Skip to main content

Authors

Skjematerapi er en behandlingsmetode for kroniske symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser først utviklet av Jeffrey Young (Dadomo et al., 2016; Young, Weishaar, & Klosko, 2003). Modellen integrerer kognitive, objekt relasjons-, tilknytnings-, gestalt- og emosjonsfokuserte teorier og teknikker.  Her knyttes psykopatologi til møtet mellom barnets temperament og tidlige erfaringer hvor frustrasjon eller deprivasjon i dekningen av grunnleggende behov oppstår. Dette kan føre til utvikling av maladaptive grunnleggende skjema og maladaptive modi.

Et maladaptivt skjema består av brede og gjennomgripende mønstre av minner, emosjoner, kognisjoner og kroppslige opplevelser relatert til opplevelsen av seg selv i relasjon til andre og verden. De utvikles gjennom barndom og ungdom og repeteres videre gjennom voksenlivet og er tydelig dysfunksjonelle (Rafaeli, Bernstein, & Young, 2010).

Skjema modi

Forskjellige maladaptive skjema kan kartlegges gjennom selvutfyllingsskjema basert på organisering av skjema i en modell som består av 18 skjema med tilhørende retningslinjer for endringsrettede terapeutiske teknikker.  Men, fordi særlig personer diagnostisert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse viste seg å skåre høyt på de fleste av de maladaptive skjema, reformulerte J. Young sin modell til å forstå disse personene som å skifte mellom klynger av skjema og mestringsstrategier konseptualisert som modi.

Et modus trigges av emosjonelle hendelser og en person kan skifte hurtig mellom modi og slik forklares hvordan en person med personlighetsforstyrrelse kan fremvise brå endringer i tanker, følelser og atferd.

Skjema modi forstås som relativt uavhengige organiserte mønstre av tanker, følelser og atferd som underligger forskjellige bevissthets tilstander. De kan observeres direkte og måles fordi de representerer øyeblikk-til-øyeblikks emosjonelle og kognitive tilstander samt mestringsresponser som er aktive på et gitt tidspunkt. Et modus trigges av emosjonelle hendelser og en person kan skifte hurtig mellom modi og slik forklares hvordan en person med personlighetsforstyrrelse kan fremvise brå endringer i tanker, følelser og atferd.  De forskjellige modi er organisert i barnemodi, beskyttermodi, internaliserte foreldremodi og de helsefremmende modi; sunn voksen og glad barn.

Barnemodus representeres de umøtte grunnleggende behov som tilknytning og autonomi, samt tilhørende emosjonelle tilstander som for eksempel tristhet, sinne, skam og skyld.  Beskyttermodi representerer forsvarsmekanismer eller dysfunksjonelle regulerende strategier som fight, flight og freeze.  De internaliserte foreldremodus viser til lærte straffende, kritiske og krevende måter å relatere seg til seg selv som skaper uutholdelige negative reaksjoner i personen.  Adaptive og regulerende funksjoner kalles sunn voksen modus. Her inngår det å ivareta sine grunnleggende behov samtidig som voksenlivets funksjoner og oppgaver ivaretas. Det glade barnet representerer opplevelsen av å kjenne seg elsket, trygg, akseptert, forstått og spontan. Det gir også tilgang til å bli kjent med interesser og nysgjerrighet. Senere utvikling av den skjematerapeutiske modellen samt terapeutiske manual baserer seg nå primært på modustenking.

Den terapeutiske relasjonen

I skjematerapi vektlegges den terapeutiske relasjonen gjennom et fokus på det som kalles «avgrenset nyomsorg» og «empatisk konfrontasjon».  I avgrenset nyomsorg finner vi grunnholdningen i skjematerapi hvor terapeuten søker å respondere på pasientens grunnleggende behov gjennom sin relasjonelle holdning og spesifikke teknikker, selvfølgelig innen terapeutiske rammer.  Ved empatisk konfrontasjon tilnærmer terapeuten seg de maladaptive beskyttermodi med empati for deres utviklingsmessige nødvendighet samtidig som man konfronterer behovet for endring om personen skal kunne leve adaptivt.  I tillegg til kognitive og atferdsrettede teknikker, er opplevelsesbaserte teknikker sentrale. Visualisering og dialogarbeid benyttes i stor grad og inkorporerer terapeutens arbeid med avgrenset nyomsorg.

Forskning og skjematerapi

Forskningsmessig har skjematerapi blitt viet stor interesse siden begynnelsen av 2000-tallet. Både de grunnleggende teoretiske begrepene og effektene av klinisk behandling har blitt studert. Forskning viser at skjematerapi er meget godt egnet i forhold til behandling av personlighetsforstyrrelser generelt (Hoffart et al., 2002, Hahusseau & Pélissolo, 2006, Weertman & Arntz, 2007, Jacob & Arntz, 2013), og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse spesielt (Nordahl & Nysæter, 2005, Giesen-Bloo et al., 2006, Van Asselt et al., 2008, Nadort et al., 2009). Skjematerapi er videre en evidensbasert terapitilnærming i forhold til kompliserte psykiatriske tilstander som rusavhengighet (Ball & Young, 2000, Ball, 2007, Ball et al., 2011), spiseforstyrrelser (Ohanian, 2002, George et al., 2004, Simpson & Slowey, 2011), angstlidelser og depresjoner (Morrison, 2000, Young & Mattila, 2002, Gude & Hoffart, 2008). I tillegg er det blant annet forsket på effekten av gruppeskjematerapi (Farrell, Shaw & Webber, 2009, Simpson et al., 2010, Wetzelaer et al., 2014) og på validiteten av måleinstrumenter (Rijkeboer et al., 2005, Rijkeboer et al., 2011, Lobbestael et al., 2010, Reiss et al., 2012).

Utbredelse

Skjematerapi er svært utbredt i Nederland og Tyskland.  Det er også etablerte skjematerapimiljøer flere steder i Europa og i USA. I Norge har det i den senere tid vært en økende interesse for skjematerapi blant klinikere. Det finnes blant annet et sterkt fagmiljø ved Gruppeteamet, DPS Aust-Agder. Her anvender man skjematerapi i grupper. Videre er det de siste to – tre år blitt etablert gruppeskjematerapi i Tønsberg (DPS), Bærum DPS og på Kongsvinger.

Norsk Forum for Skjematerapi arrangerer kurs og veiledning i skjematerapi. Norsk Psykologforening godkjente nylig Norsk Forum for Skjematerapi som tilbyder av et spesialiseringsprogram for psykologer. Programmet er godkjent som fordypningsprogram i spesialiteten psykoterapi.

Referanser

Ball, S.A. & Young, J. E. (2000). Dual focus Schema Therapy for personality disorders and substance dependence: case study results. Cognitive Behavioral Practice, 2000(7): 270-281.

Ball, S. A. (2007). Comparing individual therapies for personality disordered opioid dependent patients. Journal of Personality Disorders, 21(3): 305-321.

Ball, S. A., Maccarelli, L. M., LaPaglia, D. M. & Ostrowski, M. J. (2011). Randomized trial of dual-focused vs. single-focused individual therapy for personality disorders and substance dependence. Journal of Nervous and Mental Disease, 199(5): 319-328.

Dadomo, H., Grecucci, A., Giardini, I., Ugolini, E., Carmelita, A., & Panzeri, M. (2016). Schema Therapy for Emotional Dysregulation: Theoretical Implication and Clinical Applications.(Report). Frontiers in Psychology, 7. doi:10.3389/fpsyg.2016.01987

Farrell, J., Shaw, I. & Webber, M. (2009). A schema-focused approach to group psychotherapy for outpatients with borderline personality disorder: a randomized controlled trial. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 40, 317-328.

George, L., Thornton, C., Touyz, S.W., Waller, G. & Beaumont, P. J. (2004). Motivational enhancement and schema-focused cognitive behavior therapy in the treatment of chronic eating disorders. Clinical Psychologist, 8(2), 81-85.

Giesen-Bloo, J., van Dyck, R., Spinhoven, P. et al. (2006). Outpatient psychotherapy for borderline personality disorder: randomized trial of schema-focused therapy vs. transference-focused psychotherapy. Archives of General Psychiatry, 63, 649-658.

Gude, T. & Hoffart, A. (2008). Health and disability: change in interpersonal problems after cognitive agoraphobia and schema-focused therapy versus psychodynamic treatment as usual of inpatients with agoraphobia and Cluster C personality disorders. Scandinavian Journal of Psychology, 49, 145-199.

Hahusseau, S. & Pélissolo, A. (2006). Young’s schema-focused therapies in personality disorders: a pilot study. Thérapies comportementales et cognitives centrées sur les schémas de young dans les troubles de la personnalité: Etude pilote sur 14 cas. L’Encéphale: revue de psychiatrie clinique biolgique in thérapeutique, 32(1), 298-304.

Hoffart, A., Versland, S. & Sexton, H. (2002). Self-understanding, empathy, guided discovery, and schema belief in schema-focused cognitive therapy of personality problems: a process-outcome study. Cognitive Therapy and Research, 26(2), 199-219.

Jacob, G. A. & Arntz, A. (2013). Schema Therapy for personality disorders – a review. International Journal of Cognitive Therapy, 6(2), 172-185.

Lobbestael, J., van Vreeswijk, M., Spinhoven, P., Schouten, E. & Arntz, A. (2010). Reliability and validity of the short Schema Mode Inventory (SMI). Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 38, 437-458.

Morrison, N. (2000). Schema-focused cognitive therapy for complex long-standing problems: a single case study. Behavioural and Cognitive Psychoterapy, 28, 269-283.

Nadort, M., Arntz, A., Smit, J. H. et al. (2009). Implementation of outpatient schema therapy for borderline personality disorder with versus without crisis support by the therapist outside office hours: a randomized trial. Behaviour Research and Therapy, 47(11), 961-973.

Nordahl, H. M. & Nysæter, T. E. (2005). Schema Therapy for patients with borderline personality disorder: a single case series. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 36, 254-264.

Ohanian, V. (2002). Imagery rescripting within cognitive behavior therapy for bulimia nervosa: an illustrative case report. International Journal of Eating Disorders, 31, 352-357.

Rafaeli, E., Bernstein, D. P., & Young, J. (2010). Schema therapy: Distinctive features. New York: Routledge.

Reiss, N., Dominiak, P., Harris, D., Knörnschild, C., Schouten, E. & Jacob, G. A. (2012). Reliability and validity of the German version of the revised Schema Mode Inventory (SMI). European Journal of Psychological Assessment, 4, 297-304. doi: 10.1027/1015-5759/a000110.

Rijkeboer, M.M., Bergh, H. van de, & Bout, J. van de (2005). Stability and discrimintative power of the Young Schema Questionnaire in a Dutch clinical versus non-clinical sample. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 41, 102-109.

Rijkeboer, M. M., Bergh, H. van de, & Bout, J. van de (2011). Item bias analysis of the Young Schema Questionnaire for psychopathology, gender, and educational level. European Journal of Psychological Assessment, 27, 65-70.

Simpson, S. G. Morrow, E., van Vreeswijk, M. & Reid, C. (2010). Group schema therapy for eating disorders: a pilot study. Front. Psychol., 16 November 2010 | https://doi.org/10.3389/fpsyg.2010.00182

Simpson, S. G. & Slowey, L. (2011). Video Therapy for Atypical Eating Disorder and Obesity: A Case Study. Clin Pract Epidemiol Ment Health: 7: 38-43.

Van Asselt, A. D., Dirksen, C. D., Arntz, A., Giesen-Bloo, J. H., van Dyck, R., Spinhoven, P. et al. (2008). Outpatient psychotherapy for borderline personality disorder: Cost-effectiveness of schema-focused therapy vs. transference-focused psychotherapy. The British Journal of Psychiatry, 192(6), 450-457. doi:10.1192/bjp.bp.106.033597

Weertman, A. & Arntz, A. (2007). Effectiveness of treatment of childhood memories in cognitive therapy for personality disorders: a controlled study contrasting methodes focusing on the present and methods focusing on childhood memories. Behaviour Research and Therapy, 45, 2133-2143.

Wetzelaer, P., Farrell, J., Evers, S., Jacob, G., Lee, C. W., Brand, O. et al. (2014). Design of an international multicentre RCT on group schema therapy for borderline personality disorder. BMC Psychiatry, 2014, 14:319

Young, J. E. & Mattila, D. E. (2002). Schema-focused therapy for depression, in Comparative Treatment of Depression (eds M.A. Reinecke and M.R. Davidson). New York: Springer, pp. 291-316.

Young, J. E., Weishaar, M. E., & Klosko, J. S. (2003). Schema therapy : a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press.