Skip to main content

Forfatter

arne repål

Jeg sitter på min eldste datters tidligere barnerom og skriver. Jeg har gjort rommet til mitt nå, omgitt meg med bøker, en sofa, en god lenestol i skinn, skrivebord og en PH-lampe. Bak glassdøren i et gulvstående skap står en del gjenstander jeg har samlet opp gjennom årene. På veggene henger det gitarer og noen bilder. På en lav benk står et musikkanlegg. På toppen av en lav bokhylle en rørforsterker. Jeg har en drøm om å leve enkelt. Sikkert derfor jeg omgir meg med alle disse gjenstandene. Ting tar tid.

Stedet er ett av mine tre faste arbeidssteder. I skrivende stund er det tre uker til julaften. Mens jeg leter etter ord, plukker jeg nå og da pistasjnøtter fra en håndlaget skål i lysegrønne fargetoner. Skålen står til fargen på nøttene. De har skall på. Nå og da er dette skallet gjenstridig. Da legger jeg nøtten tilbake i skålen og plukker en annen som er lettere å åpne. Dette fungerer godt en god stund. Men som aftenen skrider frem må jeg lete dypere og dypere i skålen for å finne nøtter med løstsittende skall.

Foto: Arne Repål

Til å begynne med er dette bare stimulerende. Jeg kjenner et sting av glede hver gang jeg finner en av dem. Men den oppvakte leser har vel alt skjønt hvordan dette ender. Til slutt kommer jeg til å sitte med en skål som bare inneholder pistasjnøtter med gjenstridig skall. Det vil kreve krefter og list å åpne skallet for å komme inn til det som vel strengt tatt er et frø. Det tar oppmerksomheten bort fra det jeg holder på med. Noen ganger gjør det fysisk vondt, som når neglen på langfingeren prøver å finne feste i den lille sprekken, for om mulig å brekke skallet opp.

Metaphors We Live By

Det er da det slår meg, at dette er en beskrivelse av hvor jeg er i livet nå. Ett bilde, en metafor. Det er mulig håpet er lysegrønt, men de gjenstridige pistasjnøttene i bunnen av skålen vitner om noe annet. Har jeg vært for grådig? Skulle jeg gjemt noen av de mindre gjenstridige nøttene til slutt. Tatt meg bryet med å åpne noen av de gjenstridige underveis? Jeg synes da jeg tidvis har prøvd å ta tak i de utfordringer livet har bydd på.

Tenkning uten bruk av metaforer er i følge Lakoff kun mulig når vi snakker om fysiske realiteter.

Lingvisten George Lakoff og filosofen Mark Johnsen ga i 1980 ut boken Metaphors We Live By. Der skriver de at metaforer handler om å forstå noe ut fra noe annet, og viser til at hverdagsspråket er fullt av slike metaforer. Uttrykket «Det var en hard nøtt å knekke» er vel et eksempel på det. George Lakoff hevder at metaforer i hovedsak er konseptuelle konstruksjoner som er helt sentrale for utviklingen av tanker. Tenkning uten bruk av metaforer er i følge Lakoff kun mulig når vi snakker om fysiske realiteter. Jo høyere abstraksjonsnivå, jo større behov for å ta i bruk metaforer. Dèt er jo verdt å tenke over for kognitive terapeuter og andre som er opptatt av tenkning. Noen har da også gjort det, Oxford Guide to Metaphors in CBT: Building Cognitive Bridges utgitt av Oxford University Press i 2010 finnes både som bok og ressurs på internett. Andre, som Mathieson, Jordan og Stubbe (2020) viser til at mens det lenge har vært interesse for metaforer innen ulike terapiretninger er det innen KAT først i de senere år at man har blitt klar over hvilken betydning disse kan ha for terapiprosessen, og de beskriver interessen som økende. Her må det være lov å legge til at Tidsskrift for Kognitiv Terapi alt tidlig på 2000 tallet hadde en egen metafor spalte.

Nøtter og nøtteknekkere

Når jeg først satt der med de gjenstridige pistasjnøttene sporet jeg selvsagt av fra det jeg hadde tenkt å gjøre, gikk ut på nettet og søkte på kunnskap om pistasjnøtter. Der kunne jeg blant annet lese at drømmer om pistasjnøtter er en av de vanligste drømmene. Virkelig? Jeg leste også at om pistasjnøtter er åpne eller lukkede i drømmen har ulik betydning for tolkningen.

Her må jeg bare tilkjennegi at jeg aldri, jeg gjentar, aldri, har drømt om pistasjnøtter, men det kan jo være noe er på gang nå? Jeg skal holde dere underrettet. Derimot hender det iblant at jeg tenker på nøtter, både i direkte og overført betydning. Rett utenfor huset jeg sitter i nå står det et flere hundre år gammelt eiketre. De kan visstnok kunne bli inntil 1000 år. Da bruker de halve tiden på å vokse, og den andre halvdelen på å dø, seiglivet som få. Jeg tror det som står utenfor her er i gang med den siste halvdelen. Eikenøtter smaker ikke godt rett fra skallet, derimot er hasselnøtter og valnøtter en del av juletradisjonen. Det samme er Tre nøtter til Askepott, den østtysk-tsjekkoslovakiske filmen som ble vist på NRK første gang i 1975 og senere ble en juletradisjon.

Jeg nevnte at jeg aldri har drømt om pistasjnøtter, men noen som har drømt om en nøtteknekker er lille Clara i eventyret Nøtteknekkeren og musekongen, opprinnelig skrevet av E. T. A. Hoffmann i 1816. Historien har senere blitt brukt som utgangspunkt for balletten Nøtteknekkeren, en av verdens mest spilte, som regel oppført i tilknytning til julen. I Claras drøm byr Sukkerfeen Nøtteknekkerprinsen opp til den store pas de deux på selve julenatten.

Noe om stil

Noen ord til slutt. Om noen av dere skulle føle behov for å rekke ut en hjelpende hånd eller komme med noen gode råd: Jeg vet man kan få kjøpt pistasjnøtter uten skall, men nøtter som selges uten skall smaker dårligere enn de med. Skulle noen komme til å anbefale nøtteknekker er det bare det å si at det bruker man simpelthen ikke på pistasjnøtter. «Jeg tror fanden var i nøtten!» sa smeden da han knuste den lille guttens nøtt med en slegge. Det var den også ifølge det lille eventyret Gutten og fanden som Jørgen Moe nedskrev på Ringerike og utga i boken Norske Folkeeventyr som kom ut i 1843. Jeg har ikke tenkt å ty til storslegge. Jeg har tenkt meg å åpne de pistasjnøttene jeg har igjen med stil, i alle fall gjøre et forsøk på å omgås dem med en viss verdighet, om de er aldri så gjenstridige.

Jeg har tenkt meg å åpne de pistasjnøttene jeg har igjen med stil

Når jeg ser meg om i rommet tenker jeg at en gang hang det en julekalender på veggen her hver advent. Der var det luker som skulle åpnes. Det skjedde hver morgen, sikkert til stor forventning. Klokken 11.00 hver julaften sto rommet tomt. Da satt mine to døtre klistret fremfor fjernsynet for å se Tre nøtter til Askepott. Det er noen år siden nå. Mang en prins har sikkert mistet noe av sin sjarme siden den gang, og sant og si er ikke alle prinsessene heller det de en gang var. Første juledag skalker jeg lukene og drar til Harestien. Jeg tar med meg de pistasjnøttene jeg har igjen. Så får det bli som det blir. Kanskje får jeg noe å tygge på de siste dagene før det nye året ringes inn.

Referanser

Lakoff, G. og Johnsen, M. (1980). Metaphors We Live By. The University of Chicago Press

Mathieson, Jordan og Stubbe (2020). Recent applications of metaphor research in cognitive behaviour therapy. Metaphor and the Social World. John Benjamins Publishing Company.

Stott, R. et al. (2010). Oxford Guide to Metaphors in CBT. Oxford University Press.