På sporet av den nye tid
Ting er i endring. Det har de alltid vært, men mye endrer seg raskere nå enn før. Det gjelder også behandling og forebygging av psykiske lidelser. Fokus er i ferd med å flytte seg. Der terapeutens blikk før var stivt rettet mot spesifikke terapeutiske retninger har det nå begynt å flakke. Det terapeutiske rommet er kanskje fortsatt det samme for noen, men det finnes en verden der ute, og den er på enkelte områder i ferd med å endre seg nokså radikalt. Jeg tenker ikke på klimakriser og storpolitikk. Det jeg har i tankene er den digitaliseringen av vår hverdag vi nå er vitne til.
Det er i år 25 år siden den første SMSen ble sendt. I dag lever de fleste sitt sosiale liv like mye på digitale plattformer som i den ytre verden. Men ett sted har disse endringene stått merkelig stille, og det er på området psykisk helse. Bortsett fra bruken av elektroniske journaler har vi frem til for få år siden i liten grad tatt i bruk digitale hjelpemidler i behandlingen og forebygging. Det er sikkert flere grunner til det. Skepsis blant behandlere, sikkerhetsmessige utfordringer og tekniske begrensninger er noen av årsakene. I 2014 skrev Svein Øverland følgende i Aftenposten: ”Det finnes i dag en rekke ubenyttede muligheter innen såkalt «digital terapi»: «E-terapi» der du kan møte psykologen via videokonferanseutstyr, «psy-apps» som du lett kan laste ned å administrere via din smarttelefon, og til og med «virtuelle verdener» der du kan møte psykologen eller andre pasienter via en «avatar». Men i lille Norge er vi fortsatt skeptisk til å tenke nytt når det virkelig gjelder.
Bortsett fra bruken av elektroniske journaler har vi frem til for få år siden i liten grad tatt i bruk digitale hjelpemidler i behandlingen og forebygging.
Men noe er i ferd med å skje, både nasjonalt og internasjonalt, og det skjer raskt. For min egen del har denne høsten bestått i å utvikle nye digitale behandlingsprogrammer, skrive om veiledet internettbehandling og delta på faglige samlinger om samme tema. Digitale innbyggertjenester er på veg også innenfor vårt fagfelt. Veiledet internettbehandling er en voksende del av denne utviklingen. Flere steder er det nå del av standard behandlingstilbud på lik linje med ansikt til ansikt terapi. Mye av innholdet i slike behandlingsprogrammer bygger på tradisjonell kognitiv terapi, men måten terapien tilbys på er ny.
Nasjonal fagsamling eMestring
En solfylt morgen i begynnelsen av november i år var det en to dagers fagsamling for eMestring i Norge, eller eMeistring som det heter i Bergen. Dette er et fagmiljø, i dag bestående av ca. 27 personer, bygget opp omkring veiledet internettbehandling med forankring i Helse Bergen og Sykehuset i Vestfold HF. Samlingen var lagt til Farris bad i Larvik, et sted gruppen har vært samlet en gang tidligere. Andre samlinger har vært i Bergen og ved Karolinska sjukhuset i Stockholm hvor eMestring har sine røtter. Selv om miljøet er relativt ungt var dette således den 5. nasjonale samlingen.
Dagene var bygget over samme lest som tidligere samlinger og inneholdt faglige innlegg, orientering om pågående arbeid og mulighet for erfaringsutveksling terapeutene i mellom. Så langt har eMestring omfattet behandlingsprogrammer for panikkangst, sosial angst og depresjon. Programmer for problematisk drikking (eMestring alkohol) og for pasienter som står i fare for å falle ut av arbeid (eMestring Raskere tilbake) er under utvikling.
Pasientens e-helsetjeneste
Noen uker senere, 21. november, var det fagdag i Bergen med temaet Pasientens e-helsetjeneste – nye muligheter for psykisk helsevern. En entusiastisk viseadministrerende direktør og leder av Forsknings- og utviklingsavdelingen i Helse Bergen, Clara Gram Gjesdal, ønsket velkommen. Hun var blant annet opptatt av hvordan digital satsing innen psykisk helsevern var med på å utfordre faget både når det gjelder organisering, utforming av tjenestetilbudet og dagens finansieringsordning. Hun var også svært positiv til hvordan eMeistring i Bergen har integrert forskning og klinikk.
Adm. Dir. Helse Vest IKT Erik Hansen kalte seg selv for en teknologi optimist selv om han understreket at ikke alt kan være e-helse. Han kom med flere eksempler på det han kalte ”disruptiv innovasjon”, nyskapninger som endrer måten å tenke og jobbe på.
Der har myndighetene, i motsetning til i Norge, sørget for at takstsystemet er tilpasset denne behandlingsformen.
Brukerperspektiver ble ivaretatt av Linn Bære. Hun er leder for det regionale brukerpanelet i Helse Vest og mente veiledet internettbehandling var et etterlengtet tilbud for brukerne. PhD Kerstin Blom ved Karolinska Instituttet i Sverige orienterte om den svenske modellen for veiledet internettbehandling. Der har myndighetene, i motsetning til i Norge, sørget for at takstsystemet er tilpasset denne behandlingsformen.
PhD Pim Cuijpers fra Universitetet i Amsterdam tok blant annet for seg forskning på behandling av depresjon. Hans konklusjon var at metastudier viste at de fleste behandlingsmodeller har effekt sammenlignet med kontrollgruppe som ikke får behandling. Det er imidlertid ingen forskjell å finne på å sammenligne ulike behandlingsmetoder med hverandre, inkludert veiledet internettbehandling. Dette uavhengig av depresjonsdybde. Dersom dette er riktig skulle det tilsi at det er svært kostnadseffektivt å tilby veiledet internettbehandling som del av standard behandling all den tid en erfaren e-terapeut kan behandle 3 til 4 ganger så mange pasienter pr. dag.
Det ble blant mye annet også vist intervju med en fornøyd eMestringspasient og video intervju om det internettbaserte behandlingsstedet Mindspot med Phd Nick Titov ved Maquarie University i Australia. Erlend Bønes og Eirin Rødseth ved avdeling for e-helse og IKT ved Universitetet i Nord Norge orienterte om behandling over Skype, en metode som nå er godkjent sikkerhetsmessig og som kan gjennomføres ved at terapeuten sender pasienten en egen lenke med invitasjon for hver behandlingstime. Det var også spennende å høre PhD Tine Nordgreen fortelle om erfaringer med å la pasienter ta direkte kontakt for behandling i eget prosjekt i Helse Bergen.
Fag og inspirasjonsdag i Vestfold
«Teknologi som del av behandling – er fremtidens terapeuter digitale?» Klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold HF hadde invitert til fagdag om bruk av digital teknologi 15. desember. Ta tak i teknologien oppfordret en engasjert Torgeir Waterhouse, direktør for IKT-Norge. Han hadde mange innspill til ettertanke.
Sven Lian Jensen fortalte entusiastisk om egenerfaring ved bruk av egenutviklet app ved bipolar lidelse, og hadde, i likhet med Waterhouse, noen spark til helsebyråkratene. Anders Johansen orienterte om utvikling av sosiale læringsroboter til hjelp ved språktrening for unge med autisme, et arbeid ikke helt uten utfordringer. Tine Nordgreen snakket blant annet om bruk av digitale verktøy i behandling av bipolar lidelse og sosial angst ved Intromat prosjektet i Bergen, mens undertegnede hadde et innlegg om digital teknologi sin plass i dagens og fremtidens behandlingstilbud. Vi fikk også eksempler på hvordan spillteknologi kan anvendes i læringsprogrammer. En vellykket fagdag om jeg skal dømme ut fra tilbakemeldinger fra deltakerne.
Hvor går vi?
Ingen tvil om at fremtiden er her og at helsepersonell har begynt å forholde seg til den. Digital teknologi er i ferd med å bli tatt i bruk på en rekke områder også innen psykisk helsevern. Aftenposten hadde 21. januar 2015 et oppslag med tittelen ”Syv grunner til å satse på netterapi.” Det har siden den gang vært en rekke oppslag i aviser og radio hvor både pasienter og behandlere har fortalt om positive erfaringer. Nasjonal og internasjonal forskning viser til behandlingseffekter på linje med ansikt til ansikt terapi. Det gjenstår å se om helsebyråkratiet klarer å henge med når det gjelder økonomisk insitament og tilrettelegging for økt bruk av digital teknologi både i 1.-linjetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
