Jeg har berørt temaet tidligere. Når jeg nå nevner det på nytt er det fordi det internasjonalt synes å være en vind som for mildere til moderate lidelser blåser mer i retning av transdiagnostiske tilnærminger med fokus på mestringsorienterte tiltak. Fokus er ikke så spesifikt på diagnosen; man fokuserer heller på utløsende og opprettholdende faktorer.

Hemingwayklubben som de eldre ensomme herrer har begynt å kalle seg er også en historie om hva et navn kan bety!

Jeg synes det en spennende utvikling. En normalisering kombinert med nyttige og lett tilgjengelige verktøy for å jobbe med problemene kan kanskje også bidra til å senke terskelen for å søke hjelp eller prøve å løse problemene på egen hånd.

Hva skal barnet hete?

Tiltak innen rammen for Rask psykisk helsehjelp har elementer av en slik tilnærming. I en artikkel som slippes i dette nummer av tidsskriftet skriver prosjektleder Elin Sivertsen fra Rask psykisk helsehjelp i Namsos kommune om tilbakemeldinger fra brukere som er i tråd med det jeg skriver her. Jeg siterer en av dem:

En annen ting jeg har tenkt en del på er dette med språk. Som bruker av hjelpetjenester har jeg selv også kjent på stigmaet. Det ville nok vært mer lystbetont for meg å oppsøke en frisklivstjeneste fremfor en psykiatrisk tjeneste, eller å bli betegnet som en deltaker kontra en bruker, for eksempel. Friskgården kjennes mer oppmuntrende ut enn Sykegården, og det samme med Livsgledehjem fremfor Sykehjem. Navnet beskriver målet med tilbudet/behandlingen fremfor årsaken til at tilbudet finnes. Hit kan jeg komme for å bli friskere, liksom. Man kan jo kanskje tenke at det gjør noe med brukerens autonomi i hjelpesituasjonen også?

Lett blanding

Foruten artikkelen til Elin Sivertsen om bruken av erfaringskompetanse i etableringen av Rask psykisk helsehjelp, inneholder dette slippet av artikler ett bidrag fra Jan-Ivar Røssberg og Toril Dammen. De har vært på workshop i Oxford og forteller om et spennende opphold der. Karen Gjervan og Lene Paulsen Walderhaug har sett på effekten av veiledet internettbehandling for panikkangst ved Vestfold DPS.

Dette er også Torkil Berge sin siste leder. Etter 12 år som leder går han nå av.

I spalten Kognitive sidesprang er vi denne gangen i følge med Ernest Hemingway, Vila-Matas og en flokk eldre ensomme herrer i København. Hemingwayklubben som de eldre ensomme herrer har begynt å kalle seg er også en historie om hva et navn kan bety! I Lederen har ordet skriver Torkil Berge om implementering av traumebehandling som NFKT er involvert i. Dette er også Torkil Berge sin siste leder. Etter 12 år som leder går han nå av. Vi skal komme tilbake til dette i neste nummer av tidsskriftet.