Meningen med livet

Eller for så vidt ikke. Hadde jeg ikke fanget den i flukten hadde jo alt bare fortsatt som før. Men jeg kjenner på en viss uro ved å skulle ha gått glipp av noe mennesker har jaktet siden det ble bevisst seg selv og fikk evnen til å undres over tilværelsen. At det skulle være meg som gjorde denne skjellsettende oppdagelsen er jo ikke til å tro. Når jeg ser tilbake på rekken av menn og kvinner som har prøvd, uten å være i nærheten av å lykkes, er det helt ubegripelig at det skulle bli meg som fant meningen med livet. Jeg tror noe av problemet har ligget i selve spørsmålstillingen: Hva er meningen med livet? Ved å lete etter mening i entall har man snevret svaret kraftig inn.

Mening

La oss begynne med selve ordet mening. Ifølge dansk Gyldendals Filosofisk Leksikon betegner ordet en egenskap ved alt som kan forstås, og det brukes ofte synonymt med formål, som når vi for eksempel spør om meningen med livet. Som med så mye annet har begrepet opp gjennom tidene, og blant ulike filosofiske retninger, blitt forstått og definert på ulikt vis. På slutten av 1900-tallet begynte man, som man også hadde gjort langt tidligere, å forklare språklig mening ut fra språkbrukerens tankevirksomhet. Mange filosofer betraktet nå mening som et naturfenomen som kan omfattes av teorier om menneskelig kognisjon i sin alminnelighet.

Jeg må her skyte inn at glassene jeg holdt på å tørke er munnblåste vinglass fra Hadeland glassverk. De tåler ikke maskinvask. Siden vi bare hadde vært to til bords aftenen før var det seks glass. To hvitvinsglass, to rødvinsglass og to lett tulipanformede som hadde blitt brukt til en flaske musserende. Jeg nevnte at glassene var av krystall fra Hadeland Glassverk. Når man leter etter mening, så er det jo naturlig å undre seg litt over hva krystallglass egentlig er. Hva er da mer naturlig enn å henvende seg til nettopp Hadeland Glassverk:

Vi får ofte spørsmål om vi har krystallglass, eller om glassene våre er laget av krystall. Dette er det overraskende vanskelig å svare på, av flere grunner. Betegnelsen krystall brukt om glass stammer tilbake til Venetianske glassblåseres imitasjoner av ulike bergkrystaller i middelalderen. Glass har ikke krystallstrukturen som finnes i naturlige krystaller, så i rent teknisk forstand finnes det ikke krystallglass.

Nei vel! Men det vil altså si at jeg, i rent teknisk forstand, sto og tørket vinglass som ikke fantes. Bare dette, at glassene kunne betraktes som en illusjon, la jo grunnlaget for en viss spenning i tilværelsen denne grå mandagen. I det hele tatt er det av og til lurt å stille spørsmål. Jeg har vokst opp med den vissheten at man i det gode selskap drakk vin fra fornemt krystall. Men hvordan forholder det seg i virkeligheten? Igjen må jeg ty til Hadeland:

Krystallglass blir likevel brukt som en betegnelse på, først og fremst blykrystall, hvor natriumet og kalsiumet i sanden er erstattet med kalium og bly. Denne endringen gjør glasset tyngre og gir bedre lysbrytingsevner. Fordi bly er et giftig tungmetall er det et ønske om å redusere bruken, og utslipp av bly.

Glass har ikke krystallstrukturen som finnes i naturlige krystaller, så i rent teknisk forstand finnes det ikke krystallglass.

Det hender kunnskap er tung å bære. Men la det være krystallklart, jeg lot meg ikke påvirke nevneverdig av denne nyervervede kunnskapen. Tvert imot fortsatte jeg å tørke av de to resterende glassene. Det var da også beroligende å lese at bruken av bly i glass nå er forbudt i Norge. Det er forøvrig forbausende hvor vanskelig det er å fjerne rød leppestift fra glass ved vanlig rengjøring! Hvorfor er det slik? Det må være noe med ingrediensene? Ett søk på nettet gav raskt svaret: Vanlige ingredienser er voks, fargepigmenter og oljer. Voksen og oljen forklarer hvorfor det er så vanskelig å fjerne fra glass. Men det var med litt større uro jeg kom over rapporten A Poison Kiss: The problem of Lead in Lipstics publisert i 2007. Bly i leppestifter? En påminnelse om at det tryggeste er å holde seg til glasset?

The body becomes transparent as it flies!
We sail through space, falling, like a tear
Made of crystal that gathers in the moonlight…

En mann ved navn Bly

Linjene ovenfor er hentet fra diktet A Journey with Women av Robert Bly. Han er en amerikansk poet, forfatter og oversetter som blant mye annet også var sterkt opptatt av mannsrollen som han mente var, og antagelig er, på ville veier. Han søkte kunnskap i gamle eventyr og myter, og var opptatt av Carl Gustav Jung og arketypene. Han mente at den som jaktet på meningen med livet hadde mye å hente fra slike kilder.

Robert Bly sine foreldre kom fra Bleie i Hardanger og Bly var på besøk der i 1972. Han besøkte også Olav H. Hauge i Ulvik, som han kjente gjennom korrespondanse. Hauge var i gang med å male huset, så det var lett kaotisk der. I et dagboksnotat fra 19. juli det året skriver han:

19. juli kom Robert Bly. Heilt uventa. Og her såg ut! Men eg laga då mat til han. Og han fekk ei seng. Um morgonen etter var me til Fossli. Han sette seg ned på stupet, skreiv eit dikt med han sat der, som eg fekk. Bly er ein gild kar. Såg det var noko uvanleg med den karen.

En annen som jeg antar må ha sett noe i Robert Bly sine bøker om mannsrollen og jakten på mening med livet er den kanadiske psykologen Jordan Petterson. Han har i alle fall påfallende mange av de samme inspirasjonskildene, og som Bly var før ham, bekymret for mannsrollen i vår kultur. I Maps of Meaning fra 1999 er han opptatt av hvordan vi konstruerer mening på en måte som er i tråd med resultater fra moderne hjerneforskning. Mest kjent er han nok fra boken 12 Rules for Life. The Antidote to Chaos. Ett av rådene i denne selvhjelpsboken sier at du skal jakte på det som gir mening. (Pursue what is meaningful (not what is expedient)).

Glassene er i alle fall på plass i skapet, blyfrie og uten spor av leppestift.

Jeg kan ikke si jeg jaktet noe spesielt meningsfullt der jeg sto og tørket av glass og tallerkener. Det var dagen derpå. Det er jo ikke så spesielt. Selv den som vil leve i nuet må prøve å finne mening i å leve dagen derpå. Så jeg prøvde i alle fall å leve opp til et annet av Jordans råd; det om å holde orden i eget hus. Nå er jeg ikke fullt så tvangspreget som han (Set your house in perfect order before you criticize the world), men jeg liker en viss orden. Særlig dagen derpå. Hauge likte ikke helt at det var litt kaotisk da Bly var på besøk, men det ordnet seg jo. De fikk et hyggelig møte.

Rart hvilke tanker som farer gjennom hodet når man står ved en kjøkkenbenk. Hvordan de tidvis lenker seg til hverandre, andre ganger knoppskyter i helt nye retninger, noen ganger er flyktige, andre ganger påtrengende og insisterende. Tidvis er det helt umulig å skimte et mønster i dem, andre ganger er de vakre som snøkrystaller. Glassene er i alle fall på plass i skapet, blyfrie og uten spor av leppestift.

Det munar ikkje mykje
um fuglen pikkar fjell
og musi mig i havet.
Men meiningi var der lell…
…skrev Olav H. Hauge i dagboken 17.april 1939.