Forfatter
Time kl. 8.30 til 9.30
Time kl. 9.30 til 10.30
Time kl. 10.30 til 11.30
Møte med mennesker i lunsjrommet
Møtene i terapirommet
Der har jeg etter hvert sittet med mange mennesker
Vi sitter og snakker sammen
Vi har rammer
Dette er en poliklinikk – dette er en psykologspesialist – dette er en pasient – dette er en terapiform
Men vi sitter og snakker sammen
Og så skjer det
Noen finner tankene og følelsene bare gjennom at de skal fortelle dem til meg
Ante tanker – ante følelser
Ordene famler seg frem og befester en indre virkelighet og en identitet
Og jeg fascineres av terapirommet, undres over hvor lett det er
Et bekreftende blikk i et nøytralt rom
Andre trenger mer
Ord og meninger må foreslås – modeller må gis
Men de finner tankene og følelsene
De ser det bekreftende blikket
De gjør modellen til sin egen
Og arbeider videre for seg selv
Andre trenger mer
De ser ikke blikket mitt
De er sinte eller skuffede
De finner ikke og liker ikke tankene sine – følelsene er overveldende eller bortgjemte
De synes modellen bare er en modell
Da trenger jeg andre som ser meg
Trenger å minnes de andre møtene i terapirommet og menneskene i livet mitt
Så holder jeg det ut – så lenge at den andre begynner å famle
Begynner å tvile
og etter hvert får et håp
Om at jeg kan se
At andre kan se
At det er noe godt å se
Og at vi kan arbeide sammen
Jeg sender stafettpinnen videre til Roger Hagen.
