Forfatter
Her i nord er vi godt inne i den lyse tiden som også er en tid for markeringer eller faste ritualer. Da jeg gikk gjennom byen i dag, møtte jeg på unge mennesker med en rød rose i hånden. De hadde ikke startet valgkampen for Arbeiderpartiet, men hadde deltatt på et rituale som er vanlig på denne tiden av året – avslutning av mange års skolegang.
Jeg la spesielt merke til en i svart hettegenser med hetta godt trukket over hodet. Han bar også den røde rosen. Det fikk meg til å tenke på den unge voksne som jeg skulle møte litt senere i dag; han som droppet ut av skolen i 10. klasse, og som senere prøvde seg på videregående skole etter inntak på særskilte vilkår. Men angsten var mye sterkere enn hans ønske og håp om å gjennomføre, så skolegangen ble kortvarig. Han mistet muligheten for å være med på disse ritualene som markerer utgang, avslutning og at noe er over, for så å kunne glede seg til nye innganger, ny start og nye opplevelser. Han og alle de andre som jeg møter og som er i samme situasjon kan fortelle om savn av slike markeringer som sommeravslutning på skole eller jobb, og at det forsterker opplevelsen av å være utenfor og at tiden/årstidene «bare går». Ritualer kan forsterke følelse av fellesskap og tilhørighet, men det forutsetter at vi er delaktig og inkludert i en sosial sammenheng som skole og jobb representerer.
Opptrappingsplan for psykisk helse
Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) ble nylig lagt fram. Der har barn og unges psykiske helse fått en sentral plass og regjeringen har som mål å redusere deres selvrapporterte psykiske plager med 25 %. Kunnskapsbaserte lavterskeltiltak og rask tilgang til psykisk helsehjelp er gjennomgangstonen. RPH-team (Rask psykisk helsehjelp) omtales spesielt, og i planperioden vil regjeringen utrede muligheten for å utvide målgruppen som i dag nyter godt av dette tilbudet. Jeg antar at det her er tenkt på de som er yngre enn 16 år, som i dag er nedre aldersgrensen for å få hjelp fra RPH.
Det er vel 20 år siden den første videreutdanningen for barne-/ungefeltet ble startet i Norge og den gangen fantes det ikke noe litteratur på norsk, og knapt på engelsk.
Skolehelsetjenesten omtales også som en svært viktig lavterskeltjeneste for barn og unge med psykiske helseutfordringer. Videre i planen påpekes det at for å kunne tilby pasientene den beste behandlingen må tjenestene ha tilgang på oppdatert kunnskap og ha rutiner for å videreutdanne personell. Det er mange gode målsettinger og tiltak som fremmes i planen, så gjenstår det å se hva som realiseres i årene fremover. NFKT og fagmiljøet knyttet til foreningen bidrar allerede i flere av tiltakene som nevnes i planen og vi er beredt til å være med på å styrke det psykiske helsetilbudet for både barn, unge og voksne i årene fremover.
Midnattsolkonferansen
Samtidig som opptrappingsplanen ble lagt fram, ble den andre nasjonale konferansen i KAT for barn og unge, Midnattssolkonferansen, arrangert ved UIT i Tromsø. NFKT var medarrangør. Det var ca. 160 deltakere som kom fra alle landets kanter. Selv om hoved forelesningene var ved utenlandske eksperter på ulike tema, ble mye god forskning og klinikk presentert av det norske fagmiljøet. KAT for barn og unge har hatt en enorm utvikling. Det er vel 20 år siden den første videreutdanningen for barne-/ungefeltet ble startet i Norge og den gangen fantes det ikke noe litteratur på norsk, og knapt på engelsk. I dag finns det mye god dokumentasjon på hva som kan hjelpe barn og unge med psykiske helseutfordringer, men det er ennå en vei å gå for at de som er i behov for det skal få slik hjelp. Dette var også tema på konferansen. Opptrappingsplanen kan bidra til at det blir flere unge med angst og psykiske helseplager som klarer å være med på skoleavslutningen.
God sommer!
