Forfatter
«I disse tider» er vel den mest brukte setningen nå om dagen, og vi skjønner hva det betyr. Korona (Covid-19) har endret hverdagen for oss alle på en eller annen måte. Styret i NFKT hadde så vidt kommet i gang med ny styreperiode og i ro og mak begynte vi å legge planer for virksomheten fremover. Først ble roen forstyrret av orientering om at videreføring av tilskudd for etablering av nye Rask psykisk helsehjelp team (RPH) i flere kommuner sto i fare for å opphøre. Saken ble tydelig og godt frontet av representanter fra RPH og andre. NFKT som har i oppdrag å ivareta opplæring i RPH ventet spent på hva som ville bli utfallet av denne saken. Ingen, heller ikke bevilgende myndigheter, er vel i tvil om behovet for lavterskeltilbud innen psykiske helsetjenester. Vi har også nylig fått forskning på RPH i Norge som kan vise til gode resultater.
Unntakstilstand
Så kom korona og nå tar det all oppmerksomhet. Omfattende tiltak er iverksatt for å begrense smittespredning, sykdom og død. De fleste virker å ha tillit til at tiltakene er nødvendige og forholder seg solidarisk til de forordninger som er gitt og med de begrensinger det medfører for våre daglige liv. «Vi er alle i samme båt» er en annen setning som ofte høres og da hentydes det til endringer av vanlige daglige rutiner og sosialt samvær. Men for veldig mange er hverdagen og fremtiden blitt svært usikker; stengte virksomheter, permitteringer og arbeidsledighet som under krisen i 30-årene. Hvor lenge vil unntakstilstanden vare og hva er mulig å reetablere når pandemien er over?
En ny hverdag?
Da vi skjønte at Norge ville bli «nedstengt», bestemte styret i NFKT raskt å utsette våre utdanninger ut april. Vårt mål er fortsatt å levere utdanninger med høy kvalitet og foreløpig avventer vi å igangsette andre løsninger, f.eks. i form av digital undervisning. Hvis unntakstilstanden kommer til å vare lenge, må også vi vurdere andre måter å drive undervisning på.
Den tredje setningen jeg har hørt gjentatt i det siste; «det kommer til å gå over, i alle fall går det over i noe annet». For oss som terapeuter innebærer unntakstilstanden at vi tar i bruk andre løsninger for å følge opp våre klienter og bruk av tekniske løsninger som videokonferanser har blitt en del av hverdagen. Enten vi liker det eller ikke, så vil vi bli ”tvunget” til å tilpasse oss digitale løsninger i større grad enn tidligere. Hvordan våre klienter vil tilpasse seg, gjenstår å se. Og vil effekten av behandlingen være annerledes? Foreløpig forskning tilsier at det ikke er forskjell i utfall så fremt både pasient og behandler er fortrolig med digital terapi.
De tegner og maler regnbuen og henger den i vinduet.
I kognitiv terapi finner vi velegnede tilnærminger for stressmestring, problemløsning, håndtering av bekymring og nedstemthet. I samsvar med råd fra WCCBT (World Confederation of Cognitive and Behavioral Therapies) vil vi i nær fremtid supplere vår hjemmeside med informasjon og selvhjelpsmateriale som kan komme folk til gode i den situasjonen vi er i.
Så får vi håpe på det beste og gjøre som barna i Tromsø. De tegner og maler regnbuen og henger den i vinduet. Så går de ut og teller regnbuer som andre barn har tegnet og hengt synlig. Da føler de seg mindre alene og isolert. En form for øvelse i mindfulness som kan være bra både for store og små.
