Forfatter
Det sies noen ganger at kognitiv terapi bare er konsentrert om innholdet i tenkning, for eksempel om den er rasjonell eller ikke. Det er beviselig en misforståelse. Kognitiv terapi rettes også mot kognitive prosesser, for eksempel selektiv oppmerksomhet, uhensiktsmessige forsøk på tankeundertrykking og repeterende tankemønstre.
Som kognitiv terapeut kan du i samarbeidet med pasienten stå overfor et valg. Skal dere undersøke innholdet i de negative automatiske tankene i en konkret situasjon, hva de bygger på, deres historie og bakgrunn, og mulige alternative tenkemåter? Eller skal dere heller prioritere å drøfte tankenes funksjon og nytteverdi? Ved kvernetanker er det siste en nyttig tilnærming.
To typer tenkning
La oss skille mellom to typer tenkning rundt det som er ubehagelig i livene våre, henholdsvis kverning («brooding») og refleksjon. Refleksjon kan gi oss gode svar og handlekraft, mens kverning tapper oss for krefter og gjør oss rådløse. Bevisst og hensiktsmessig refleksjon kjennetegnes av en åpen søken etter mening og vilje til å utforske egne følelser. Denne formen for tenkning kan gi grunnlag for problemløsning og være fruktbar. Påtrengende og gjentakende kverning kan derimot hemme mestring, forsterke psykiske vansker og svekke livskvaliteten.
Forskerne, blant annet nobelprisvinnere i økonomi og beslutningsforskning som Herbert A. Simon og Daniel Kahneman, sier at jo mer vi kverner på et problem, desto mindre kontakt får vi med intuisjonen og magefølelsen vår, som kunne fortalt oss hva som er riktig vei å gå. Tilsvarende sier de at jo mer vi tenker på noe vi er i tvil om, uten å komme videre, desto mer i tvil blir vi. Det blir en ond sirkel.
Grubling (engelsk: «rumination») er av den innflytelsesrike amerikanske psykologen Susan Nolen-Hoeksema definert som gjentatte tanker om symptomer på ubehag og mulige årsaker til og konsekvenser av dette ubehaget. Psykologen Edward Watkins, forfatteren av «Rumination-focused cognitive-behavioral therapy for depression», som er pensum i NFKTs utdanninger, beskriver depressiv grubling – i form av påtrengende kvernetanker – som en kjernekomponent i depresjon. Man tenker om og om igjen på hvor dårlig man føler seg, hvor lite energi man har, og hvor lite motivert man er til å gjøre noe. Det hindrer en i å gå inn i aktiv problemløsning. Tvert om fungerer slik grubling ofte som en form for unngåelse, både av løsningsorienterte handlinger og smertefulle følelser, og forsterkes av forsøk på tankeundertrykking. En bedre strategi er å akseptere tankene i betydningen å la dem ligge, og heller rette oppmerksomheten mot konstruktive handlinger der og da. Innenfor det rike mangfoldet som kognitiv atferdsterapi utgjør, finnes en rekke mentale og atferdsmessige strategier som kan være til hjelp i en slik valgsituasjon, enten det er strategier for oppmerksomt nærvær («mindfulness»), aksept og egenomsorg («self compassion»), utforsking av tenkning om egen tenkning (metakognisjon) eller metoder direkte rettet mot problemløsning og atferdsendring.
Vanens makt er stor, og det krever trening å gi rom for andre, mer konstruktive tenkemåter.
Kvernetanker, både grubling eller bekymring, kan over tid ta form av innarbeidede mentale vaner. Vanens makt er stor, og det krever trening å gi rom for andre, mer konstruktive tenkemåter. Det innebærer å trene, om og om igjen, på å flytte oppmerksomheten over på situasjonen her og nå, tenke konkret og løsningsorientert, og kanskje også å kunne være i kontakt med følelser. Innenfor behandlingstilnærmingen atferdsaktivering beskriver man kvernetanker i form av påtrengende grubling og bekymring som unngåelsesatferd, også fra egne følelser. Det samme var Aaron T. Beck opptatt av, for eksempel i klassiske «Cognitive therapy of depression» fra 1979.
Tiltak mot kvernetanker
Utforsking av tankers funksjon og tiltak for å flytte oppmerksomheten bort fra hemmende tankemønstre, har altså i mange år vært en integrert del av kognitiv terapi for en rekke lidelser. På NFKTs nettsider finner du informasjonsskrivet «Når du plages av tvangstanker», som bygger på Edna B. Foa og Reid Wilsons (1991) «Stop obsessing! How to overcome your obsessions and compulsions». Tilsvarende metoder benyttes for bekymringstvangen som kjennetegner generalisert angstlidelse.
Innenfor fagfeltet klinisk helsepsykologi har kognitiv atferdsterapi lenge hatt en viktig rolle, blant annet ved kvernetanker som hemmer mestring av somatisk sykdom og skade. På NFKTs nettside finner du et tilbud for vedvarende utmattelse, med tiltak mot energitappende kvernetanker som en viktig komponent. På de samme nettsidene finner du også et kurs i mestring av søvnproblemer ved somatisk sykdom, der kvernetanker som hemmer søvnen vies stor oppmerksomhet. Her er det også et nyttig kartleggingsskjema om selektiv oppmerksomhet og grubling omkring søvnproblemene på dagtid. Slike kvernetanker kan, ifølge forskningen til Colleen Carney og hennes medarbeidere, stjele energi, gi økt tretthet og nedstemthet, forsterke søvnproblemene om natten og svekke funksjon på dagtid.
Innenfor fagfeltet klinisk helsepsykologi har kognitiv atferdsterapi lenge hatt en viktig rolle, blant annet ved kvernetanker som hemmer mestring av somatisk sykdom og skade.
Vi samarbeider nå med helsemyndighetene om implementering av metoden CT-PTSD på distriktpsykiatriske sentre. I denne tilnærmingen, utviklet av Anke Ehlers, David Clark og deres medarbeidere, er tiltak mot kvernetanker rundt betydningen av traumet og dets ettervirkninger en viktig del av hjelpetilbudet. Det legges vekt på at slike tenkemåter kan forhindre en reell bearbeiding av de belastende opplevelsene. I samarbeidet med pasienten diskuteres uheldige sider ved både tankeundertrykking og selektiv persepsjon. Pasienten trener på å flytte oppmerksomheten bort fra kvernetanker som stenger for muligheten til å vinne livet tilbake etter traumet.
