Spørsmålet er da om pasienten kan gjøre noe annet enn det å plukke opp ulldottene, for eksempel å la dem være i fred. I metakognitiv terapi vil dette være å la tankene være tilstede uten hverken å forsøke dytte dem bort (eller bruke andre former for tankekontroll-strategier) eller å gruble på dem. Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre. Samtidig fortalte hun om en frustrasjon hun hadde i jobben ved et tannlegekontor. Pasienter ringer og klager over at de har smerter etter  at de har trukket tenner. Hun forteller dem at når man trekker en tann blir det smerter, det er ikke noe å gjøre noe med. Men dersom de ikke gjør noe med dette og bare lar det gro i noen dager, vil smerten gå over av seg selv.

Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre.

Etter dette spurte jeg om hun kunne forholde seg til sine automatiske tanker på samme måte som hun ba pasientene forholde seg til tanntrekkesmerter og om hun trodde det kunne ha samme effekt.

Stafettpinnen går videre til Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen