Det halve sekundet lar seg forene med troen på det viljestyrte om vi godtar at bevissthet i nåtid er en fiffig illusjon som faktisk fungerer, og kombinerer det med en mulighet for å stanse en tilskyndelse som starter i det ubevisste. Vi kan ikke stanse selve begjæret etter noe, men vi kan la være å omsette det til handling. En viljestyrt handling tar noe lengre tid enn når vi handler ut fra refleks om vi skal støtte oss til Libet. Vi må «tenke oss om» når noe er viljestyrt, og det forsinker. Det er vel noe av det samme Daniel Kahneman beskriver i sin bok Tenke, fort og langsomt. Type 1 tenkning skjer raskt og intuitivt og uten opplevd viljekontroll, Type 2 krever oppmerksomhet, konsentrasjon og overveielser. Vi liker å tro at vi operer innenfor type 2 det meste av tiden. Kahneman ble forøvrig selv forført av sine egne tanker, og flere av de konklusjonene han trakk i boken Tenke, fort og langsomt bærer preg av type 1 tenkning, noe han selv har beklaget. Det hjelper ikke å trekke raskere enn sin egen skygge om du ikke vet hvor du skal sikte.

Den danske fysikeren Nils Bohr var ved siden av kvantefysikk hekta på cowboyfilmer.

Den danske fysikeren Nils Bohr var ved siden av kvantefysikk hekta på cowboyfilmer. Her hadde han registrert at helten alltid vant duellene selv om det var skurken som trakk først. Han begynte å lete etter en forklaring på dette og kom til den konklusjon at det måtte skyldes at skurken, som helten alltid lot trekke først, like vel ble for sen fordi han måtte gjennomføre en bevisst viljestyrt handling mens helten handlet ut fra ren refleks. Bohr utforsket sin teori ved å gå til anskaffelse av to leketøysrevolvere i hylster. Med seg selv i rollen som helt «skjøt» han enhver student som våget å duellere mot ham.

 

Kierkegaards fantasi om fremtiden

 

I 1849 sendte Antonio Meucci sin egen stemme via en kobbertråd fra et rom til et annet i sitt hjem på Cuba. Det var den gryende starten på telefonien, men noen praktisk anvendelse hadde denne oppfinnelsen umiddelbart ikke. På omtrent samme tid, et helt annet sted i verden, nærmere bestemt på Nytorv i København, satt Søren Kierkegaard ved en av sine mange skrivepulter som tjeneren Levin daglig sørget for sto klare med papir, penn og blekk i dertil riktig tempererte rom duftende av filosofens foretrukne røkelse.  Han må ha latt tankene vandre denne dagen, latt fantasien løpe litt av sted, for i notatboken hans kan vi lese:

 

«Sæt En opdagede et Instrument, et beqvemt lille Talerør, der dog var saa stærkt, at det kunde høres hele Landet over: mon saa ikke Politiet vilde forbyde det, af Frygt for, at hele Samfundet vilde blive vanvittigt forstyrret, hvis det brugtes.» (Journalen NB8 3).

Han forutså på et vis internett og ikke minst noen av de negative konsekvensene det har vist seg å kunne ha. Lena Lindgren skriver i boken Ekko. Et essay og algoritmer og begjær kunnskapsrikt og spennende om nettets mørke sider. Hun tar utgangspunkt i nymfen Ekko som snakket for mye og derfor ble dømt til bare å kunne gjenta det andre sier. Hennes store kjærlighet var Narcissus og da tegner det seg i mitt indre et bilde av en selvopptatt person uten evne til selvstendig kritisk tenkning.

På omtrent samme tid, et helt annet sted i verden, nærmere bestemt på Nytorv i København, satt Søren Kierkegaard…

Lukket inne i seg selv

 

På norsk kalles de gjerne nettroll, de som sitter bak sitt tastatur og spyr ut galde og konspirasjonsteorier. Som trollene i eventyret sprekker de fleste av dem om de trekkes frem i lyset.  Men hva har disse nettrollene å gjøre i selskap med Lucky Luke, Benjamin Libet, Niels Bohr og Søren Kierkegaard? Evnen til selvrefleksjon og kritisk tenkning er jo totalt fraværende.  De skriver kanskje raskt disse nettrollene, men ikke raskt nok til ikke å kunne lese det de skriver. Det er med andre ord ikke type 1 tenkning som er på gang her, men type 2. De vet hva de skriver. De er seg bevisst hva de holder på med. Det finnes bare ingen evne eller vilje til å se seg selv utenfra. Lytter de til andre er det bare likesinnede.

De skriver kanskje raskt disse nettrollene, men ikke raskt nok til ikke å kunne lese det de skriver.

Jeg er for så vidt vant til å arbeide med vrangforestillinger og feiltolkninger. Det kan være vanskelig mange ganger. Særlig når pasienter har gått i sine egne indre ekkokamre i årevis. Oppfatninger lar seg ikke alltid endre på grunn av kjensgjerninger som taler mot dem. Det er sterkere krefter enn rasjonalitet ute og går her. Som noen påpekte en gang: Du kan ikke argumentere med en religiøs person ved hjelp av rasjonelle argumenter. Hadde rasjonalitet hatt noen betydning hadde ikke disse personene vært religiøse i utgangspunktet.

Det synes å være delte meninger om hvem disse nettrollene er, men i en eldre studie publisert i Personality and Individual Differences i september 2014 hevder forfatterne Buckels, Trapnell og Paulhus at de kan beskrives som:

  • manipulerende
  • egoistiske og selvopptatte
  • psykopatiske
  • sadistiske

Endelig en studie som lever opp til alle mine fordommer! Jeg lar være å spekulere i om de 1215 deltakerne i studien er representative for gruppen som helhet.

 

Kjæreste, kjæreste sover du nå?

Dersom du har sovnet inn, og våknet nattestid, til en partner som ligger svakt opplyst i det blå skjæret fra mobiltelefonen skjønner du kanskje litt av hva som er i ferd med å skje. Når du begynner å ane at den emosjonelle tilstand styres av noe som ligger langt utenfor sengen dere ligger i, når du langsomt forstår at rommet du er i ikke lenger har vegger, at alt du rører ved har digitale følehorn, da kan det hende uroen kommer. Da kan det hende du selv begynner å ligge søvnløs om natten, og skulle du da komme til å ty til en bok fremfor en app eller et nettsted, for eksempel Ekko av Lena Lindgren, er det ikke sikkert du får sove. Men du blir mer opplyst, du blir stimulert til å tenke litt over det nettet både du, din partner og dine pasienter er fanget i, hvordan det påvirker oss, styrer oss, overvåker oss. Kanskje går nattevåken over til årvåkenhet?

Vi snakker om vedlikeholdende eller opprettholdende faktorer i en kognitiv terapimodell. Med det mener vi faktorer som holder fast og vanskeliggjør endring. Det er viktig å identifisere dem. Jeg tror tiden er inne for ikke bare å lete etter dem i våre egne analoge liv. Vi trenger langt større kunnskap om hva den digitale verden gjør med oss.

Jeg ser mulighetene som ligger i å anvende digital teknologi innenfor vårt eget fagfelt. Jeg ser også en del av fallgruvene, nok til at jeg begynner å bli bekymret. Ikke så mye for rådgivning og terapi på digitale plattformer; mer for de digitale plattformene i seg selv. Det store nettverket, de digitale trådene som filtrer seg inn over alt. Den usynlige klamme hånden som består av algoritmer, belønningssystemer og overvåkning i et omfang verden aldri før har sett – og den hule klangen fra klaprende tastaturer i de mange ekkokamrene.