Forfatter
Styret i NFKT har vedtatt at bruk av digitale verktøy skal være en del av kompetansen til kognitive atferdsterapeuter. Spørsmålet er hvordan kunnskap om, og ferdigheter i, bruk av digitale verktøy skal integreres i eksisterende utdanninger. For å komme nærmere svaret ble det i juni avholdt workshop i NFKT sine lokaler i Torggata 10 sammen med kursledere. Marit Mørch Jacobsen og Arne Repål hadde lagt opp programmet. Kurslederne hadde fått to alternative datoer å velge mellom, og hadde fordelt seg noenlunde likt på disse. Jacobsen og Repål ledet de ene dagen sammen, mens Repål ledet den siste. Undervisningsleder Siv Iren Juklestad deltok begge dagene.
Bakgrunnen for styrevedtaket er at det er en klar forventning hos våre helsemyndigheter om at en økende andel pasienter får hjelp i form av terapeutstøttet internettbehandling (TIB). Behovet for å tenke nytt er stort, rett og slett fordi vi ikke vil ha nok ressurser til å møte fremtidens behov om vi ikke tenker nytt både med hensyn til hvordan yte hjelp og hvordan tilbudet skal organiseres. I oppdraget til Helsedirektoratet for 2025 kan vi lese følgende:
Helsedirektoratet skal iverksette tiltak for å tilgjengeliggjøre og øke bruken av kvalitetssikrede digitale verktøy innen psykisk helse. Som del av dette skal direktoratet, i samarbeid med relevante aktører, utrede hvordan man kan legge til rette for et nasjonalt tilbud om informasjon, selvhjelp, psykoedukasjon og internettveiledet behandling innen psykisk helse, samt innen rus og avhengighet der det er tilgjengelig/relevant. Det skal særskilt vurderes om det kan være hensiktsmessig å etablere behandlingstilbud på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste, og om pasienter kan ta direkte kontakt for hjelp. Målet er at flere skal kunne få kunnskapsbasert informasjon, hjelp og behandling raskere og at de samlede ressursene i tjenestene brukes mer effektivt.
Vi har god dokumentasjon på at ulike former for TIB og annen bruk av digitale verktøy er nyttig for mange pasienter. Utfordringen nå er hvordan vi skal sikre at behandlere har kunnskap om de mulighetene som ligger i å arbeide med digitale verktøy og ferdigheter i å benytte disse. Det er behov for både å implementere og kvalitetssikre slike tilbud. Siden de fleste av behandlingsprogrammene og verktøyene som brukes i dag er bygget på kognitiv atferdsterapi som metode er det naturlig at NFKT også ser på hvordan vi kan bidra til dette.
Psykolog Arne Repål
Mye vil ha mer
Det er ikke vanskelig å peke på aktverdige tema i ulike utdanningsprogrammer. Utfordringen er som regel hvordan man skal få dekket dem alle på en måte som gir mening. Skal noe nytt inn tas inn en avgrenset tidsramme må noe tas ut for at de ulike teamene ikke skal bli for utvannet. Alternativet er å øke tidsrammen, noe som i seg selv er en utfordring siden det stjeler tid fra klinisk arbeid og vil koste mer. En annen utfordring er hvem som skal undervise i nye tema. Hensikten med dialogen med kurslederne var å få innspill til hvordan TIB på en hensiktsmessig måte kan bli en del av læringsmålet for utdanningen. Spørsmål som ble stilt og diskutert var blant annet:
- Skal læringsmålet på trinn 1 være «kjennskap til» eller «ferdigheter i» bruk av digitale verktøy?
- Skal undervisningen være en egen bolk tidlig i utdannelsen eller på slutten?
- Bør undervisningen være en integrert del av utdanningen, knyttet til det til en hver tid aktuelle tema?
- Skal kursledere selv undervise eller skal man trekke inn eksterne? Hvordan skal det i så fall gjøres i praksis?
Engasjerte kursledere
Det er å forvente at mange vil være skeptisk til større endringer i behandlingstilbud, enten det handler om organisering eller hvordan behandlingen gis. Det å tilby KAT som terapeutstøttet internettbehandling eller ved hjelp av andre digitale verktøy er ikke noe unntak her. Det var likevel en nysgjerrig gjeng som møtte opp disse dagene, og i den grad skepsisen var der holdt de den godt skjult. Hovedinntrykket var at kurslederne så nødvendigheten av å se på hvordan vi skal møte dette nye kompetansebehovet. Det vi alle spør oss om er hvordan vi best mulig skal få dette til. Å finne svaret på det var da også formålet med samlingen.
«…helsemyndighetene forventer at ferdigheter i å anvende digitale verktøy skal være en del av kompetansen til behandlere.»
Programmet var lagt opp slik at kurslederne først ble orientert om styrevedtaket og bakgrunnen for dette. Kortversjonen her er at helsemyndighetene forventer at ferdigheter i å anvende digitale verktøy skal være en del av kompetansen til behandlere. Siden de fleste av de programmene som finnes i dag bygger på KAT er det naturlig at NFKT også ser på hvordan vi kan kvalitetssikre bruke av disse. En annen viktig årsak er at det i dag er omfattende dokumentasjon for at for eksempel terapeutstøttet internettbehandling tuftet på KAT er god behandling for mange. Når våre helsemyndigheter er opptatt av TIB er nok dette ikke minst fordi erfaringer fra andre land viser at man på denne måten kan nå flere pasienter med de ressursene vi har til rådighet og at bruk av digital teknologi åpner opp for nye måter å organisere tjenestetilbudet på.
Det er mulig å tenke nytt, uavhengig av fylkesgrenser eller helseregioner. Det er ikke nødvendigvis slik at alle tilbud må tilbys over alt. Det er mulig å samarbeide på tvers. Det gjelder også mellom 1,-linje og spesialisthelsetjeneste.
Sultne kursledere!
Mange fine innspill
Hensikten med å samle kurslederne var som nevnt å få innspill til hvordan kompetanse i bruk av digitale verktøy kan innlemmes som en del av utdanningsprogrammet. Gruppene hadde på noen områder noenlunde sammenfallende syn på hvordan dette kan gjøres, men det kom også frem forslag som pekte i litt ulike retninger. Det ble pekt på fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Innspillene skal nå samles i et notat og behandles i styret over sommeren.
