Forfatter
Jeg forsøker jobbe ut i fra et metakognitivt perspektiv hvor jeg legger vekt på at pasientene forstår forskjellen på å oppleve en automatisk tanke og det å plukke den automatiske tanken opp og gruble over innholdet i den. Som en pasient sa det: «Det er akkurat som om det er masse små røde dotter med ull som ligger rundt meg, men problemet mitt er at jeg plukker opp disse dottene og begynner nøste dem opp inntil de har blitt store, røde ullnøster. Da får jeg enda et problem for da ser jeg ikke noe annet enn dette store ullnøstet fremfor meg.» Dette minner om studier som viser at det å bekymre seg fører til øket frekvens av «intrusive thoughts» i lang tid etterpå.
Spørsmålet er da om pasienten kan gjøre noe annet enn det å plukke opp ulldottene, for eksempel å la dem være i fred. I metakognitiv terapi vil dette være å la tankene være tilstede uten hverken å forsøke dytte dem bort (eller bruke andre former for tankekontroll-strategier) eller å gruble på dem. Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre. Samtidig fortalte hun om en frustrasjon hun hadde i jobben ved et tannlegekontor. Pasienter ringer og klager over at de har smerter etter at de har trukket tenner. Hun forteller dem at når man trekker en tann blir det smerter, det er ikke noe å gjøre noe med. Men dersom de ikke gjør noe med dette og bare lar det gro i noen dager, vil smerten gå over av seg selv.
Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre.
Etter dette spurte jeg om hun kunne forholde seg til sine automatiske tanker på samme måte som hun ba pasientene forholde seg til tanntrekkesmerter og om hun trodde det kunne ha samme effekt.
Stafettpinnen går videre til Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen
