Forfatter
Nok et år er over. Lite å gjøre med det. Livet tar seg til rette. For de fleste av oss har året som gikk, sikkert hatt både gode og mindre gode dager. Det er vel på ett vis som det skal være; i alle fall ikke annet enn hva vi må forvente. Som nasjon å betrakte er det liten grunn til å klage. Vi lever i vår egen lille boble her nord, ikke langt fra, men på ett vis fjernt fra, resten av Europa.
Hva gjør det med oss? Er vi i ferd med å komme i utakt med deler av Europa når det gjelder forventninger til livet, og er det i så fall noe som angår tidsskriftets lesere? Jeg tror det. Litt ettertanke skader ikke i disse tider. Forventninger er så mangt. Noen ganger er de til besvær. Forventningsangst er et uttrykk vi kjenner godt fra den terapeutiske terminologien. Negative forventninger er en mildere variant. Men kanskje er det som ofte er ødeleggende for oss de urealistiske forventningene, vrangforventningene, de som aldri kan innfris, men bare skaper frustrasjoner og sinne. Å gå rundt med slike forventninger er som å gå rundt med store mengder hjemlig valuta i et fremmed land hvor du ikke kan veksle dem inn noe sted.
Et land som bugner av risiko- og sårbarhetsanalyser, rettighetstenkning, tilsynsmyndigheter og kontrollører, vitner om en nasjon med store forventninger. Kanskje for store. Det skal ikke mye til før skuffelsen kommer. Det er ikke mange som har kommet unna riksrevisjonens ivrige kontrollører uten alvorlige riper i lakken. Til slutt fikk den riper i lakken selv.
Nedjusterte forventninger til året som kommer, kan være den beste julegaven du gir deg selv og dine nærmeste.
Selv prøver jeg å holde meg til realistiske forventninger. De har ikke noe visjonært over seg, og minner kanskje mest om den trauste norske matpakken. Du vet hva du får, to med brunost og en med servelat. Men er du sulten nok, smaker den godt, og med litt oppmerksomt nærvær får du også med deg nyansene. At den ikke er testet for utløpsdato på pålegget, harskt smør, eller om brødet er skåret og smurt i hygieniske omgivelser, har de fleste av oss kunnet leve bra med.
Jeg tror vi kan få det bedre ved å undersøke våre forventninger til oss selv og andre, og vurdere om de kan justeres noe. Nedjusterte forventninger til året som kommer, kan være den beste julegaven du gir deg selv og dine nærmeste. Julaften kan fort bli til en skuffelse for den som har for store forventninger til pakkene under treet.
Mine faglige forventninger til året som kommer, er at NFKT skal fortsette med å spre saklig psykologisk kunnskap på en måte som når mange, at kognitiv atferdsterapi utvikler seg på en jordnær måte, og at vi som kognitive terapeuter er ydmyke i forhold til hva som er realistiske målsettinger. Mine forventninger til tidsskriftet er at det skal utvikle seg til et enda bredere forum for spredning av kunnskap og stoff med fokus på en kognitiv tilnærming til behandling av psykologiske problemer og livet generelt. Dette nummeret inneholder artikler om hva som skjer innenfor forskning på anvendelse av kognitive tilnærminger i barne- og ungdomsfeltet. Det inneholder også en artikkel om utdannelse i skjematerapi. Kognitive sidesprang har det også blitt plass til, samt noen bokomtaler. God jul og godt nytt år til bladets lesere.
