I hvilken grad bruker man det man har lært gjennom utdanningen? I hvilken grad bruker du aspekter av det du har lært på et kurs og hvor lenge bruker du det? Blir det en del av din egen kliniske praksis eller vil det glemmes bort etter noen uker eller måneder? Dette er sentrale og omfattende spørsmål også når det gjelder kurs og utdanning i kognitiv atferdsterapi (KAT). Vi blir ofte inspirerte og motiverte når vi lærer noe vi tenker er nyttig i klinisk praksis. Men selv om vi blir det er det ikke sikkert at vi bruker det i vår kliniske praksis over tid.
Bruker vi det vi har lært?
I en studie fra USA ble terapeuter opplært i to KAT protokoller for å behandle barn og ungdom som hadde angstlidelser eller depresjon. Mellom 3-5 år etter studien var ferdig ble det gjennomført strukturerte intervjuer med terapeutene for å vurdere i hvor stor grad de enda brukte behandlingsprotokollen de var opplært i i sin vanlige praksis (Chu et al., 2015). Terapeutene hadde fått god opplæring i metodene og veiledning gjennom studien. De uttrykte positive holdninger til bruk av behandlingsprotokollene, og KAT teknikkene som ble brukt i disse ble av terapeutene ansett som effektive og hensiktsmessige å bruke. Allikevel var det et fåtall av terapeutene som enda brukte hele behandlingsprotokollen når de jobbet med unge som hadde angstlidelser eller depresjon i sin videre praksis. For behandlingsprotokollen for angstlidelser (“Coping Cat”), oppga 78.5% at de brukte deler av denne, mens kun 7.5% brukte hele protokollen. For behandlingsprotokollen for depresjon (“PASCET”) sbrukte 58,6 % deler av denne, mens 20% brukte hele protokollen (Chu et al., 2015) i sin videre praksis.
Det kan fra denne studien fremstå som at det er ganske vanlig å bruke deler av det man er opplært i videre praksis, men at det i mindre grad er vanlig å bruke hele den evidensbaserte protokollen. Terapeutene som jobbet med angstlidelser rapporterte også at de i størst grad brukte problemløsningsteknikker, og i minst grad eksponeringsøvelser for deres nåværende behandlinger. I lys av hvor viktig man anser eksponering å være i angstbehandling, vil man ved å bare bruke deler av en behandlingsprotokoll risikere å velge bort de mest virksomme komponentene.
En studie av fastleger
I en norsk studie blant fastleger fra 2023 undersøkte Haavet og kollegaer (Haavet et al., 2023) i hvilken grad fastleger bruker KAT i sin fastlegepraksis etter endt utdanning. De sendte ut spørreskjema til 217 fastleger og 57,1% svarte. Funnene må sies å være svært oppløftende med tanke på effekten KAT utdanningen har på fastlegenes praksis. Hele 99,2 % av fastlegene rapporterte at de brukte KAT-verktøy daglig, mer enn tre fjerdedeler rapporterte at de hadde endret måten de organiserte arbeidsdagene sine på for å tilpasse seg KAT, og 75,0 % rapporterte at de brukte strukturerte KAT-konsultasjoner minst én gang i måneden etter å ha fullført utdanningen. Interessant blant funnene var også at de fire mest brukte KAT-verktøyene, anvendt i over halvparten av konsultasjonene, var å lage en problemliste, anvende sokratiske spørsmål, psykoedukasjon og oppsummeringer. Bruk av sokratiske spørsmål og oppsummeringer var knyttet til færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten
Anvender terapeuter det de har lært?
I NFKT har vi KAT-utdanninger som går over lang tid, med grundig veiledning og ferdighetstrening. Hvordan påvirker opplæringen i KAT den kliniske praksisen etter endt utdanning, og hvilke faktorer bidrar til at nyutdannede terapeuter faktisk anvender det de har lært? Spørsmål som omhandler i hvilken grad lærdommen blir omsatt til praksis, og hvor kompetente terapeutene blir i å utføre behandlingen etter studiet, er både relevante og nødvendige å undersøke. Å finne klare svar på disse spørsmålene vil kunne bidra til å styrke utdanningens kvalitet og relevans. Norsk forening for kognitiv atferdsterapi har innimellom evaluert dette. I den siste undersøkelsen ble det sendt ut et skjema til de som hadde tatt utdanningen i de tre siste årene fra 2021 til 2023. Spørreskjemaene ble sendt til 1214 deltakere. Svarprosenten var som i de fleste slike undersøkelser ganske lav. Men 327 deltakere svarte på spørsmålene. Det vil si 27% av de som fikk tilsendt skjemaet. Jo kortere tid det var siden de hadde tatt utdanningen jo flere var det som svarte på skjemaet. Det var nesten dobbelt så mange i 2023 kullet (41%) som svarte sammenlignet med 2021 kullet (23,9%).
De svarte på følgende spørsmål: Om de synes KAT utdanningen var nyttig, om de fikk det faglige verktøyet de trengte gjennom utdanningen, om de ville anbefale utdanningen til andre, om de håndterte rollen som behandler bedre etter utdanningen, og i hvor stor grad de brukte KAT i samtaler med pasientene i dag. De fire første spørsmålene ble skåret fra 1=absolutt ikke enig til 5= Veldig enig. Det siste spørsmålet (i hvilken grad de i dag brukte KAT samtaler i praksis) ble skåret fra 1= I svært liten grad til 10= I svært stor grad.
Svarene var svært positive. Over 96% synes utdanningen hadde vært nyttig for dem (helt enig eller enig), hele 92% synes de fikk det faglige verktøyet de trengte gjennom utdanningen, 94% var helt enig eller enig i at de ville anbefale utdanningen til andre og hele 91% var enig eller helt enig i at de håndterte sin rolle som behandler bedre. Når det gjaldt det siste spørsmålet om i hvor stor grad de brukte KAT samtaler med pasienter i dag, svarte over 86% av respondentene at de brukte KAT i samtaler i middels til svært stor grad i dag.
Dette er jo en undersøkelse med store svakheter. Det var en veldig liten svarprosent på 27%. Men likevel 327 personer som svarte. Det er fullt mulig at det er de som har hatt mest utbytte av utdanningen og som har vært mest interessert i KAT som har svart på den, og at vi derfor ikke har representative resultater for alle som har tatt utdanningen.
En oppløftende studie
I denne forbindelse er det en interessant oversiktsstudie som kom i fjor av Henrich og medarbeidere (Henrich et al., 2023). De samlet inn data fra studier publisert mellom 2009 og 2022 om effekten av utdanning/trening på blant annet terapeutkompetanse og sammenhengen mellom det og utbytte pasientene fikk av behandlingen. De kommer med en helt klar konklusjon: KAT opplæring er effektivt! Dette både når det gjelder terapeutkompetanse og utbytte pasientene har av behandlingen.
Flere virksomme komponenter?
Utdanningen i KAT som NFKT driver i Norge spiller på flere strenger som alle nok er virkningsfulle for å øke både terapeutkompetansen og utbytte pasientene har. Det dreier seg jo om alt fra forelesninger til praktiske øvelser og veiledning. Så må det hele tiden endres i takt med hva forskningen viser seg er den mest effektive metoden for å lære seg å bli en god KAT terapeut. NFKT har de siste årene gjennomført et forskningsprosjekt som vil se på effekten av å inkludere ferdighetstrening i undervisning og resultatene ventes i 2025. Dette vil kunne gi et bidrag til dette viktige forskningsfeltet.
Referanser
Chu, B. C., Talbott Crocco, S., Arnold, C. C., Brown, R., Southam-Gerow, M. A., & Weisz, J. R. (2015). Sustained implementation of cognitive-behavioral therapy for youth anxiety and depression: Long-term effects of structured training and consultation on therapist practice in the field. Professional Psychology: Research and Practice, 46(1), 70.
Henrich, D., Glombiewski, J. A., & Scholten, S. (2023). Systematic review of training in cognitive-behavioral therapy: Summarizing effects, costs and techniques. Clinical Psychology Review, 101, 102266.
Haavet, O. R., Myhrer, K. S., Kates, N., Mdala, I., Aschim, B., Lundevall, S., Martinsen, E. W., & Frich, J. C. (2023). Impact of a cognitive behavioural therapy training program on family physician practices: Cross-sectional study in Norway. Canadian Family Physician, 69(11), 784-791.