Skåre: 1 = 0, skåre: 2 = 1, skåre: 3 = 3, skåre 4 = 2, skåre: 5 = 8, skåre 6 = 17, skåre 7 = 2.
Tallene viser at flertallet er fornøyd med utdanningen (27 svarer fra 5 til 7).
Bruk av kognitiv terapi i behandlingen
Informantene ble spurt om i hvilken grad de selv mener de gjør bruk av en kognitiv tilnærming i sitt daglige arbeid (1 = ikke noe og 7 = i stor grad).
Skåre: 1 = 1, skåre 2 = 2, skåre 3 = 6, skåre 4 = 14, skåre 5 = 4, skåre 6 = 6, skåre 7 = 0.
Flertallet gir uttrykk for at de gjør noe bruk av kognitive teknikker i sin behandlingshverdag.
Opplevd nytte av å anvende kognitiv terapi
Informantene ble bedt om å vurdere i hvilken grad de vurderer kunnskapene de har tilegnet seg om kognitiv terapi som nyttige i den kliniske hverdagen. (1 = ikke noe og 7 = i stor grad).
Skåre: 1 = 0, skåre 2 = 0, skåre 3 = 1, skåre 4 = 2, skåre 5 = 11, skåre 6 = 8, skåre 7 = 11.
Et flertall opplever kognitive terapi som nyttig i forhold til sine pasienter.
Videreutdanning
31 av 33 informanter ønsker videreutdanning i kognitiv terapi. Det er ikke spesifisert hva som ligger i type og omfang av videreutdanning. To svarte nei grunnet deltakelse i annen utdanning/aktuell arbeidssituasjon.
Konklusjon
Denne lille undersøkelsen viser at informantene i hovedsak er fornøyd med utdannelsen og at de finner de kognitive metodene nyttige i sin behandlings- hverdag. De savner imidlertid videre oppfølging etter utdannelsen både i form av veiledning og seminarer.
En utfordring for styret i NFKT blir derfor å se nærmere på hvordan personer som har gjennomført utdannelsen kan følges opp på en mer systematisk måte. Hva kan gjøres for å legge bedre til rette for dette? Er dette noe foreningen kan ta ansvaret for, eller er det de respektive arbeidsgivere som må følge dette opp?
