Forfatter
Høsten viste seg fra sin vakreste side da i overkant av 80 veiledere var samlet på Scandic Oslo Airport Hotel onsdag 15. oktober. Dagen startet med tåke, men den lettet raskt, og en stor varm sol som hang lavt på en skyfri himmel fikk temperaturen ute til å stige til et svært så behagelig nivå. Det var dog begrenset hvilken glede deltakerne hadde av dette, da dagen for det meste ble tilbrakt innendørs i lyset fra takarmatur og prosjektor.
Blant de mange deltakerne var det store flertall gjengangere, og det må være lov å antyde at også forsamlingen hadde et lett anstrøk av kledelig høst. Mye erfaring samlet under ett tak med andre ord. Men noen nye har kommet til siden forrige samling. Ansvarlig for dagen var Dr. Emma Warnock-Parkes, klinisk psykolog, forsker og veileder ved Oxford Centre for Anxiety Disorder and Trauma (OxCADAT). Jeg antar senteret er godt kjent for de fleste, hvis ikke kan det sterkt anbefales. Gjennom en enkel registrering har du tilgang til de mange nyttige ressursene som ligger på nettsidene til senteret.
Emma Warnock-Parkes. Foto: NFKT
Selve konferansen startet klokken 10.00 og ble avsluttet 17.00. En god time var satt av til lunsj og det var flere pauser underveis. Det var tydelig at de mange deltakerne satte pris på å kunne treffes. Mange har deltatt både på konferanser og utenlandssamlinger sammen og hadde således glede av både å oppdatere hverandre om nytt så vel som å mimre over gamle dager.
En innholdsrik dag
Et sentralt spørsmål som ble forsøkt besvart i løpet av dagen var «Hvordan kan veiledning bidra til bedre behandling?» Ikke det enkleste spørsmålet, men Warnock-Parkes ledet oss gjennom dagen på en fortreffelig måte med en blanding av forelesning, øvelser og små refleksjonsoppgaver. Eneste skår i gleden må være de tibetanske klokkene som markerte avslutning på aktiviteter og begynnelsen på pauser. De hadde tidvis en lydstyrke som fikk dem mer til å lyde som dommedagsbjeller, men dette gjentagende adrenalinkicket ble etter hvert mottatt med stoisk ro. Mulig denne roen også skyldtes midlertidig nedsatt hørsel.
Noen sentrale tema
Et viktig budskap var at det er god dokumentasjon for at klinisk KAT-veiledning gir bedre behandlingsresultater, bidrar til at terapeuter holder seg til modellen, gir en behandling mer tilpasset den enkelte pasient og veilander som føler seg øler seg tryggere i terapeutrollen. Bildet av terapeuten som en detektiv ble flere ganger trukket frem, hvor verktøyene ligger i å stimulere terapeuter til refleksjon, gjøre bruk av video og normalisere usikkerhet og følelse av utilstrekkelighet hos veilanden. For å få til dette på en god måte pekte Warnock-Parkes på viktigheten av at veiledere også utforsket sine egne holdninger, antagelser og automatiske tanker.
Veiledere på rekke og rad. Foto: A. Repål
Vegring hos veilander mot å presentere videoopptak fra terapitimer var et annet viktig tema. Hvordan møte dette på en god og ivaretagende måte? I løpet av dagen var vi innom individuell veiledning, veiledning i grupper og nettbasert veiledning. Alt i alt en variert dag med mange nyttige tema for NFKT sitt veilederkorps.
Og så var det middag
Om kvelden var det tre retters middag med tilhørende taler og spørrekonkurranse. Innledningsvis ble det allsang i forbindelse med at Lene Finnerud hadde fylt rundt år. Til tonene av Mamma Mia tråklet forsamlingen seg sømløst gjennom vers etter vers, det var nesten så en skulle tro den hadde øvd! Men nei, og den fyldige allsangen til soundtracet fra Mamma Mia vitnet om at det kan fungere å ta noe på sparket også. De fleste av middagsgjestene skulle også delta på Inspirasjonskonferansen som var lagt til de to påfølgende dagene. Den kan du lese mer om i spalten Flanerier.
