Negativ visualisering

Mange bøker

Jeg prøver å holde meg orientert om litteratur som ligger i randsonen til tradisjonell faglitteratur. Et håpløst prosjekt; det er utrolig mange utgivelser. Men det hender at omtalen av en bok, tittelen, eller omslaget for den saks skyld, gjør meg nysgjerrig. Da går jeg kanskje til innkjøp av boken. Grunnen til at jeg kjøpte Irvines bok ”A guide to the Good Life”, utgitt på Oxford University Press i 2009 var ikke tittelen. Den er, om sant skal sies, utrolig anonym, og bærer ikke i seg løfte om noe annet en nok en selvhjelpsbok. Undertittelen ”The Ancient Art of Stoic Joy” gjorde meg litt mer interessert. Men det som først og fremst fikk meg til å bestille boken var en artikkel i danske Weekendavisen som fremhevet den som et befriende motsvar til den positive psykologien gjennom å oppfordre leseren til daglig å praktisere negativ visualisering. Siden dette er en aktivitet jeg selv har bedrevet i mange år, i den tro at det var en svakhet, og ikke noe jeg har betraktet som en villet og konstruktiv øvelse, øynet jeg her et håp om å kunne vinne tilbake noe av selvrespekten. Det er så mange kognitive bølger for tiden. Kanskje hadde jeg ligget i forkant av en uten å vite det?

Mange av kapitlene i boken viste seg å være kjent stoff. For den som er på jakt etter en generell innføring i antikkens filosofi, og hvilke innsyn den kan gi oss i forhold til psykologiske fenomener, er boken helt grei. Her finner du den gamle vinen som vi i moderne kognitiv terapi stadig får på nye flasker: Hvordan redusere bekymring, viktigheten av å fokusere på det du kan gjøre noe med og ikke andre ting, fokus på nåtid, etc.

Hvordan praktisere negativ visualisering

Det er imidlertid den delen av boken hvor forfatteren beskriver hvordan han selv har prøvd å praktisere denne antikke kunnskapen, som er av størst interesse. Her er forfatterens beskrivelse av gleden ved systematisk negativ visualisering, og hvordan han har utviklet en lidenskap for å samle på fornærmelser, forfriskende lesning. Negativ visualisering, som ganske enkelt handler om å sette av tid til aktivt å forestille seg det verste, kan ses på som en form for sjelelig herding.

Det å bli utsatt for baksnakkelse og fornærmelser er ifølge forfatteren nærmest uunngåelig i det akademiske miljø. Lenge led han under dette, inntil han gikk over til å bli en lidenskaplig kjenner av fornærmelser og begynte å samle på dem.

Selv om det kan være vondt å være i de negative tankene, får man det ifølge forfatteren bedre etterpå, og skulle det verste skje, er man mer forberedt. Selv praktiserer han negativ visualisering daglig og skriver at det er blitt like uunnværlig for ham som saltet på maten. Etter litt prøving og feiling har han kommet til at tiden han bruker på å kjøre til arbeid, egner seg som fast treningsstund.

Det å bli utsatt for baksnakkelse og fornærmelser er ifølge forfatteren nærmest uunngåelig i det akademiske miljø. Lenge led han under dette, inntil han gikk over til å bli en lidenskaplig kjenner av fornærmelser og begynte å samle på dem. Istedenfor å frykte fornærmelser ser han nå frem til å bli utsatt for dem. Han kategoriserer dem i ulike grupper og bruker humor i møtet med dem som fornærmer ham. Selv om forfatteren ser på seg selv som en novise i kunsten å praktisere en stoisk holdning til livet, er han så langt godt fornøyd med resultatet. Selv må jeg innrømme at selv mange år med trening ikke helt har gitt det ønskede resultat. Men jeg gir meg ikke, og Irvines bok har vært en stor inspirasjon.

Mer å hente

For den som er blitt inspirert av temaet finnes det flere bøker om emnet. Oliver Burkemann har skrevet boken ”The Antidote – Happiness for People Who Can´t Stand Positive Thinking. Han spør om det kan tenkes at den evinnelige optimismen og våre forsøk på å tenke positivt og konstruktivt ikke er løsningen, men en del av problemet. Barbara Ehrenreich sin bok ”Bright-Sided: How Positive Thinking is Undermining America” har jeg referert til i tidsskriftet tidligere. Hun viser blant annet til hvordan avarter av positiv psykologi bølgen også har medført at mange føler seg personlig ansvarlig for alt som måtte ramme dem. Ellers var vel Monte Pyton tidlig ute også på dette område med de korsfestede som synger ”Always Look at The Bright Side of Life.”