Da konferansen i sin tid ble vedtatt lagt til Israel, som eneste søkerorganisasjon det året, var det ikke innvendinger mot det. Men i ettertid har det vokst frem en diskusjon om dette var en riktig beslutning, spesielt etter et møte i EABCT som ble avholdt like etter bombeangrepene på Gazastripen. Noen har argumentert for at man på konferansen kan få i gang konstruktive dialoger, mens andre, blant annet NFKT, har gitt uttrykk for skepsis til at en slik dialog er mulig, fordi palestinske kolleger i så liten grad er involvert i konferansen.

For første gang i den europeiske foreningen for kognitiv atferdsterapi sin historie er det blitt en politisk konflikt.

I innlegget fra UK-Palestine Mental Health Network betegnes konferansen i Jerusalem som kontroversiell. Man ber om at argumentene blir fremlagt for medlemmer av alle de ulike landenes medlemsforeninger, noe vi i NFKT altså etterkommer her. Samtidig arbeides det for å etablere en palestinsk forening for kognitiv atferdsterapi, som kan bli et fullverdig medlem i EABCT.

Kort om bakgrunnen for en av vår tids største politiske konflikter, som daglig er en del av nyhetsbildet: I 1947 vedtok FN opprettelsen av en jødisk og en arabisk stat i det britiske mandatområdet Palestina. Arabiske land stemte imot, og Jordan og Egypt tok kontroll over Vestbredden og Gazastripen. Staten Israel ble proklamert i 1948, og okkuperte i 1967 Vestbredden og Gazastripen. FN har i gjentatte resolusjoner slått fast at okkupasjonen er ulovlig og krever full israelsk tilbaketrekning. Det palestinske nasjonalrådet erklærte i 1988 opprettelsen av staten Palestina. Oslo-avtalen mellom PLO og Israel ga i 1993 palestinerne begrenset selvstyre på deler av Vestbredden og Gazastripen. Forhandlingene om en tostatsløsning har stått i stampe i årevis. I fjor sommer ble Gazastripen, et av verdens tettest befolkede områder, bombet i 50 dager, 140 000 boliger ble ødelagt, og en halv million palestinere ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Konflikten har hatt en traumatiserende effekt på generasjoner av mennesker. Tusenvis av barn har opplevd tre voldsomme kriger bare i løpet av de siste årene, både i 2008, 2012 og 2014.

Styret finner det riktig å ikke ta stilling til spørsmålet, men oppfordrer våre medlemmer til selv aktivt å ta et valg om de vil delta eller ikke på konferansen i Jerusalem.

EABCT har vært en verdifull organisasjon for faglig dialog og organisasjonsmessig samarbeid over landegrensene, og vi har sammen vært opptatt av å spre kunnskap om vår behandlingstilnærming og bistå med oppbygging av gode utdanningsprogrammer og utvikling av kvalitetsstandarder. Det har også vært felles faglige prosjekter for noen av de østeuropeiske medlemmene som har vært en svært velkommen tilvekst til foreningen. Russland er enda ikke blitt medlem, men det er trolig bare et spørsmål om tid. Politiske diskusjoner har vært konsekvent unngått, og konflikten som nå har kommet, har man rett og slett liten praksis i håndtering av og er egentlig helt uforberedt på.

Det samme kan sies om Norsk Forening for Kognitiv Terapi. Vi har ingen erfaring i å ta stilling i politiske spørsmål, og her er det trolig også ulike meninger blant våre medlemmer. Samtidig er debatten om dette års EABCT-konferanse en kraftfull vekker om at kognitiv terapi som terapitilnærming og utdanningsområde er en del av en politisk verden preget av konflikt som krever verdibaserte veivalg. Styret finner det riktig å ikke ta stilling til spørsmålet, men oppfordrer våre medlemmer til selv aktivt å ta et valg om de vil delta eller ikke på konferansen i Jerusalem.