Minneord Aaron T. Beck

Et tidlig traume

Det lå kanskje ikke i kortene helt fra starten at Aaron Temkin Beck skulle komme til å få en enorm betydning for vår forståelse av psykiske lidelser og behandlingen av dem. Han skal ha vært en svært aktiv liten gutt i en søskenflokk på fem, inntil han som åtteåring fikk en alvorlig infeksjon i armen etter å ha blitt operert i forbindelse med et armbrudd. Denne hendelsen førte til at han utviklet en fobi mot sykehus, blod og lukten av eter, noe han skal ha mestret gjennom å prøve å overse svimmelheten og fokusere på andre gjøremål. Noen har hevdet at dette var den første gryende erkjennelsen av sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Andre har pekt på at hendelsen også skal ha vært medvirkende til at han vendte sin interesse i retning av mer intellektuelle sysler.

En sunn porsjon skepsis

Hvordan nå det hele henger sammen; etter endt utdannelse ved Yale Medical School, hvor han ble uteksaminert som Doctor of Medicin i 1946, var det en karriere innen den psykodynamiske tradisjonen som var det naturlige ut fra den rådende terapeutiske retningen den gangen. En tid var han også formann i den amerikanske psykoanalytiske foreningen. Men unge Tim, som han ble kalt blant venner, begynte tidlige å tvile på det vitenskapelige grunnlaget for Sigmund Freud sine teorier. I stedet ble han på en mer systematisk måte enn tidligere i livet opptatt av samspillet mellom tanker, følelser og atferd slik de utspiller seg for oss her og nå.

En lang og snodd vei

Det var en famlende start, og det har ikke manglet på kritikere underveis. Han debuterte i 1948 med artikkelen Profound prerenal azotemia resulting from pyloric stenosis, ikke helt innen det feltet han skulle bli kjent for. Da er han mer innenfor sitt kommende fagfelt med artikkel nummer to som kom i 1952 under tittelen Successful outpatient psychotherapy of a chronic schizophrenic with a delusion based on borrowed guilt. Siden skulle forståelse og behandling av depresjon bli et sentralt tema.

Det tar tid å nå gjennom med nye synspunkter, selv om Beck hevdet å ha vitenskapelig grunnlag for sine teorier og kunne underbygge dem med en rekke studier. Helt alene om sine teorier var han ikke, noe av det grunnleggende i tenkningen kan spores tilbake til de gamle stoikerne, noe også Albert Ellis hadde påpekt. Det var imidlertid vanskelig for Beck å få sine artikler publisert i de mer kjente fagtidsskriftene, noe han forholdt seg til ved å starte sitt eget: Cognitive Therapy and Research. Hverken Aaron Beck eller kognitiv atferdsterapi er nevnt med ett ord i 3. utgaven av min lærebok fra grunnfag psykologi, Elements of Psychology, utgitt 1974 på Alfred A. Knopf forlag. Det er kanskje ikke så rart. Selv om Beck på det tidspunktet hadde rukket å bli 53 år gammel, var det ikke mer enn syv år siden han ga ut boken The diagnosis and management of depression.

Ut fra bilder å dømme gikk Aaron T. Beck alltid ulastelig kledd i jakke og tversoversløyfe i ulike farger og størrelser.

Noen av de han har sagt inspirerte ham, som Karen Horney og George Kelly, står imidlertid omtalt i Elements of Psychology. Sist nevnte argumenterte for at vi: «in order better to understand a person (and in a therapy context in order to help him more effectively) it is critical to view him in terms of his own constructs, those he uses in describing himself – and not in terms of general constructs from psychologists´ theories of the nature of personality.”

Nevnte Albert Ellis, en annen inspirator og mannen bak Rational Emotive Behavioral Therapy er heller ikke omtalt i boken. Ellis døde i 2007 og må sammen med Beck regnes som grunnleggeren av kognitiv terapi som terapeutisk retning slik vi kjenner den i dag.  De to er svært forskjellige som personer. Der Ellis kunne fremstå som både påståelig, rappkjeftet og konfronterende var Beck den rake motsetning. Der Beck ville få pasienter til å reflektere over sine katastrofetanker – sjekke ut om det var grunnlag for dem, kunne Ellis slenge ut et «Og hva så? Er det så farlig da?» Hvor om alt er, de fant tonen og var enig i det meste da de for første gang møttes på en offentlig scene i 2000. I alle fall hva angår underliggende årsaker til psykiske plager. Der de skiller seg er mest i terapeutisk stil. Ut fra bilder å dømme gikk Aaron T. Beck alltid ulastelig kledd i jakke og tversoversløyfe i ulike farger og størrelser. Albert Ellis brukte hverken sløyfe eller slips. Det gjenspeiler kanskje også noe om deres forskjellige personligheter.

Gjennombruddet

I 1982, bare 15 år etter utgivelsen av The diagnosis and management of depression, ble Aaron T. Beck av American Psychologist Magazine kåret til en av de ti mest innflytelsesrike psykoterapeuter gjennom tidene. Et oppslag i Gads Psykologi Leksikon utgitt i 2004 gir da også et helt annet resultat enn oppslaget i Elements of Psychology. Her er Aaron Beck og den kognitive atferdsterapien behørig omtalt. Noe har skjedd på de 30 årene som har har gått mellom de to bokutgivelsene, og den enorme utbredelsen terapiformen fikk skal Beck ha mye av æren for. Men han ga seg ikke der og publiserte sin siste artikkel 98 år gammel. Siden debutboken i 1967  har han publisert en rekke bøker og bidratt til så mange fagartikler at det er vanskelig å ha den fulle oversikten. Det råder forøvrig en viss forvirring om utgivelsesår for depresjonsboken. En revidert utgave ble utgitt i 1970 med tittelen Depression: Causes and treatment.

«De fleste dagene jeg spurte far om hvordan dagen hadde vært var svaret: «I had a good day.»»

Selv var Beck aktiv til det siste. Han var en lidenskapelig tennisspiller og spilt til han var over 80 år. Eldste sønnen sa i sin tale ved begravelsen at han hadde vært i daglig kontakt med sin far siden april i år og at faren, på tross av at han den siste tiden var sengeliggende og ute av stand til å bevege se på egenhånd, helt frem til dagen han døde arbeidet med en artikkel. «De fleste dagene jeg spurte far om hvordan dagen hadde vært var svaret: «I had a good day.»» Fra utsiden ser det i alle fall ut som et langt, innflytelsesrikt og godt liv. Det kan virke som om Aaron T. Beck maktet det mange terapeuter kanskje ikke er så flinke til: å anvende sine terapeutiske kunnskaper også i forhold til eget liv.

På nettsiden til Beck Institute ligger det nå ute et opptak av en virtuell minnestund som ble avholdt 8. desember 2021. Her bidrar en rekke internasjonalt kjente  fagpersoner innenfor kognitiv atferdsterapi.

Kilder:

• Beck Institute
• Bjerg, J. (red.) (2004), Gads psykologi leksikon. Gad forlag.
• Egedius, H. (2000), Psykologisk leksikon. Aschehoug.
• Jewish Telegraphy Agency
• Krech, D. og Crutchfield, R.(1974). Elements of Psychology.  Alfred A. Knopf.
• The Guardian, 2.11.2021
• Jewish Journal 09.11. 2021
• The New York Times 2.11.2021