La meg få avslutte med å løfte frem et tiltak som kan stå som et eksempel på foreningens ønske om å ha samfunnsmessig relevans, og som jeg fortsatt vil være en del av, som veileder og underviser. Det er samarbeidet vi har med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), om implementering av traumebehandling i spesialisthelsetjenesten. Her står vi for veiledning av terapeuter i kognitiv terapi for posttraumatisk stresslidelse (CT-PTSD), en godt dokumentert metode utviklet av Anke Ehlers og hennes medarbeidere ved Oxford Center for Anxiety Disorders and Trauma. Helsedirektoratet finansierer dette landsdekkende tiltaket.

La meg få avslutte med å løfte frem et tiltak som kan stå som et eksempel på foreningens ønske om å ha samfunnsmessig relevans, og som jeg fortsatt vil være en del av, som veileder og underviser.

I alt 19 poliklinikker ved 17 distriktpsykiatriske sentre har så langt deltatt i implementeringen siden oppstarten i 2017. Over 800 pasienter har foreløpig fått tilgang på enten CT-PTSD eller EMDR, som er den andre traumefokuserte metoden som implementeres, og 180 behandlere har fått opplæring. I følge NKVTS rapporterer klinikkene at behandlingsmetodene har blitt tatt godt imot, og at de opplever dem som meningsfulle og hjelpsomme for pasienter med så vel PTSD som kompleks PTSD.

Bakgrunnen er denne: Tusener av nordmenn lever i årevis med posttraumatisk stresslidelse, med alle de negative konsekvenser det har for dem og deres familier, uten å få et godt nok behandlingstilbud. Samtidig tyder både norske og utenlandske studier på at terapeuter i spesialisthelsetjenesten mangler kunnskap om og trening i anbefalt og kunnskapsbasert traumebehandling.

NKVTS har kartlagt de eksisterende tjenestene for traumebehandling og fant at det virket tilfeldig hvor kompetansen og tilbudet finnes. I en rapport som du finner på NKVTS sine nettsider (Implementering av kunnskapsbasert behandling av PTSD hos voksne i klinikk) skriver de at det er barrierer for implementering, som høyt arbeidspress og manglende tilrettelegging i tjenestene. En annen barriere er usikkerheten blant mange terapeuter om pasientene tåler eksponerende traumebehandling og om de anbefalte metodene er egnet for pasienter med komplekse tilstander og med komorbide lidelser, som for eksempel personlighetsvansker, rusmiddelproblemer og dissosiasjon. Det er imidlertid ifølge NKVTS lite evidens som støtter antakelsene om at komorbide lidelser eller et komplekst symptombilde er kontraindikasjoner for traumefokusert behandling. Tvert om viser studier at komorbide lidelser i liten grad predikerer frafall i og utfall av behandlingen. Et eksempel er at dissosiative symptomer ikke ser ut til å hemme effekten av traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Ved multiple traumer og alvorlig komorbiditet er det ofte tilstrekkelig å utvide behandlingens varighet.

Et problem i implementering av nye metoder i helsevesenet generelt, er at klinikerne som får opplæring opplever manglende oppfølging fra sine ledere. Rammene for å ta i bruk de nye metodene er ofte ikke gode nok. Derfor er det prisverdig at NKVTS har inkludert tiltak for oppfølging av ledere. De har tatt i bruk et program for implementeringsledelse (Leadership and Organizational Change for Implementation), som har god dokumentasjon. Programmet bygger opp kapasiteten i organisasjonens evne til forankring av nye kunnskapsbaserte behandlingstilbud innenfor de eksisterende rammene i den kliniske driften. Lederne får også redskaper som de kan bruke til å implementere andre tiltak i klinikken. Samtidig gjennomfører NKVTS en forskningsbasert evaluering av om tiltakene faktisk kommer pasientene til gode.

Dette er den siste lederartikkelen jeg skriver. På årsmøtet 31. oktober går jeg av, etter nesten 20 år i styret og de siste 12 årene som leder.

Så takk for meg som leder av foreningen. Kanskje vi møtes på Inspirasjonskonferansen på Gardermoen? Det er foreløpig over 200 påmeldte deltakere, noe vi er svært godt fornøyd med!