School Resilience Program (SRP)

Beskrivelse av programmet

SRP er en lavintensiv kognitiv atferdsmessig intervensjonsmetodikk som inkluderer elementer fra Mindfulness og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), anvendt ved hjelp av en selvreguleringstilnærming. Metoden innebærer at lærere hjelper elever med å håndtere negative automatiske tanker og ubehagelige følelser på en mer hensiktsmessig måte, noe som ofte vil innebære å begrense eller dempe deres påvirkning av oss som mennesker. SRP ser på lærere som fagfolk som er dedikert ikke bare til å formidle kunnskap, men også til å tjene som rollemodeller, formidle verdier og vise lederskap. Derfor er SRP egnet for fagfolk som ikke er psykisk helsepersonell, og metodikken er i tillegg mer anvendelig i store grupper.

SRP-protokollen for ungdom består av 10 moduler som ble levert i vanlige klasserom (for en mer omfattende presentasjon av SRP-protokollen, se Wolmer et al. (2016). De generelle temaene og læringsutbyttet for de enkelte SRP-øktene er som følger:

Sesjon 1: Introduksjon: Fleksibilitet og kontroll – evnen til å velge: Hovedkomponenten i evnen til tilpasning og mestring er utviklingen av mental fleksibilitet. Det innebærer å diskutere og demonstrere temaet kontroll, og spørsmålet om når det er passende å holde fast eller gi slipp på kontroll over ulike områder i livet. Dette innebærer å utvikle toleranse for usikkerhet, og gi avkall på behovet for hele tiden om å være i en tilstand av kontroll.

Sesjon 2: Fysiologisk balanse: Å lære å regulere kroppen ved hjelp av pusteteknikker, demonstrere kamp-eller-flukt-responsen, og vise forskjellene mellom en skremmende og en farlig situasjon. Å lære fysiologisk regulering som grunnlag for kognitiv og emosjonell regulering, er viktige faktorer i resiliens som vil være tema i de påfølgende øktene.

Sesjon 3: Spekteret av følelser – fra å føle seg nedfor til å føle seg fantastisk: Lære elevene hvordan de kan uttrykke følelser på en mer strukturert og nøyaktig måte og å sette pris på verdien av ubehagelige følelser. Identifisere og skanne følelser som et viktig steg i emosjonell regulering.

Sesjon 4: Håndtering av følelser: Identifisere to problematiske modeller som respons på en flom av sterke følelser. Å identifisere individets modell er det første steget i å endre den, samt og reagere på hindringer på en ny og balansert måte.

Sesjon 5: Balansere obstruktive tanker: Å identifisere ekstremt utformede dysfunksjonelle tanker og å nyansere disse ved å bruke kognitive reguleringsteknikker.

Sesjon 6: Effektivt stressnivå: Å forstå hva et individs effektive stressnivå innebærer og å lære hvordan man regulerer stressnivået. Lære hvordan man justerer stressnivået til situasjonen for å fungere best mulig.

Sesjon 7: Utvide oppmerksomhet: Å øke elevens kunnskap om hvordan man skal forholde seg til obstruktive tanker. Å tydeliggjøre forskjellene mellom a) vår evne til å kontrollere forekomsten av obstruktive tanker og den påfølgende manglende evnen til å kvitte seg med dem, og b) vår beslutning om hvorvidt vi skal forholde oss aktivt   til disse tankene eller ikke. Oppmerksomhetens rolle i selvregulering og motstandskraft er et sentralt fokusområde for læring.

Sesjon 8: Aktiv lytting: Å lære elevene en form for lytting som legger til rette for å uttrykke empati for andre, og å gi et strategisk rom for å uttrykke personlige meninger og synspunkter. Å se på selvhevdelse som et viktig aspekt ved motstandskraft.

Sesjon 9: Lær å differensiere – du styrer dine opplevelser: Å lære elevene hvordan de kan dele opp ulike opplevelser i flere komponenter slik at de ikke forsterkes av tanker og følelser. Å hjelpe elevene å forstå hvilken rolle følelsene spiller og hvor de leder dem. Lære å kontrollere den indre verden når den ytre er vanskelig.

Sesjon 10: Øyeblikkets kraft: Å forsterke evnen til å fokusere på nåtid i stedet for å fokusere utelukkende på fremtidige bekymringer eller på å håndtere fortiden. Lære hvordan man unngår effekten av tidligere erfaringer på funksjon her og nå.

Implementering av SRP og tverrkulturelle hensyn

En psykolog (en av utviklerne av SRP-protokollen) trente 36 utvalgte lærere og skolerådgivere i tre syv-dagers workshops fordelt over ett år. Dette innebærer 21 timer introduksjon til SRP-protokollen og grunnleggende opplæring, etterfulgt av 28 timer modul-for-modul-praksis ved bruk av rollespill, gruppearbeid, individuelle og grupperefleksjoner, og øvelse i fremføringsferdigheter. I tillegg ble det via Skype gitt åtte 90-minutters veiledningsøkter til en gruppe på syv utvalgte lærere gjennom hele opplæringsperioden. Under veiledningen tok lærerne opp flere tema, som erfaringer med programmet og vansker knyttet til hvordan de gjennomførte det i klasserommet. De tok også opp problemstillinger angående elevenes reaksjoner og responser.

Funn

Økt selvtillit og ferdigheter i å håndtere elevenes emosjonelle utfordringer

Deltakerne opplevde at det å bli trent i SRP-protokollen hjalp dem med å håndtere og jobbe med elevenes vanskelige tanker og følelser. De forklarte at de fikk økt selvtillit og mestringstro når de møtte emosjonelle og mentale helseutfordringer hos elevene, som symptomer på angst, depresjon og stress. For eksempel nevnte to av deltakerne:

• Elevene følte angst for eksamenene sine. De brukte pusteøvelser for å takle stresset sitt. Opplevelsen av slike øvelser hjalp elevene med å håndtere stresset knyttet til prøvene og hjalp dem til slutt å fokusere mer konstruktivt på sine daglige oppgaver.
• Jeg har utviklet en verktøykasse der lærere kan finne konkrete teknikker. Dette har ført til at kolleger bruker dem når de opplever stressende undervisningssituasjoner. De uttrykte at dette har vært nyttig for å bli bedre lærere.

Lærerne rapporterte at teknikkene var nyttige for elevene og hjalp dem til å håndtere hverdagen på en bedre måte. En av deltakerne delte en historie om at elevene syntes det var nyttig (f.eks. når de følte seg stresset) å blåse i ballonger (en teknikk som brukes for emosjonsregulering): «Da de blåste opp en ballong og visualiserte sinnet sitt i ballongen, hjalp det elevene med å selvregulere og roe seg ned, og læreren kunne fortsette undervisningen.» En annen positiv opplevelse beskrevet av en annen deltaker var å ha flere ulike konkrete teknikker tilgjengelig for å hjelpe elevene. En slik teknikk var en øvelse der elevene hadde bind for øynene og ledet hverandre rundt i rommet. Formålet med øvelsen var å forbedre elevenes evne til å lede og akseptere usikkerhet, mellommenneskelig tillit og empati. Læreren kommenterte denne øvelsen slik:: «Dette skapte mange gode refleksjoner og samtaler blant elevene. De reflekterte over spørsmål som: «Hvordan følte du det å lede en «blind» venn?» og «Hvordan var det å bli ledet, og hva skapte tillit?»»

Deltakerne meldte også tilbake at bruk av teknikkene i klasserommet forbedret elevenes læringskvalitet. I tillegg til å være interessert i å undervise i temaet sitt, ble lærerne mer bevisste på hvordan elevene forstod læringen sin «slik at de faktisk lærer», som en deltaker uttrykte det. Å gjøre øvelsene hjalp også noen av elevene til å holde seg mer våkne i timen. En lærer sa: «Det hjelper dem å bli mer aktive og mer reflekterende i timen, spesielt når noen av dem ikke har sovet om natten på grunn av vanskelige følelser og tanker.» En deltaker kommenterte øvelsene slik:

Elever som har opplevd traumatiske hendelser i livet synes også disse teknikkene er nyttige. Noen ganger kommer de til meg og forteller meg at de har opplevd så mange traumatiske ting og at de er bekymret for hva som vil skje på skolen. Denne opplæringen har lært dem at det er greit å ha disse tankene og følelsene. Å gjøre øvelsene roer dem ned, og vi kan ha en samtale om opplevelsene deres.

Faglig utvikling og personlige fordeler med SRP-teknikker

Deltakerne opplevde at SRP-protokollopplæringen påvirket deres personlige utvikling. De beskrev hvordan det å lære SRP ikke bare ga dem mer selvtillit som profesjonelle, men at de også hadde nytte av teknikkene de hadde lært på det personlige plan. En av deltakerne uttalte:

Jeg føler det nesten som om jeg har vært i terapi under denne opplæringen, jeg har lært så mye. Det har vært så mange ting jeg har måttet forholde meg til, være mer bevisst på, og å lære å uttrykke det har vært nyttig for mitt eget liv også.

En annen deltaker beskrev sin personlige utvikling gjennom opplæringen slik:

Opplæringen utviklet meg; den fikk meg til å tenke på hvem jeg er som lærer og som person. Hva er mine verdier, hvilke valg tar jeg i livet, og hva er viktig for meg? Å reflektere over disse spørsmålene har gjort meg til en mer balansert lærer.

De la også vekt på at de brukte teknikkene utenfor jobb. For eksempel brukte nesten alle pusteøvelser mens de kjørte bil, syklet eller reiste hjem fra jobb. Dette hjalp dem å roe seg ned og bli mer trygge i rollen som lærere.

Et enhetlig språk og strategi gjennom samarbeidende opplæring

De deltakende lærerne opplevde at opplæring sammen som kolleger skapte et felles språk og en felles tilnærming til å jobbe med psykiske helseutfordringer hos elevene deres. De var enige og uttrykte at «viktigheten av å ha slik opplæring forankret på arbeidsplassen hadde en effekt». Deltakerne sa at det var svært viktig å ha muligheten til å diskutere med kollegene sine.

Praktiske implikasjoner

De generelle funnene i denne studien indikerer at opplæringen og veiledningen i SRP som lærerne fikk var funksjonell. SRP ser ut til å skape et passende læringsmiljø og utstyrer lærerne med tiltak som styrker mestringsfølelsen deres og deres evne til å støtte elevene sine. Fremtidige studier bør utforske hvordan både lærere og elever opplever SRP-protokollen, under hvilke omstendigheter programmet er mest hensiktsmessig, og evaluere programmets effektivitet.

SRP er oversatt til norsk og eies av Nord universitetet.

Referanser:

Aune, T. & Ness, O.,2025). Building resilience in teachers and students: A qualitative study. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://doi.org/10.52734/ZTTY6413

Wolmer, L., Hamiel, D., Margalit, N., Versano-Eisman, T., Findler, Y., Laor, N., & Slone, M. (2016). Enhancing children’s resilience in schools to confront trauma: The impact on teachers. Israel Journal of Psychiatry and Related Science, 53(2), 25–31.

Kontaktperson:

Tore Aune, Bufetat, Bomveien 3, 7725 Steinkjer. E-post: tore.aune@bufetat.no, Tel.: +47 46617613