Jeg har i all ydmykhet vært medforfatter på noen vitenskapelige artikler oppgjennom årene, noe som muligens er årsaken til at jeg av og til mottar tiggerbrev fra diverse internasjonale tidsskrifter om mulig bidrag til kommende publisering. De må mangle stoff. Som redaktør for vårt lille tidsskrift kjenner jeg til uroen for manglende tilgang på bidrag; det spesielle er at det virker som om enkelte tidsskrift ser meg i stand til å levere stoff på de mest sære områder.
Jeg takker for tilliten, men lider ikke av hybris. Det gjorde heller ikke forfatteren Agnar Mykle ut fra hva han selv skriver i ett av sine mange brev som aldri fant vegen til noen adressat før de ble utgitt etter hans død:
«Det var en gang tolv psykologer. Samtlige ville ha påpekt at jeg lider av megalomani. Lider? Om forladelse; det var først da jeg kunne folde meg ut i hel dimensjon, min egen, nettopp i mega, – at min lidelse opphørt. Det var først da jeg fant min eneste adekvate livsform: den store, først da jeg gjorde hele universet til ett med meg selv, først da jeg holdt opp å mumle med Zola: «J´accuse» og kunne rope mitt eget «J`accept», at jeg fant gleden. At jeg fant pusten!……..Rolig skal jeg se i verdens speil, fast skal jeg legge hånden på verdens ror, og fra tid til annen stikke foten ut over ripa og sprelle med tærne i verdens hav. Universet er min lekeplass.»
Ine Jareid har ikke nøyd seg med foten, men anbrakt hele sitt legeme i det karibiske hav hvor hun etter en turbulent regatta ligger og flyter mens hun betrakter den uendelige stjernehimmelen og reflekterer over hva livet om bord på en båt kan lære oss om menneskelig psykologi. Flaneriet har tittelen På tusen favners dyp. At regattaen var arrangert av en romfartsorganisasjon kan bidra til å forvirre, Stillhetens hav, eller Mare Tranquilitatis som det så vakkert heter på latin, ligger på månen. Men som Leonard Cohen synger i Death of a Ladies` Man:
It’s like our visit to the moon or to that other star
I guess you go for nothing if you really want to go that far.
I Homers Odysseen passerte skipet på et tidspunkt klippene hvor Sirenen holdt til. De sang så vakkert at Odyssevs måtte bindes til masten for ikke å la seg forføre. Jeg merker meg at lyden av sirenenes sang i dag ikke synes å være det den en gang var. I alle fall ikke de jeg blir forstyrret av en gang iblant. De er en lidelse å høre på. Det kan selvsagt ha noe med alderen å gjøre.
For den som lider av tinnitus er det i alle fall ikke mye ved lydene de hører som lokker. Mange sliter psykisk. Depresjon er en svært vanlig komorbid tilstand. I artikkelen Kognitiv terapi ved tinnitus skriver Tove Bring Solum om hvordan vi kan bidra til å øke resiliens hos tinnituspasienter. Her kan du lese om ulike behandlingsmodeller og få konkrete råd om hva som kan bidra til økt mestring.
Livet kan endre seg på få sekunder. I Gjestespalten skriver tidligere polititjenestemann Odd Magnar Mosdal om tapet av sin datter. Artikkelen har tittelen Smerte og glede bakom sorgen og forteller om hvordan vegen ut av sorgen også førte til skifte av yrke og interesse for kognitiv atferdsterapi. Å gjøre personlig tap og smerte om til noe konstruktivt er ingen enkel oppgave, men kanskje kan historien til Odd Magnar være til inspirasjon for andre. Jeg møtte ham i forbindelse med implementering av veiledet internettbehandling i Helse Sør-Øst. Også det et steg inn i noe nytt!
Det har i de senere år vært en økende oppmerksomhet rettet mot de mulighetene som ligger i å anvende digitale verktøy også innenfor fagfeltet psykiatri. 5. – 6. mai 2022 ble den første nasjonale nettverkskonferansen for ledere om nettbasert behandling avholdt på Scandic Hotell Bergen City. Rundt 60 deltakere hadde møtt frem, blant dem også representanter fra våre naboland Sverige og Danmark. Hva finnes, hva er under utvikling og hva trenger vi? Du kan lese mer om konferansen i artikkelen Nettverkssamling om digitale tjenestetilbud.
Spalten Kognitive sidesprang har denne gangen et bidrag med tittelen Hvor er den virkelige virkeligheten? Tingene vi omgir oss med sier kanskje noe om oss som personer. Det gjør også de sporene vi etterlater oss i den digitale verden. Er det egentlig et så klart skille mellom det digitale og det analoge som enkelte synes å mene? Er ikke begge en del av vår virkelighet?
Som mange ganger før bidrar Jan Ivar Røssberg til å opplyse oss om hva som skjer på forskningsfronten. Forskningsartikler leses av få; de har en utforming som ikke bidrar til å fange leserens oppmerksomhet. Da er det svært gledelig at noen tar på seg oppgaven med å popularisere stoffet slik at det når ut til andre enn de som er tilknyttet forskningsmiljøer. Denne gangen tar Røssberg utgangspunkt i bruken av sokratisk utspørring innen kognitiv atferdsterapi. Finnes det egentlig noen klar definisjon av dette begrepet, og hva vet vi egentlig om effekten av å anvende tilnærmingen? Les artikkelen Sokratiske spørsmål i kognitiv atferdsterapi ved depressive lidelser og bli litt klokere.
I Lederen denne gangen, prøver Annelise Fredriksen å danne seg et overblikk over hva som skjer i foreningen. Tittelen er Hva holder NFKT på med? Det er ganske mye. Nye oppgaver har også kommet til. I mai mottok forøvrig jeg og noen andre en mail fra Annelise hvor hun gjorde oppmerksom på at eventuelle mottak av epost om kjøp av gavekort ikke var sendt fra henne. «Jeg selger verken gavekort eller noe annet.» Den digitale virkeligheten har sine baksider. Falske eposter er en av dem. Lederen derimot, den er forhåpentligvis ekte!
Oxford. Foto A. Repål
Når dere mottar nye tidsskriftsartikler, er mange på veg ut i ferie. For noen betyr det gjensyn med kjære destinasjoner utenlands. Andre skal sikkert tilbringe ferien her hjemme. Selv var jeg en snartur til Oxford rundt pinsehelgen. Det er jo en kjent by for deler av kognitivmiljøet da flere av videreutdanningene har hatt samlinger der. Jeg hadde sett frem til noen rolige dager i den vakre universitetsbyen, men klarte å havne der midt oppe i feiringen av dronningens 70 år på tronen, Bank Holidays, Guy Pride Festival og festivitas rundt uteksaminering av studenter. Det innebar foruten stillhet også at flere bokhandler ikke holdt åpent. I tillegg var The Eagle and Child midlertidig stengt. Den hellige ånd hadde således alt forlatt byen da jeg ankom i forkant av pinsen, men den vender nok tilbake. Uansett hvor dere har tenkt dere, husk at tidsskriftet kan nytes medbrakt. God sommer!