Kreativitet

Hva skal til for at noe skal kunne kalles kreativt? Går vi til Stor norske leksikon handler det om å være skapende eller idérik. Kanskje handler det også om å evnen til å improvisere, tenke nytt og være oppfinnsom. Det er en egenskap som kan brukes innen ulike kunstarter, teknologi, vitenskap; ja stort sett på alle livets områder, inkludert vårt eget fagfelt. Man kan mene hva man vil om Sigmund Freud, men kreativ var han.

Hva kreves for å være kreativ?

Men hva kreves det egentlig for å være kreativ? En av de som har forsøkt å finne svaret på det er Mihaly Csikszentmihalyi, kjent for mange for begrepet Flow, eller flyt på godt norsk. I 1996 ga han ut boken Creativity: Flow and the Psychology of Discovery and Invention. I boken har han intervjuet en rekke personer som han mener har vist at de er kreative. Blant faktorer og egenskaper som trekkes frem er at man trives med det man holder på med og man har gode grunnleggende kunnskaper om det aktuelle området. Han tillegger også hell ganske stor betydning og peker også på at kreativitet noen ganger kan knyttes til steder og muligheter for samhandling mellom mennesker, mer enn psykiske egenskaper ved den enkelte. For eksempel vil organisasjoner som legger til rette for å kunne dele kunnskap på tvers av tradisjonelle fagfelt, la personer med ulike faglig ståsted arbeide sammen og gjøre eksisterende kunnskap lett tilgjengelig ha større sjanse for å lykkes med å være kreative.

Før jeg begynte på Redaksjonelt denne gangen laget jeg meg en liste over egenskaper jeg tenkte var knyttet til kreativitet:

• nysgjerrighet
• utholdenhet
• åpenhet
• evne til undring
• ydmykhet
• lekenhet

Siden har jeg lest meg til at evne til å tåle å mislykkes eller feile også er en avgjørende egenskap. Det siste antar jeg må være like viktig for organisasjoner som for enkeltpersoner.

Kreativitet og alder

På nettstedet Perspektiv på alder gir journalisten Lone Nordby en oppsummering av forskning på området og konkluderer blant annet med at «ønsket og muligheten for å være kreativ avhenger av, om man blir eller selv utsetter seg for aktiviteter, som kan vedlikeholde kreativiteten. Og man kan ikke si at det er alderen, som bestemmer dette – men heller det enkelte menneskes personlighet.» Jeg vet ikke hvor etterrettelig denne oppsummeringen er, men siden NFKT nå runder 30 år er det jo betimelig å fundere litt over dette. Vi jobber innen et fagfelt som jeg vil hevde i det store og hele har vært nokså konservativt siden nevnte Freud sine glansdager. Her er noen eksempler:

• En terapitime skal vare i 45 minutter
• Terapi krever at terapeut og pasient sitter i samme rom
• En god relasjon kan bare oppstå dersom terapeut og pasient sitter i samme rom
• Konsultasjoner skal ha en hyppighet på en gang i uken
• Terapi er noe som kun skjer i relasjonen mellom pasient og terapeut

For å nevne noen. Men det har begynt å skje ting. Mange har begynt å stille spørsmål ved om det forholder seg slik. Fire dagers intensiv behandling er et brudd med det kjente mønsteret. Noen terapeuter forteller at de går tur med pasienter mens de snakker med dem. Det rapporteres om en god pasientopplevd relasjon i en rekke andre scenarioer enn den tradisjonelle ansikt til ansikt terapien. Mange pasienter opplever stor nytte av at behandling kan gjennomføres på digitale plattformer.

Digitale verktøy

Da man i sin tid skulle definere begreper som terapi og psykoterapi var det utenkelig at dette kunne være noe annet enn en samtale som foregår ansikt til ansikt mellom to personer i samme rom. Det har ført til det litt morsomme paradoks at en del definisjoner ikke i seg selv utelukker for eksempel videobaserte samtaler eller nettbaserte terapiprogrammer med noe kontakt med terapeut, samtidig som en del terapeuter i sterk grad motsetter seg denne muligheten og i alle fall er svært skeptiske til å kalle det psykoterapi.

Går vi til Store medisinske leksikon er psykoterapi definert som «bruken av psykologiske metoder i behandling av psykiske lidelser og problemer. Målet er at klienten skal oppnå en endring i retning av økt livskvalitet, eller bedret psykisk helse.»

Dansk psykologforening beskriver psykoterapi som en «psykologisk behandlingsmetode som er vitenskapelig begrunnet. Psykoterapi anvendes ved psykiske og somatiske lidelser og består av et arbeidsmessig forhold etablert mellom en eller flere kvalifiserte psykoterapeuter og en eller flere klienter. Formålet med psykoterapien er for klienten å oppnå autonomi og utvidelse av personlige muligheter, symptomlindring og bedre funksjon psykisk og sosialt.»

Om man velger å si at det å ikke se klienten utelukker psykoterapi innebærer det at en blind person ikke kan være psykoterapeut.

Slike definisjoner sier ikke noe om at man være i samme rom, eller at man må se eller høre klienten. Det innebærer at både videokonsultasjoner, telefonsamtaler og skriftlig kommunikasjon rent teoretisk kan inngå i begrepet psykoterapi. Man kan også tenke seg kombinasjoner av disse sammen med tradisjonell ansikt til ansikt terapi.

Om man velger å si at det å ikke se klienten utelukker psykoterapi innebærer det at en blind person ikke kan være psykoterapeut. Om man må være i samme rom utelukker det videokonsultasjoner. Om man mener psykoterapi ikke kan omfatte bruk av skrift og animasjoner utelukkes ulike former for behandling via nettbaserte løsninger. Man kan selvsagt velge å definere psykoterapi som ansikt til ansikt samtale hvor terapeut og pasient befinner seg i samme rom. Det er noe vakkert i det tradisjonsbundne, men er det hensiktsmessig? Jeg tviler på de. Det å våge å tenke nytt om hvordan psykoterapi kan tilbys nærmer seg imidlertid det kreative.

På den fjerde verdenskongressen i psykiatri som ble avholdt i Madrid i 1966 var en stor del av kongressen viet bruk av datamaskiner og «elektroniske innretninger» i psykiatrien. Den gang handlet det om at dette kunne være til hjelp for kartlegging, statistikk og dokumentasjon. At det skulle kunne anvendes som en del av psykoterapi så man nok ikke for seg. Men det er det som er virkelighet i dag, og her spiller kognitiv atferdsterapi en stor rolle. Det er nå omfattende dokumentasjon for at nettbaserte kognitiv atferdsterapi i ulik form, internasjonalt også omtalt som iCBT, for mange kan ha like god effekt som tradisjonell psykoterapi. Forskningen på dette området er omfattende.

Norsk psykologforening

Hvordan forholder de ulike profesjonsforeningene seg til den digitale virkeligheten? Vi kan jo bruke Norsk psykologforening som et eksempel. I deres målbeskrivelse til spesialisering i psykoterapi finner jeg blant annet følgende:

3.2 Generell kompetanse: Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utvikling av teknologiske løsninger, både på individ og systemnivå

3.3.1 Spesifikk kompetanse: Vurdering av relevant behandlingstilnærming

3.3.2 Ferdigheter: Anvende anerkjente og hensiktsmessige behandling og utredningsmetoder.

«Relevant», «anerkjent» og «hensiktsmessig» er begreper man sikkert kan legge mye forskjellig i, avhengig av eget ståsted. Det er derfor med større interesse jeg leser Bruk av digitale verktøy i psykologisk behandling. Policynotat Norsk psykologforening. Her er det mye jeg kan tilslutte meg, og det virker som om foreningen på et overordnet nivå har sett de mulighetene for nytenkning rundt psykoterapi som digitale plattformer legger til rette for.

Det som blir spennende er hvordan dette i tiden som kommer vil gjenspeile seg i innholdet i profesjonsutdanningen og spesialistutdanningen, i veiledning og i de ulike spesialistutvalgene. NFKT er i ferd med å innføre nettbasert terapi som del av utdanningene og har gjennomført flere fordypningskurs. Jeg følger spent med på utviklingen!

Mens vi venter

Jeg håper denne utgaven av tidsskriftet kan bidra til å korte ventetiden. Her kan du lese om en studie av selvrapportert endring i KAT-kompetanse hos norske terapeuter som tok en toårig KAT utdanning for barn og unge. Knut Stubben skriver i spalten Brukerperspektiv om egen erfaring med psykisk uhelse og vegen ut av den. Han skriver også om sitt omfattende arbeid med å styrke psykisk helsevern på organisasjonsnivå.

Jubileumsbidraget i den midlertidige spalten Edel årgang er denne gangen skrevet av Reidun Pettersen, og ble trykket i Kognitiv Terapi i Norge nr. 3. årgang 1 som kom ut i oktober 2000. Den beskriver hvordan man møter lokale utfordringer gjennom å ta i bruk dialektisk atferdsterapi tilpasset målgruppe og samarbeidspartnere på en kreativ måte.

I vår var en gruppe erfaringsformidlere samlet på Gardermoen for å utveksle erfaring og revidere Håndbok i erfaringsformidling. Det kan du lese om i spalten Reportasjer. Kognitive sidesprang handler denne gangen om mat og kokekunst, dog i litt overført betydning. Det er en del likheter mellom KAT og tilberedelse av mat. Ine Jareid har i sitt Flaneri denne gangen skrevet om en tildragelse som fant sted på jubileumskonferansen. Redaktøren er i dette tilfelle inhabil. Annelise Fredriksen oppsummerer i Lederen sine inntrykk fra NFKT sin jubileumskonferanse på Litteraturhuset i Oslo 14. juni under overskriften Vel blåst!

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god sommer! I skrivende stund står balkongdøren åpen og solen glitrer i sjøen utenfor. Ikke en sky å se over slottsfjellet. Yr har meldt tilnærmet skyfritt og temperatur opp mot 26 grader. Min egen skåre på geriatrisk depresjonsskala er til å leve med. Kanskje kan jeg klare å gjøre noe kreativt i dag?