Sammen om noe større og bedre

Bakgrunnen for samlingen

I dag finnes det ingen felles fagsamlinger eller nettverksarenaer for terapeuter som jobber med digitale behandlingsprogrammer i Norge. For å nå målet om økt bruk av slik behandling er det nødvendig å iverksette tiltak som retter seg direkte mot e-terapeuter.  Å samle behandlere på tvers av tjenestenivåer til en nasjonal nettverks- og fagsamling mente vi kunne bidra til å:

• styrke kompetansen og kvaliteten på tilbudet
• fremme faglig tilhørighet
• bidra til økt anerkjennelse
• styrke profesjonell respekt
• styrke behandleres evne til å være gode ambassadører for digitale helsetjenester

Tiden og vegen

Tanken som oppsto i arbeidsgruppen, identisk med programkomiteen for neste års store nasjonale ledersamling, den fjerde med tema nettbasert terapi og med tittelen Muligheter og begrensninger, lagt til Tromsø neste år, var: Hva kan vi gjøre for å styrke terapeuter som jobber med digitale verktøy i deres rolle? Hvordan kan vi gi dem en opplevelse av å være del av et større «vi»?

Som tenkt så gjort. Det vare bare å sette seg til tastaturet og skru sammen en søknad med adressat Helsedirektoratet. Søknaden ble sendt 29 mai i år. Så kom sommeren, en riktig lang og varm en. Ting har det med å stanse litt opp på denne årstiden og selv om vi levde i håpet var det ikke dette prosjektet som sto øverst på listen da det 2. september kom en epost fra Helsedirektoratet med budskapet «Vi har kommet til at vi støtter dette prosjektet.»  Det ble samtidig signalisert et sterkt ønske om at fagdagen ble gjennomført samme høst!

Påmeldinger strømmet på og når vi kvelden før den store dagen rigget lokaler var det 160 påmeldte

Da var det bare å kaste seg rundt. Intet program, ingen avtale om lokaler, ingen utsendte invitasjoner. I løpet av to uker var program og lokaler på plass. Ut fra tilgjengelighet for tilreisende og ledig storsal ble samlingen lagt til Raddison Blue på Gardermoen 17. oktober. Altså bare 8 uker frem i tid etter inngått avtale. Hvor mange påmeldte kunne vi regne med å få på så kort varsel? Lokale til 150 personer var tilgjengelig, men «Take it or leave it», bordet fanger etter underskrevet kontrakt.Grunnet kort frist var det  ingen mulighet for avbestilling. Rask telefon til Helsedirektoratet. «Hva gjør vi?»  «Gå for det!» var det positive svaret.  Så var vi i gang. Egen nettside for samlingen kom raskt opp å stå, invitasjoner med program og lenke til påmelding sendt via en rekke ulike kanaler. Så var det bare å vente spent: Hva er mulig å få til på to måneder. Hvor stor er interessen, og kan dette prioriteres av klinikere i en travel hverdag?

Et viktig formål med samlingen var å gi muligheter for behandlere på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste til å møtes og utveksle erfaringer.

Svaret kom raskt. Påmeldinger strømmet på og når vi kvelden før den store dagen rigget lokaler var det 160 påmeldte. Langt flere ønsket å delta, men dels var det ikke plass, dels var det mange som ikke hadde anledning til å komme grunnet trang økonomi eller andre forhold. Derfor ble det etter ønske fra Helsedirektoratet vedtatt å filme dagen og i etterkant legge dette ut på nett.

Det gryr av fag

Mandag 17.11 startet med vakkert høstvær på Gardermoen. Det ble meldt om vanskelige forhold nordpå, men alle fly var i rute. Den lokale kollektivtrafikken var også noenlunde i rute, så allerede litt over klokken 08.00 begynte deltakerne å ankomme. Klokken 09.05 var salen full og de fremmøte ble hilst velkommen. Så var vi i gang. Programmet inneholdt noen plenuminnlegg, men for største del av dagen var det lagt opp til egenaktivitet i form av diskusjoner og refleksjoner ved de mange bordene. Disse øktene ble innledet fra scenen med noen stikkord rundt tema. Tanker fra gruppearbeidet ble notert på gule lapper og deretter delt i plenum. De samlede innspillene fra de enkelte gruppene ble så samlet inn. Temaene som ble diskutert var:

• Hva kjennetegner en god behandler på nett?
• Hvordan fremme faglig tilhørighet?
• Hva er de største kliniske utfordringene?
• Hvordan løse de kliniske utfordringene

Det første plenuminnlegget var fra Helsedirektoratet ved seniorrådgiver Anette Jørve Ingjer med tema Status oppdrag om økt bruk av digitale verktøy i psykisk helse. Leder av Interregionalt kompetansenettverk for eBehandling, psykologspesialist Arne Repål, orienterte om nettverkets mandat og sentrale oppgaver. Et eget punkt på programmet var avsatt til forholdet mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner. Arne Repål holdt her et innlegg under tittelen Terapi på nett i kommune versus spesialisthelsetjenesten. Likheter og forskjeller. Hvordan styrke hverandre? Deretter fortalte Julie Størmer, St. Olavs Hospital og Anniken Kjøsnes, Trondheim kommune om prosjektet eTeam- Tjenesteutvikling for digital psykologisk behandling. Det handlet om et felles inntaksteam og tettere samarbeid mellom sykehus og kommune.

Tilfredse deltakere

Deltakernes evaluering av samlingen var svært positiv, nå ja, med ett unntak. En av deltakeren var svært misfornøyd med alt fra sosialt samvær til plenumsforedrag og arbeid i grupper. «There is one in every crowd» som engelskmennene sier, men det er til å leve med. Flertallet skåret 5 eller 6 på en skala fra 0-6 på faglig innhold, faglig utbytte, sosialt utbytte, arbeidsform og praktisk gjennomføring.  Deltakerne hadde mange spennende og konstruktive innspill til mulige fremtidige samlinger. En ting flere kommenterte positivt på var at fagfolk fra kommuner og spesialisthelsetjeneste var samlet.

 Ut fra tilbakemeldinger er det ønskelig å se på muligheten for å gjøre dette til en årlig foreteelse.

Et tema av særlig interesse for IRK var hva deltakerne mente var de største faglige utfordringene siden dette gir et viktig signal om hva det bør jobbes videre med på kompetansesiden. Noen av  innspillene her var:

• Hvordan takle livskriser, økt symptomtrykk, økt suicidalitet m.m.
• Hvordan bygge allianse, særlig i starten av behandlingstilbudet
• Hvordan leser pasienten det man skriver i meldingene. Hvordan vet vi at det blir forstått slik det er ment?
• Hvordan være trygge på at pasienter faktisk er motivert for digital behandling.
• Hvordan gjøre gode kliniske vurderinger innenfor de rammer som ligger i terapi på nett.
• Hvem egner eBehandling seg for? Hvem er i målgruppen. Det reises ofte tvil om nettbasert terapi passer for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. Hadde vært veldig nyttig med tydelig dokumentasjon på dette.
• Hvordan skal vi forholde oss til den passive /tause pasienten?
• Hvordan forebygge innaktivitet? Hva er gode tiltak dersom pasienten ikke følger opp. Hvordan stimulere til egenaktivitet.
• Hvordan håndtere kriser, f. eks, når det oppstår forverring eller nye alvorlige symptomer.
• Hvordan møte pasienter som vil ha noe annet enn eBehandling, f.eks. ansikt til ansikt behandling.
• Å gjennomføre eksponering kan være utfordrende i eBehandling. Hvordan motivere til dette og hvordan følge opp at dette faktisk gjøres riktig av pasienten.
• De fleste pasienter har sammensatte problemer. Hvordan håndtere livskriser, sosiale utfordringer og komorbiditet i nettbasert terapi? Gjør ikke dette pasienter mindre egnet for denne terapiformen?
• Rammen for eBehandling kan bli for rigid for mange. Lite persontilpasset, noe som kan svekke motivasjon og opplevd relevans for den enkelte pasient. Hvordan møte dette? Kan behandlingsprogrammene brukes på en mer fleksibel måte?

Spennende og viktige tema. Gruppene jobbet så videre med hvordan man kunne møte de kliniske utfordringene. Et viktig poeng var at mange av dem ikke nødvendigvis er spesifikke for terapi på nett, men må adresseres uansett terapiform.

Hva som er langtidseffekten av en slik samling, er selvsagt vanskelig å svare på. Men ut fra tilbakemeldinger er det ønskelig å se på muligheten for å gjøre dette til en årlig foreteelse. For de som ikke fikk anledning til å være til stede er hele konferansen tilgjengelig HER. Videoen fra konferansen er delt opp i tema slik at man ikke trenger å se alt sammenhengende. Kanskje kan videoene brukes som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon ute i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.