Forfatter
«Har du fått nok mot til å klare deg i livet?» Kommunalsjef Jakob Svandal i Sauda vil stille spørsmålet til alle som går ut av tiende klasse, sier han foran en stappfull sal med barnehagetilsatte. De kurses som en del av kommunens folkehelsearbeid. Formålet er helsefremming og forebygging av psykiske lidelser. «Mot må være det viktigste vi sender med barna!» fortsetter han brennende.
Integrering
Da jeg våkna, så jeg en sterk, høy fabrikkflamme fra smelteverket og løp en morgentur forbi Fløgstad skole. Tenkte på omslaget på Fyr og flamme, som alltid har stått der hjemme hos faren min, ulest av meg. Ifølge Wikipedia handler den om «en familie i Gerhardsen-epoken, hvor arbeiderklassen stivner i en pasifisert velstand».
Ett døgn senere er skylaget tett under meg. En steilende hvit hest bruser med vingene på den gule vingespissen som lyser i sola utenfor vinduet idet Pegasus raskt tar meg til Istanbul og Beirut. Flytid er tenketid, og fra Sauda tar tankene meg innom Vaksdal. Dale fabrikkar har sendt med meg tråd, og syriske flyktninger i Vaksdal har sendt med meg Lego. Ordføreren snakket varmt om integrering og skrøt av at det bare tar tre dager i kommunen for å bli regnet som vaksdaling. «De har ikke blitt lekt med på lenge,» sa en av vaksdølene som kom med fulle legokasser litt unnskyldende. Klossene skal lekes med snart. Klosser vil lekes med, og jeg tar dem med til barn som trenger leker!
Karantene
«Om det ikke er plass i kofferten, kan du jo bare bygge en koffert av legoen! Eller la alle på flyet ta med litt hver og leke med, og samle inn når du går av!» sprudler en venn når jeg forteller om bagasjebekymringen som har satt seg i skuldrene mine. Etter at norske tollere tok alle hekle-figurene som skulle brukes til å finansiere skolegang til flyktningbarn i vinter, har jeg blitt stressa: «Raknes kom reisende fra Libanon via Istanbul. Ved åpning av bagasjen ble det avdekket et stort antall heklefigurer. På forespørsel forklarte mistenkte at heklefigurene var laget av syriske flyktninger og skulle selges til inntekt for syriske flyktningbarn av ideelle organisasjoner i Norge (…) Kuer 30 stk., sommerfugler 180 stk., hest 7 stk., høne 10 stk., elefant 37 stk., lama 40 stk., esler 20 stk., kameler 39 stk., ugler 20 stk.» skriver Toll til Miljødirektoratet. Jeg har sett arbeidsgleden til syriske flyktningedamer når de hekla figurer og nett som jeg tok med til Norge, kjent stoltheten over samarbeidet. Men nå romsterer 180 sommerfugler i magen min. Sammen med halve Noahs ark.
Uglas uling var uhyggelig, men jeg angret på at jeg ikke hadde bestilt gjøk.
Jeg skjønte alvoret i det jeg trodde var en latterlig sak da en advokat tilbød seg å representere meg. Nå har jeg har latt bistandsarbeid stoppe opp på sjette uka fordi jeg ikke tør fortsette. Jeg vil ikke komme i klammeri med myndighetene. Jeg har sovet dårligere om natta, og en kveld drakk jeg en hel flaske rødvin for å roe meg. Sent den natta laget jeg en tøyse-film der hekledyra vrinsket, vridde og vrengte seg i kofferten over at de kanskje måtte CE-merkes. Uglas uling var uhyggelig, men jeg angret på at jeg ikke hadde bestilt gjøk. Jeg skriver til barnehagebarn at tålmodighet er en muskel som kan trenes. I bakhodet mitt svirrer Arnulf Øverlands strofe: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!»
Bistandstoll
40 lama? Hm, kan Toll ha blanda sammen lama og alpakka? Jeg undrer, mens jeg leser at Miljødirektoratet plutselig lander på at de vil sette dyra fri! Etter fem uker, diverse advokat-brev og samtaler, har de endelig funnet en unntaksparagraf som tilsier at heklede figurer og nett kan importeres uten CE-merking når de skal brukes i bistandsarbeid. Så blir figurene skyssa tilbake til Tollvesenet. Der skal det fastsettes hvor mye toll, merverdiavgift og eventuell hvor høy bot jeg må betale for innføring av disse heklefigurene til Norge. Det tar ekstra tid i disse Korona-tider, nå har dyra vært hos tollvesenet i ytterligere fire uker. Er det virkelig toll og merverdiavgift på bistandsarbeid? Og hva er egentlig verdien, utover lekeverdien, til en heklet blekksprut, en sommerfugl og en fredsdue? Verdien av hønene synker etter påske, kakler hanen i baksetet.
Den viktige leken
Samtidig som det norske byråkratiet bruker tid på heklefigurene, krysser flyktninger grensa mellom Tyrkia og Hellas; frysende barnefamilier, unge menn, folk som vil bort fra hatet og ondskapens glør. Nord i Syria bombes det igjen, en million flere syrere drives på flukt. I Tvillingenes dagbok skriver Agota Kristof:
– Vil dere leke med meg?
– Vi leker aldri.
– Hva driver dere med hele dagen, da?
– Vi arbeider og jobber med skolefag.
– Jeg tigger, stjeler og leker.
Jeg vet de elsker å leke, de har ønska seg lego, jeg vet de kommer til å bli fra seg av fryd om de får disse kassene.
Barnepsykologen i meg vet at lek er livsviktig for alle barn. Derfor tar jeg med kasser fulle av lego til barn som lever enda en vinter i telt i Bekaa dalen, på grensa til Syria. Jeg tenker på Omar, Amina, Khadeja og vennene, søsknene, de 3000 barna jeg føler et ekstra ansvar for. Jeg vet de elsker å leke, de har ønska seg lego, jeg vet de kommer til å bli fra seg av fryd om de får disse kassene. Men når korona er ute og går, må legoutlevering vente. Vi er alle i karantene på hvert vårt sted, mye står stille mens frykten vokser.
Miljøgift fra uventet hold
Jeg har faktisk aldri hatt trøbbel på vei inn til Libanon de tre åra jeg har båret nystrikket ull og bamser fra Norge til syriske flyktninger der. Jeg har sett hvordan ulla varmer, vet den berger liv, vet de vakre plaggene gir verdighet. Har sett gledestrålende i leirene når barna får leker. Men nå lærer jeg at å hjelpe flyktninger der de er gjennom å ta med ting de har hekla til Norge, kanskje er langt over grensa til det lovlige i mitt hjemland? At slik bistand ikke er lovlig? På telefonen sier tolleren at jeg skal være veldig glad om heklefigurene ikke destrueres. «Vi destruerer flere kontainere fulle hver uke!» sier han. Jeg grøsser.
Industrialiseringshistorien har lært oss at miljøgift typisk kommer fra uventet hold. Mange syrere jeg kjenner i Aleppo og Bekaa mangler med god grunn tillit til myndighetene. Men jeg har liksom kjent meg trygg som norsk, har tenkt at ting ordner seg når vi jobber sammen for en god sak og ikke tjener penger på det? Jeg har med glede betalt skatt og kjent stolthet over at vi i Norge har mange ansatte i Miljødirektoratet, slik at vi sammen kan gjøre verden bedre. Jeg har tenkt at Miljødirektoratet har mye viktigere miljøtiltak å bruke tid og penger på enn å konfiskere bistands-heklefigurer i fem uker, og at Toll har tyngre stoffer å se etter enn hekla bomull og vatt.
Heklede helter
Jeg vil lære av Fyr og Flamme, jeg vil ikke bli pasifisert av velstand! Jeg tenker på all kraft som lages av vann som flytter på seg, på skyer i bevegelse og landskap som sakte formes. Jeg tar med meg mangan fra Sauda! Mangan gjør legeringen seigere. Jeg trenger mot til å fortsette å hjelpe flyktninger der de er, jeg trenger at den blandinga som er meg tåler miljøbelastningene jeg utsettes for. Tenker jeg, og trekker med meg koffertene med lego til Bekaa. «Koffertene (…) inneholdt kun heltefigurer», skriver Toll, jeg tror de mener heklefigurer også i den setningen, eller var det heltene de ville til livs med denne konfiskeringen? Om jeg er ordentlig modig tør jeg å fylle koffertene med heklede nett og heklede koronafigurer med munnbind hjem. Men først skal jeg bygge lego, leke, kose meg, bygge byer fulle av mot og en haug broer og brønner, en hel fantasiverden der alle har det de trenger og klemmer hverandre, og der alle kan gå på skole, og der det er nok tull, ull, høner, hester og egg til alle, der digitale og økonomiske skiller ikke fins. Du store alpakka!
