Skip to main content

Forfatter

Det er sommer. Jeg liker morgengryet, timen lyset og mørket er vevd inn i hverandre. Jeg liker den sene kvelden, når mørket igjen umerkelig blander seg med lyset. I skapelsesberetningen står det at ”Gud så, at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.” Kognitive terapeuter liker å skille tanker fra følelser. Det kan være nyttig, vi skal bare ikke ta det for bokstavelig, enten vi snakker om skapelsesberetningen eller vår egen psyke. I det virkelige liv er tanker og følelser en del av samme vev.

Jeg lengter ofte bort fra den tunge akademiske faglitteraturen. Den har gjerne noe selvhøytidelig over seg. Rekken av nye artikler og fagbøker kan forlede oss til å tro at våre psykologiske forståelsesmodeller og terapeutiske teknikker blir stadig mer sofistikerte. Det tviler jeg på. I beste fall er vår forståelse av oss selv blitt litt mindre spekulativ, litt mer kunnskapsbasert. Den som tar flommen av bøker som lover ny kunnskap for alvorlig kan lett bli frustrert, det samme gjelder den som tror at noe er endelig bevist fordi det fremsto slik i en forskningsartikkel.

Frustrasjon

”Every Time I Find the Meaning of Life, They Change It” er tittelen på en bok av Daniel Klein.  Han er filosof og har i mange år interessert seg for de gamle greske filosofene. I sin ungdom skrev han ned visdomsord i en notisbok. Mange av dem stammer fra de gamle stoikerne, noen fra epikureerne. Nå, som aldrende mann, fant han igjen  notisboken, og begynte å vurdere sitatene på nytt, i lys av det livet han har levd. Det kommer det mye god lesning ut av. Han siterer også William James, grunnleggeren av den amerikanske psykologien: ”If you believe that feeling bad or worrying long enough will change a past or future, then you are residing on another planet with a different reality system.” Michel de Montaigne, skaperen av essayet, var inne på noe av det samme da han skrev ” My life ha been full of terrible misfortunes, most which never happened.” Den danske dikterpresten Johannes Møllehave brukte den samme erfaringen som tittel på sin bok Skuffelser der ikke gikk i opfyldelse.

Jeg lengter ofte bort fra den tunge akademiske faglitteraturen. Den har gjerne noe selvhøytidelig over seg.

Alderdom og depresjon

En annen bok av Daniel Klein bærer tittelen Travels with Epicurus. Den har undertittelen A Journey to a Greek Island in Search of a Fulfilled Life. Han var 73 år da han skrev denne tankemessige og geografiske reiseskildringen i 2012. Han skulle egentlig gjennom en større tannoperasjon men flyktet i stedet til Hydra, en av de greske øyene i Egeerhavet ikke langt fra Athen. Boken er fornøyelig lesning og gir oss mange fine refleksjoner rundt sitater fra Platon, Seneca,  Aristoteles, Epikur med flere. Han er også opptatt at det han mener er sykeliggjøring av rasjonelle negative tanker hos eldre. Takket være blant annet medisinske fremskritt lever vi nok lengre, skriver Klein, men det forhindrer likevel ikke at vi er fanget i en kropp som forfaller inntil vi blir helt isolert fra omverdenen: ”Alive is the new dead.” På spørsmålet om årsaken til at mange eldre er deprimert skriver han:

”Principial causes? I believe I could give these psychiatrists a helping hand on that question: it is because old age stinks. It is horrible. The quality of life is usually zero. And if we still have any rational powers left at that point, we know that life is only going to get worse. This makes it difficult to see geriatric depression as a mental disorder. It seems more like an authentic and fitting respons.” Kanskje kommer vi alle til et punkt der rasjonalitet ikke hjelper oss lenger, der det vi trenger kanskje nettopp er vrangforestillingene?

 Livsfilosofi

”Philosophy for Life”, med undertittel ”And Other Dangeorus Situations” er en fin liten bok av Jules Evans. Forfatteren leder ”The Well-Being Project” ved Centre for the History of the Emotions ved Queen Mary University  i London. Hjemmesiden hans (www.philosophyforlife.org) er verdt ett besøk. I boken beskriver han hvordan kognitiv terapi har vært et nyttig selvhjelpsverktøy i hans eget liv, samtidig som han har et kritisk blikk på deler av den kognitive bevegelsen. Boken gir en god innføring i den kognitive terapiens røtter, og det er mange eksempler på hvordan 2000 år gamle tanker i dag er å gjenfinne på så ulike områder som i retningslinjer for overlevelse i det amerikanske forsvaret til bønnen Anonyme Alkoholikere avslutter sine møter med. Evans sin hovedintensjon med boken er å utforske hva vi har å hente fra de gamle filosofene med hensyn til selvhjelp i våre liv i dag. Han peker på at en uunngåelig konsekvens av å gjøre gammel filosofi om til våre tiders kognitive atferdsterapi har vært at den måtte snevres inn, og at resultatet er en fragmentert og instrumentell form for selvhjelp, som noe snevert fokuserer på det enkelte individs tankemønster og ignorer etiske, kulturelle og politiske faktorer. Selvhjelp i antikken var i følge Evans langt mer ambisiøs og ekspansiv en dagens utgave. Den knyttet det psykologiske til det etiske, det politiske og det kosmiske, og den reklamerte ikke med raske løsninger som folk kunne praktisere en måned elle to inntil neste selvhjelpsbok var i handelen. Det de tilbød var metoder til å jobbe med seg selv på, og måter å forholde seg til seg selv og verden på, som skulle praktiseres over år. Egen innsats var avgjørende.

I det virkelige liv er tanker og følelser en del av samme vev.

Det minner meg om noe Grethe Danielsen, fra Tankens Kraft filmen til NFKT, sa under et arrangement vi hadde sammen på biblioteket  i Tønsberg. Det var ikke terapi som hadde hjulpet henne. Vendepunktet var et kurs i depresjonsmestring hvor hun innså at det var hun selv som måtte jobbe med egne følelser og tankesett om hun skulle komme ut av depresjonen. Så tok det år med jobbing på egen hånd før hun klarte å komme seg dit hun er i dag. Raske løsninger trodde hun ikke på. Evans oppsummerer den  sokratiske tradisjonen kognitiv terapi bygger på i fire punkter. De tre første er:

  • Mennesker kan lære seg selv å kjenne. Vi kan bruke vår fornuft til å utforske våre ubevisste antagelser og verdier.
  • Mennesker kan forandre seg. Vi kan bruke vår fornuft til å endre våre antagelser. Dette vil kunne endre følelsene våre fordi følelsene er knyttet opp til våre antagelser.
  • Mennesker kan bevisst skape nye vaner med hensyn til det å tenke, føle og handle.

Han viser til at det er rimelig god forskningsmessig dekning for disse tre punktene. Han ser ikke noe problem med at denne kunnskapen kan brukes av myndighetene for å implementere selvhjelpsprogrammer og mestringsorienterte opplegg i skolene og ved andre større samfunnsinstitusjoner. Det han ser som et problem er det fjerde punktet:

  • Om vi bruker denne filosofien i våre hverdagsliv vil vi få ett rikere liv.

Hva er et rikere liv, hva er det gode liv? Dét er det ikke gitt at vi vil kunne enes om. Aller minst i samfunn som er liberale, flerkulturelle og sekulære. Med andre ord, hvilken retning vi skal bevege oss i ved hjelp av denne selvhjelpen, må være opp til den enkelte.

Er tiden inne til å frigjøre seg noe av fra den tradisjonelle medisinske sykdomsmodellen?

”Philosophy For Life” er en bok jeg tror mange av tidsskriftets lesere vil finne glede i å lese. Jules Evans byr både på seg selv, historie og kritiske refleksjoner rundt mange av de utviklingstrekkene vi i dag ser innenfor anvendelse av den kognitive behandlingsformen.

Følelsenes historie

Jules Evans er også involvert i et prosjekt kalt Living with Feeling ved Centre for the History of the Emotions, Queen Mary University.  Det består av ni forskere som skal undersøke hvordan vitenskapsfolk, leger, politikere og filosofer opp gjennom tiden har forholdt seg til menneskelige følelser som sinne, bekymring, tristhet, kjærlighet, frykt og ekstase, og hvordan de i varierende grad har sett på dem som årsaker eller symptomer, noe sykelig eller sundt eller som noe som skulle behandles bort. Dersom synet på følelser, og den funksjonen de har hatt, har skiftet opp gjennom historien er det også grunn til tro at samspillet mellom tanker og følelser har endret seg. Det kan forklare nødvendigheten av å justere terapeutiske tilnærminger over tid. Det er ikke sikkert det som fungerte for 200 år siden gjør det i dag.  Det kan være Daniel Klein må leve med frustrasjonen han gir uttrykk for i boken ”Every Time I Find the Meaning of Life, They Change It”.

 Ettertanke

Etter å ha lest disse bøkene har det slått meg hvor langt bort fra de filosofiske røttene kognitiv terapi har beveget seg. Den har langt på veg søkt havn innenfor rammene av en tradisjonell medisinsk modell. Det er nok en av grunnene til at den har fått så stor utbredelse. Men skal den bli liggende til kai der, eller er det på tide å søke ut på åpent hav? Er tiden inne til å frigjøre seg noe av fra den tradisjonelle medisinske sykdomsmodellen?  Kan det være at noe går tapt om vi ikke åpner opp for et videre perspektiv?

Omtalte bøker

 Daniel Klein: Every Time I Find the Meaning of Life, They Change It. Penguin Books. 2015.

Daniel Klein: Travels with Epicurus. A Journey to a Greek Island in Search of a Fulfilled Life. Penguin Books. 2014.

Jules Evans: Philosophy for Life. And Other Dangeorus Situations. New World Library. 2013.