Skip to main content

Forfatter

En av landets eldste lysreklamer har teksten Jesus er verdens lys og stammer fra 1920-årene. Den er oppført på et bygg som ligger i Bergelandsgata som starter ved Sankt Petri kirke. Byen heter Stavanger, og da jeg ankom en tidlig ettermiddag i begynnelsen av november lå den badet i vakker høstsol. Lysreklamen var derimot ute av drift. Kanskje et tegn i tiden. Der sies at lyspæreprodusenten Osram i sin tid satte opp en lysreklame like i nærheten med teksten Osram lyser bedre.

Mitt ærend i Stavanger var av faglig karakter. Jeg var der både for å bidra og delta på den årlige fagkonferansen Schizofrenidagene. Den skal være Nordens største og i år var det ca. 1000 påmeldte til fagdagene ifølge arrangørene. Tittelen på konferansen er ikke lenger så betegnende for innholdet, så heller ikke i år, hvor det overordnede temaet var Endring. Her var representanter fra ulike terapeutiske retninger invitert til å belyse endringsprosesser i psykoterapi ut fra sine ståsteder. Jeg kan med en gang røpe at det hele forgikk i dannede former. Det var ingen som hevdet å være best, ingen som hevdet å ha sett lyset – i alle fall ikke fra scenen.

Foto: PsykOpp

Bidrag fra NFKT

Norsk Forening for Kognitiv terapi var også invitert til å bidra, og alt i starten av konferansen deltok professor og spesialist i psykiatri Jan-Ivar Røssberg i en rundebordskonferanse om endringsarbeid. Han er medlem av NFKT sitt forskningsutvalg og ble nylig også valgt inn i styret. Jan-Ivar hadde også foredrag om persontilpasset samtalebehandling: Hva virker for hvem og hvordan virker det? Han hadde også et innlegg med tittelen Postatmosfæren på sengeposter i psykisk helsevern i 2023. Om ikke det var nok deltok han i en samtale om hvordan psykoterapi vil se ut i 2050.

Arne Repål bidro med et innlegg om Hvordan møte pasienter som er behandlingspessimister, ett om Kognitiv terapi i møte med pasienter som sliter med skam og ett som bar tittelen Faktorer som hemmer den terapeutisk samtale. Hvilke er de og hvordan møte dem?

NFKT sin nestleder Jon Fauskanger Bjåstad var del av programkomiteen for konferansen og bidro også som møteleder på temaet Endringsprosesser i psykoterapi. I tillegg hadde Ine Jareid tatt turen fra Paris til Stavanger for å få litt inspirasjon fra det norske fagmiljøet. Ine har jo sin faste spalte i tidsskriftet og er på den måten også en del av familien. En del av kursdeltakerne hadde nok også røtter i kognitiv atferdsterapi, selv om mange selvsagt sognet til andre terapiformer. Jeg spurte deltakerne på mitt parallelle seminar om hvor mange som hadde noen form for utdanning i kognitiv atferdsterapi. Det var ikke mer en halvparten, noe som jo betyr at temaet også tiltrakk seg folk utenfor menigheten.

Ine Jareid, Jan Ivar Røssberg og Jon Fauskanger Bjåstad. Foto: A.Repål

En annen foredragsholder med kontakter til det norske kognitive miljøet var professor i klinisk psykologi Pim Cuijpers fra Nederland. Han har deltatt på flere faglige samlinger her i landet og er kanskje mest kjent for sin forskning på effekten av terapi ved depresjon. Sammen med sine medarbeidere har han gjennomført en omfattende metastudie. Hovedfunnene er at effekten er moderat, at det ikke er grunnlag for å si at noen terapeutiske retninger er bedre enn andre og at formen man tilbyr behandling på, om det er individualterapi, gruppe eller veiledet selvhjelp ikke synes å ha betydning for utfall. Han hevdet også at vi har ikke trenger flere terapeutiske metoder, men heller bør se på hvordan vi kan forbedre de vi har. Ved de mest alvorlige depressive tilstandene viser funn at det kan være noe å hente på å kombinere samtaleterapi med antidepressiva.

Professor i klinisk psykologi Jaime Delgadillo viste til studier som konkluderte med at det er ulike pasientpopulasjoner som skjuler seg bak diagnosen depresjon, og at disse undergruppene trenger ulike tilnærminger. Det er ikke gitt at en tilnærming passer alle. Ellers bød konferansen på foredrag om alt fra nedtrapping av psykofarmaka til hvordan levekårsperspektivet både kan og bør integreres i psykologisk arbeid.

En optimist

Konferansens hovedattraksjon var Steven Pinker. Han hadde først et foredrag med tittelen On progress. Hovedbudskapet her var at det går mye bedre med verden enn det som er den vanlige oppfatningen. Han viste blant annet til lenger levealder, mindre sykdom, mindre vold, mindre tortur, avskaffelse av slaveri, bedre levestandard, mindre bruk av dødsstraff, økt kunnskap i befolkningen generelt for å nevne noe. I etterkant av innlegget var det en samtale mellom Steven Pinker og Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger. I lys av truende klimakrise, krigen i Ukraina, hendelsene i Israel og på Gazastripen, den politiske situasjonen i USA og en nylig overstått epidemi var det nærliggende å spørre Pinker om han ikke så mørke skyer i horisonten. Det gjorde han, men ikke verre enn at han valgte å beholde sin optimisme. Uansett var hans foredrag et godt eksempel på at faktisk kunnskap ikke nødvendigvis er det vi bygger våre oppfatninger på.

Steven Pinker. Foto: Arne Repål

Noe av det samme budskapet hadde psykolog og phd i økonomi Per Espen Stoknes. Hans foredrag hadde tittelen Klimaendringenes psykologi – kan og vil klimaet endre også psykologien. Det siste fikk jeg ikke et helt klart svar på, men budskapet om at det ikke nytter å skremme med verdens undergang om du vil påvirke atferd var tydelig nok. Et annet budskap var at skillet mellom oss og naturen er kunstig. Vi er en del av noe større.

Digitale muligheter

I løpet av konferansen ble det vist små filmer med informasjon om hva kunstig intelligens i fremtiden vil kunne bidra med innen terapifeltet. Av ting som ble omtalt var automatisk journal og epikriseskriving nærmest i sann tid, simultanoversettelse som gjør bruk av tolk overflødig og bruk av bildegenerering basert på den terapeutiske samtalen som terapeutisk verktøy.

Kunst og kultur

Det var flere kunstneriske innslag under konferansen som ble åpnet med nydelig cellospill av Bodhild Vossgård. Verdt å nevne er også danseforestillingen Ministeriet for uforløste følelser, en blanding av dans, teater og absurd humor med et svært variert lydspor. Alt i alt tre hektiske dager som også inneholdt en rekke sosiale arrangement på kveldstid. Byen har mange spisesteder og puber, og flere arrangementer på kveldstid var lagt til noen av disse.

Stavangers historie er i seg selv en fortelling om endring, tema for årets konferanse.

Tidlig på 1900 tallet var fiske og skipsfart sentrale aktiviteter i Stavanger. Litt senere ble hermetikk en viktig del av bybildet. Byen skal i 1950-årene ha hatt nærmere 50 hermetikkfabrikker. Sardiner i olivenolje ble kjent langt utenfor byens og landets grenser. Det har blitt lengre mellom sardinene og den siste hermetikkfabrikken ble nedlagt i 2002. Som kjent er det en annen olje som i dag setter sitt preg på byen. Stavangers historie er i seg selv en fortelling om endring, tema for årets konferanse.

Selv forlot jeg byen ombord på MS Stavanger med retning Hirtshals. Stille kveld på lugaren, som befant seg aktenfor tvers, med vin og litt lesestoff er ikke den verste måten å tilbringe en fredagskveld. Det ligger alltid en forventning i det å være underveis. Båten følger norskekysten enda et stykke etter at den har lagt fra kai utenfor Stavanger, før den legger kursen ut mot Skagerak, rake vegen til Skagen, som navnet opprinnelig skal stamme fra. På det tidspunktet var nok Jan-Ivar tilbake i Oslo, Jon hjemme hos seg selv i Stavanger og Ine underveis til Paris via Oslo. Tilbake i Bergelandsgata i Stavanger hadde mørket for lengst senket seg over den defekte lysreklamen med teksten Jesus er verdens lys.