Forfatter
En kognitiv holdning kan brukes til så mangt. Som det burde fremgå av reportasjen fra foreningens årlige utenlandsfaglige samling i Portugal, inneholder den kognitive verktøykassen også mangt som terapeuter kan ha nytte av i forhold til sitt eget liv.
For meg er den blitt som verktøyskrinet i boden, litt rotete og uoversiktlig, men leter jeg rundt, finne jeg som regel noe jeg kan bruke. Det hender jeg bruker et verktøy til annet enn hva det er ment for. Med litt improvisasjon går det som regel greit. Det hender jeg står fast. Det går som regel også greit. Som regel.
Når vi skal gjøre opp regnskap over vårt liv, er det neppe den rasjonelle delen av oss som vil veie tyngst.
Nyttig verktøy
Følelser er en vesentlig del av oss. Når vi skal gjøre opp regnskap over vårt liv, er det neppe den rasjonelle delen av oss som vil veie tyngst. Den er da også en litt oppskrytt egenskap. Våre valg og våre holdninger er langt mindre kunn- skapsbaserte enn vi liker å tro. Bevissthet om egne tanker og bruken av kogni- tive endringsteknikker er likevel nyttige verktøy når det stormer som verst. Som teltet på sletten gir det ly. Som kompassnålen kan det vise vei. Som lykten kan det få oss til å se det som var skjult i mørket. I hverdagen er det naturlig å flykte fra egne tanker. Det er mange måter å gjøre det på: se en film, lese en bok, løse kryssord, reise; «Ways of Escape», som Graham Greene kalte det. Det fungerer som regel bra selv for den som aldri har snakket med en kognitiv terapeut eller lest en selvhjelpsbok
Egen sårbarhet
Kunnskap om egen sårbarhet kan brukes til å forebygge. Det gjelder på de fleste områder av livet hvor følelser er involvert. Det handler om å prøve å holde på kontrollen, skape struktur, ikke bli fanget i negative spiraler. Det har sine fordeler, men baksiden av medaljen er at man for å opprettholde kontrollen også risikerer å miste kontakten med viktige sider av seg selv. Det er kanskje en litt sent ankommet erkjennelse, men erkjennelser har det med først å komme når de kommer. En gang trodde jeg bevissthet om egen kognisjon kunne brukes til å kontrollere forelskelse. Det tror jeg fortsatt, om man kjemper lenge nok. Men landskapet som åpenbarer seg når tåken har lettet, kan føles nokså ensomt for den som har vandret der en stund. Så kanskje har Leonard Cohen rett: «There ain ́t no cure for love»? Eller Lars Winnerbäck når han synger:
Det sägs att kärlek lovar stort men håller tunt,
du kan kalla det förnuft men aldrig sunt
Det är sagt av nån stackare som aldrig ramlat runt
med dig, med dig, med dig.
Alt til sin tid
Der det finnes veier inn, finnes det som regel også veier ut. Kanskje skal man noen ganger likevel velge å bli i følelsen, selv om all fornuft sier gå; dette kommer til å smerte. Så hva er poenget, utover det dulgte? Vi skal passe oss for å bruke kognitive teknikker i utide. Det kognitive verktøyskrinet må brukes med moderasjon. Noen ganger skal det gjøre vondt. Det er bare livet som er på besøk.
«Jeg tror min dype følelse av uforenelighet med andre mennesker har sitt utspring i det faktum at folk flest tenker med følelsene mens jeg føler med tankene».
For å si det med Fernando Pessoa: «Jeg har lyst på tårer.» Det skal ingen kognitive teknikker få lov til å gjøre noe med. Som dere skjønner, ble enkelte av oss nokså beveget av stedet, maten, fadosangen og samværet. Dere kan lese mer om fagsamlingen i Portugal i dette nummeret av tidsskriftet. Der finner dere også en artikkel av Beate Winther, som utfordret sin egen taleangst og holdt fordrag om «Hvordan bli sin egen kognitive terapeut». Implementering av nye behandlingsmetoder er et viktig tema, og fokus for fagartikkelen i dette nummeret. Jeg avslutter med nok et sitat fra Fernando Pessoa: «Jeg tror min dype følelse av uforenelighet med andre mennesker har sitt utspring i det faktum at folk flest tenker med følelsene mens jeg føler med tankene». God lesning og god sommer til dere alle!
