På tur med Stenmark & Vogel
Noen reiser fordi de må, andre fordi de har lyst. For nomaden er det å forflytte seg en måte å leve på, for flyktningen handler det om jakten på et nytt og bedre liv. For turisten derimot er reisen et overskuddsfenomen, en kilde til nye opplevelser. Sist nevnte kan foreta reiser både på det indre og det ytre plan. Reiseskildringer er like gamle som all annen litteratur, og for den som ikke selv har anledning til, eller ønsker å forflytte seg, kan reiseskildringer om ikke annet gi et glimt av den store verden der ute.
Et annet fenomen er å reise i flokk. En spesiell variant av denne formen for turisme er turer som har et formål utover den tradisjonelle charterturen; turer der formålet er å knytte faglige kontakter og få økt kunnskap innen et fagområde. Innen NFKT har slike reiser blitt en tradisjon. Denne artikkelen er et tilbakeblikk på NFKT sine fagsamlinger i utlandet og en kort presentasjon av de to som tok initiativet til denne tradisjonen.
Stenmark & Vogel
En gang i året går det ut en invitasjon til medlemmer av Norsk Forening for Kognitiv Terapi om deltakelse på fagsamling i utlandet. Utlandet er et vidt begrep. De fleste turene har vært lagt til ulike steder i Italia, med to avstikkere til Kenya. For utenforstående kan disse faglige utfluktene kanskje vekke litt undring: Hvorfor dra utenlands for å holde fagsamlinger? Hvorfor Italia, for ikke å snakke om Kenya? De som må ta hovedansvaret for at disse turene kom i gang, og har blitt en årlig foreteelse, er Patrick Vogel og Håkon Stenmark, begge psykologer fra Trondheim.
– Hvorfor denne intense motviljen mot å reise alene?
Det er kveld, og vi har funnet oss et stille hjørne i baren etter en dag med veiledersamling på Gardermoen i begynnelsen av november. Utenfor har det begynt å snø; de fleste trekkfuglene har for lengst forlatt landet. En svak brumming fra et fly som tar av fra rullebanen like ved får frem noe rastløst og flakkende i blikket til Stenmark. Vogel nipper til et glass hvitvin og legger hodet litt på skakke mens han prøver å erindre hvordan det hele startet. Gjennom brilleglass med kraftig sort innfatning kan jeg ane at øynene får noe drømmende over seg.
I 2002 arrangerte vi den første turen som gikk til Montecatine Terme. Økonomien var skjør og nervene på høykant, men det hele gikk bra både faglig, sosialt og økonomisk.
”Vi var på en fagsamling i Catania på Sicilia i 2000 sammen med flere fra det kognitive miljøet i Norge. Det var en fantastisk hyggelig tur der vi ved siden av det faglige fikk god kontakt med resten av den norske kontingenten. Jeg fikk også filmet et vulkanutbrudd,” sier Vogel stolt, en hemmelig lidenskap som kan forklare senere utflukter til foten av Vesuvs. Av en eller annen grunn har Vogel, som er amerikaner av herkomst, alltid fått meg til å tenke på fjernsynsserien Sopranos. Den gir oss som kjent innblikk i hverdagslivet til den amerikanske mafiaen. Italia som et hyppig reisemål gir seg jo da selv.
Stenmark får mine fantasier ned på jorden ved å fastslå at selve ideen om årlige turer nok ble unnfanget under et julebord i Trondheim. Der kom de to globetrotterne til å mimre om samlingen på Sicilia. Jeg kan levende forstille meg at minnene om varmen, maten, vinen og kulturen der nok stod i sterk kontrast til det de opplevde på det trønderske julebordet. ”Vi fikk ideen om å kombinere det hyggelige med det nyttige; samlinger som kunne gi et utbytte både sosialt , kulturelt og faglig. Da var Italia et naturlig valg” forteller de to. ”I 2002 arrangerte vi den første turen som gikk til Montecatine Terme. Økonomien var skjør og nervene på høykant, men det hele gikk bra både faglig, sosialt og økonomisk. Siden har disse samlingene vært et årlig arrangement, og gjennomføres nå med økonomisk støtte fra foreningen. Turene har gått til Sorrento, Terracina, Riva del Garda og Bettona. I Monetcatini Terme har vi hatt to samlinger. På de senere turene har vi hatt med guide, noe som har gjort at vi som arrangører kan slappe mer av. På Italiaturene har det vært mellom 40 og 50 deltakere. På de første samlingene var vi redd for å miste noen deltakere underveis, men bortsett fra Leif Edward Kennair som forsvant i Firenze har det gått forbausende bra.”
– Men så i 2004 stod det plutselig Kenya på invitasjonen?
”Ja, dét kom i stand etter et samarbeid med Ingvard Wilhelmsen som jo er gift med Rhoda Achieng fra Kenya og således har mange kontakter i landet,” forteller Stenmark. På den første turen var den engelske psykologen og forskeren Paul Salkovskis med på hele samlingen. For undertegnede var ett av høydepunktene da Salkovskis gledet fremmøtte kenyanske fagfolk med detaljer omkring behandling av rødming ved sosial angst! ”Det er vedtatt at det legges fagsamlinger til Kenya hvert 3. år. Det var således tur til Kenya i 2007 og ny tur nå i 2010. Da skal Judith Beck delta på hele samlingen,” forteller Stenmark.
– Spesielle minner fra de mange samlingene utover det rent faglige?
Vogel tar seg ubevisst til låret og forteller oppstemt at han skåret mål under fotballkampen i Terracina i 2003, der han fikk seg en ordentlig lårhøne. Når man heter Vogel til etternavn og får seg en lårhøne burde man kanskje ikke snakke for høyt om det. Uansett er det etter min vurdering ren risikosport når menn i femtiårs alderen påvirket av italiensk vin løper etter en ball. Stenmark erindrer mange gode måltider. Et spesielt høydepunkt var da han første gang så giraffene i Masai Mara. Det er noe opphøyd brittisk ved Stenmark når han er kledd i kaki og tropehjelm. Nå hadde han heldigvis lagt tropehjelmen og kakibuksene igjen hjemme under oppholdet på Gardermoen. Alt til sitt bruk. Av mer negative opplevelser kan Stenmark fortelle om noen særlig kostbare rødvinskjøp i Italia som etter hjemkomst viste seg å ikke holde det de lovet. Det er vel i slike stunder han priser seg lykkelig over sin kompetanse innen traumebehandling.
– Hva med fremtiden?
”Vi kommer nok til å fortsette med å arrangere disse turene. Vi har fått mye positiv tilbakemelding både på det faglige og det sosiale. Selv om vi har vurdert andre land vil nok Italia også være førstevalget i årene fremover. For 2011 er Bergamo en by vi har begynt å snuse på.
”På de første samlingene var vi redd for å miste noen deltakere underveis, men bortsett fra Leif Edward Kennair som forsvant i Firenze har det gått forbausende bra.”
Som sagt satt vi like ved Gardermoen flyplass under intervjuet, bare noen timers flytur unna det forjettede land. For de av oss som har vært med på de fleste samlingene er disse turene noe vi har begynt å se frem til hvert år. Da er det betryggende å høre at nye turer er under planlegging. Stenmark & Vogel lyder som navnet på et fornemt reisebyrå. Jeg hever glasset til en skål før vi mimrer videre om tidligere turer. Siden dette nummeret av tidsskriftet er et jubileumsnummer har vi kostet på oss en liten kavalkade med tekst og bilder fra noen av de tidligere samlingene.
Stenmark & Vogel lyder som navnet på et fornemt reisebyrå.
Terracina 2003
….. Samlet viste seminaret ved Odyssevs riviera at norsk kognitiv terapi ikke er en enøyd kyklops, men åpen for flere syn på behandling og i stadig utvikling. Det ble videre tydelig at norske kognitive terapeuter liker å reise, er glade i historie og gjerne lar seg lokke av godt selskap, god vin og italiensk mat (den Gorgonzolaen!). Vi tror at strandhugg der Odyssevs skal ha vandret vil inspirere til fortsatt heltemodig innsats i behandling av psykiske lidelser og håper at den relativt ferske tradisjonen med ukeseminarer i varmere omgivelser vil fortsette.
Masei Mara, Kenya 2004
…… Resten av turen gikk greit. Siste tettsted før Masai Mara var Naruk. Etter hvert var det bare å hengi seg til Egners vise om dyrene i Afrika: løver, elefanter, giraffer, bøfler, gnuer og mange andre dyr begynte etter hvert å dukke opp utenfor bilen. Av med taket og opp med fotoapparatene! Vi nærmet oss Mara Serena Lodge hvor vi skulle bo. I skumringen ble vi mottatt med kald juice for tørsten og varme fuktige kluter til å tørke Afrikas røde støv av hender og ansikt. Vi ble innlosjert i små leiligheter utformet som masaihytter. Fra vinduet hadde vi en fantastisk utsikt over savannen som foldet seg ut under oss. Akkompagnert av eksotiske fuglesang gikk vi til middag. Tidlig neste morgen våknet vi til dype brøl fra løvene nede ved vannhullet. Del to av konferansen var i gang.
Sorrento 2005
….. Båtturen fra Sorrento til Capri er kort. Den lille øyen stiger bratt opp av havet utenfor Napolibukten. I morgendisen så den kjølig og litt utilnærmelig ut på tross av sitt gode rykte. Havnen, Marina Grande er liten og ikke av de mest imponerende. Det er derimot veien som fører opp til Anacapri, den ene av to små landsbyer oppe i fjellsiden. Vel oppe hadde solen fått tak, og med utsikt over Napolibukten var det ikke vanskelig å skjønne hvorfor den svenske legen og forfatteren Axel Munthe bygget sitt luftslott her. San Michele er ellers virkelig nok, og imponerer både med sin utsmykning og sin beliggenhet. Men først og fremst står den der som en uoppnåelig drøm, et symbol på menneskets streben etter en mening med tilværelsen. For Munthe ble det med drømmen. Han var aldri noen lykkelig mann om man skal tro biografen
Riva del Garda 2006
….. Nytt for i år var også at det vart knytta kontakt med eit KT-miljø i Italia, ”Studi Cognitive” S. Sassaroli og G. M. Ruggieoro. Dei avslutta det faglege programmet med fokus på bekymringar og metakognisjon i samband med behandling av menneske med spiseforstyrringar. Dermed var sirkelen slutta, bekymringane var i fokus att.
Masai Mara, Kenya 2007
….. Det faglige programmet var stramt, men det var heldigvis også satt av noe tid til å skue både dyr, natur og kultur. Vi fikk med oss både elefanter, løver, flodhester, bøfler, sebraer, giraffer, gaseller og mer til. Det var også lagt inn et kortbesøk i en masailandsby. En av de mer spektakulære opplevelsene ved siden av dyrene var ballongferden over Masai Mara med oppstart rett før soloppgang. Governors Balloon Safaris LTD stod for ballonger og førere.
Montecatine Terme 2008
….. Etter en rolig flytur fra Oslo via København ankom deltakerne på NFKT sitt videregående seminar i kognitiv terapi i Italia Bologna presis klokken 14.30 tirsdag 24. april i år. På flyplassen ble vi møtt av et skilt med den noe tvetydige ordlyden ”Norsh Hognitiv forening Norway”, men de rundt femti deltagerne på den årlige fagsamlingen syntes alle å finne seg vel til rette under den nevnte logo. Fra Bologna bar det videre med buss til Montecatine Terme i Toscana, der selve seminaret ble avholdt. Der ble vi innlosjert på Park Hotell Le Sorgenti, opprinnelig en villa fra 1300 tallet som ligger vakkert til i en parklignende hage litt i utkanten av sentrum. Det var i Montecatine de årlige fagsamlingene startet for 6 år siden, og for noen av deltagerne var dette således et gjensyn med en hyggelig by kjent for sine helsebringende kurbad. Temaet for årets videregående seminar var ”Personlighet og terapi”. De årlige videregående seminarene er særlig rettet mot de som er ferdig med grunnutdanningen, og er en fin anledning til å holde seg faglig oppdatert. Samtidig gir det mulighet for å treffe kollegaer en kanskje ikke ser så mye til resten av året.
Bettona 2009
….. Da vi ankom Bettona var markene dekket av røde valmuer og luften mettet av en søtlig duft fra akasietrær i full blomst. Fra utsiden av bymuren, hvor vi hadde gått av bussen etter noe timers kjøretur fra flyplassen i Roma, kunne vi se utover Umbrias olivenlunder og vinmarker. På den andre siden av sletten skimtet vi konturene av Assisi. Det var tirsdag 5. mai 2009, god norsk sommertemperatur og nok en fagsamling i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. 50 forventningsfulle deltakere var klar for det årlig videregående fagseminaret, denne gang med fokus på relasjon og allianse
”Vi fikk ideen om å kombinere det hyggelige med det nyttige; samlinger som kunne gi et utbytte både sosialt , kulturelt og faglig. Da var Italia et naturlig valg.”