Skip to main content
Kognitiv atferdsterapi

Effekten av ferdighetstrening på utøvelse av kognitiv terapi for sosial angstlidelse: oppsummering av en randomisert kontrollert studie

18. desember 2025

Forfatter

Skrevet av: Jon Fauskanger Bjaastad1*, Kjersti LIllevold2, Asle Hoffart3,4, Toril Sørheim Nilsen2, Jane Kjoteroe2, Peter Prescott5, Jan Ivar Røssberg6,7, Kitty Dahl8 , Catharina Elisabeth Arfwedson Wang2  & Veronica Lorentzen2

Tilknytning:

  1. Klinikker for psykisk helsevern, Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Stavanger.
  2. Institutt for psykologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
  3. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
  4. Forskningsinstituttet, Modum Bad psykiatriske senter, Vikersund.
  5. Psykolog, Bergen.
  6. Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus
  7. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
  8. Psykolog, Oslo.

Bakgrunn for studien

Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT) har i over ti år inkludert ferdighetstrening som del av sine utdanninger. Dette gjennomføres som heldagssamlinger hvor deltakerne øver på ferdigheter knyttet til den aktuelle behandlingsmetoden de får opplæring i (Prescott, 2013). Ferdighetstreningskonseptet som NFKT har inkludert i utdanningene har blitt utviklet av Peter Prescott, sammen med tidligere undervisningsleder Eli Tønseth (Berge, 2013).

Styret i NFKT forespurte i 2018 NFKT sitt forskningsutvalg om å se på muligheten for å gjennomføre et forskningsprosjekt på effekten av ferdighetstrening på terapeuters kompetanse. Forskningsutvalget inngikk så et samarbeid med flere forskere tilknyttet profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø (UiT), og planla en randomisert kontrollert studie av effekten av ferdighetstrening på kompetanse. Studien ble gjennomført med psykologistudenter som fikk kurs i kognitiv terapi for sosial angstlidelse (Clark & Wells, 1995) som del av deres utdanning ved UiT. Forskergruppen inngikk også et samarbeid med David M. Clark ved Oxford University om studien. Artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet Behaviour Research and Therapy (BRAT) og har tittelen «The effect of behavioral rehearsal in the training of clinical psychology students in cognitive therapy for social anxiety disorder: A randomized controlled trial» (Bjaastad mfl., 2025). I denne oppsummeringen beskriver vi bakgrunnen for studien og resultatene fra forskningsprosjektet.

Metode

Studien ble designet for å undersøke effekten av å inkludere ferdighetstrening i opplæringen av psykologistudenter i kognitiv terapi for sosial angstlidelse. Psykologistudenter på femte studieår fra to årskull ble rekruttert. Av totalt 97 studenter, samtykket 94 av studentene til å delta i studien. Et randomisert kontrollert design ble brukt, der de 94 psykologistudentene (gjennomsnittsalder = 26.2 år) ble tilfeldig fordelt til to grupper:

1) Ferdighetstrenings-gruppe (ekspert­demonstrasjon etterfulgt av rollespill med behandlingskomponenter)

2) Kontrollgruppe (ekspertdemonstrasjon og diskusjon, men ingen ferdighetstrening).

Vi brukte samme undervisere i begge gruppene og begge gruppene ble designet for å tilby undervisning av høy kvalitet. Opplæringen for begge grupper besto av et 16-timers kurs i kognitiv terapi for sosial angstlidelse som innbefattet at studentene fikk se videoopptak av David M. Clark sin workshop i kognitiv terapi for sosial angstlidelse (OxCADAT, 2025).

Dagen etter opplæringen ble deltakerne satt i par for å rollespille utøvelsen av en terapitime på 45-60 minutter, der en student var terapeut og en student var pasient. Deretter byttet de på rollene slik at alle fikk rollespille som terapeut. Standardiserte pasientkasus ble benyttet, og terapeuten skulle vise ferdigheter i å gjennomføre kognitiv terapi for sosial angstlidelse. Rollespillene ble videofilmet. Video av terapitimene til alle de 94 deltakerne som rollespilte ble skåret for terapeutisk kompetanse ved bruk av et skåringsinstrument (CTCS-SP) utviklet av David M. Clark og kollegaer (Clark mfl., 2007). Dette skåringsinstrumentet har blitt psykometrisk evaluert og forskning har vist at kompetanse målt med dette instrumentet predikerer positivt behandlingsutfall i kognitiv terapi for sosial angstlidelse (Ginzburg mfl., 2012; Von Consbruch mfl., 2012).

Primære utfallsmål ble målt ved tre kompetansevariabler (CTCS-SP, SSC og GCR) av videoskårere som ikke visste hvilken treningsbetingelse deltakerne tilhørte, og resultatene fra interrater-reliabilitetsanalyser viste at man oppnådde svært høy enighet mellom skårerne. Sekundære utfallsmål, som terapeutenes mestringstro, bekymringsnivå og tilfredshet med opplæringen, ble samlet inn gjennom selvrapportering både rett etter kurset og seks måneder senere. Dette ble gjort for å vurdere eventuelle sekundære effekter av ferdighetstrening.

Hva fant vi?

Deltakere i ferdighetstrenings-gruppen oppnådde høyere kompetanseskårer sammenlignet med kontrollgruppen på alle tre kompetansevariablene (primære utfallsmål), med store effektstørrelser (d = 1.23–1.40, 95 % KI [.78, 1.85]). Store effektstørrelser ble også funnet for alle individuelle kompetanse-ledd på skalaene (d = .80–1,22, 95 % KI [.38, 1,66]). Det ble ikke funnet effekter for de sekundære utfallene (terapeutenes mestringstro, bekymringsnivå og tilfredshet med opplæringen), så effekten synes å være avgrenset til bedre kompetanse i ferdighetstrenings-gruppen.

Resultatene indikerer at ferdighetstrening som del av opplæringen fører til høyere kompetanse i gjennomføring av kognitiv terapi for sosial angstlidelse blant psykologistudenter. Dette støtter opp om at NFKT fortsetter å inkludere ferdighetstrening som en del av undervisningen i kognitiv atferdsterapi. Siden forskning også har vist at behandlingsspesifikk kompetanse i kognitiv terapi for sosial angstlidelse predikerer behandlingsutfall (Ginzburg mfl., 2012) kan ferdighetstrening i opplæringen også være forbundet med bedre behandlingsresultater for pasienter med sosial angstlidelse.

Publikasjonen med mer detaljer om studien kan du lese her:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0005796725001718?via%3Dihub

Referanser:

Berge, T. (2013). Kognitiv terapi i praksis: mer vekt på ferdighetstrening. Tidsskrift for

Kognitiv Terapi.  https://tidsskrift.kognitiv.no/kognitiv-terapi-i-praksis-mer-vekt-pa-ferdighetstrening/

Bjaastad, J. F., Lillevoll, K., Hoffart, A., Nilsen, T. S., Kjoteroe, J., Prescott, P.,Røssberg, J. I.,

Clark, D. M., Dahl, K., Wang, C. E. A., & Lorentzen, V. (2025). The Effect of Behavioral Rehearsal in the Training of Clinical Psychology Students in Cognitive Therapy for Social Anxiety Disorder: A Randomized Controlled Trial. Behaviour Research and Therapy, in press. 193, 104849. https://doi.org/10.1016/j.brat.2025.104849

Clark, D. M., Consbruch, K. von, Hinrichs, J. & Stangier, U. (2007). Cognitive Therapy of

Social Phobia: checklist of therapist competency. Unpublished manuscript. London: Kings College London. Available from the author.

Clark, D. M., & Wells, A. (1995). A cognitive model of social phobia. In R. G. Heimberg, M.

  1. Liebowitz, D. A. Hope & F. R. Scheier (Eds.), Social phobia: Diagnosis, assessment, and treatment (pp. 69–93). Guilford Press.

Ginzburg, D. M., Bohn, C., Höfling, V., Weck, F., Clark, D. M., & Stangier, U. (2012).

Treatment specific competence predicts outcome in cognitive therapy for social anxiety disorder. Behaviour Research and Therapy, 50, 747-752. https://doi.org/10.1016/j.brat.2012.09.001

OxCADAT (2025). Cognitive therapy for social anxiety disorders in adults and adolescents.

Online workshop presented by David M. Clark, Oxford Centre for Anxiety Disorders and Trauma, University of Oxford, UK. Retrieved from: https://oxcadatresources.com/ct-sad-for-adults-and-adolescents-clinical-workshop/

Prescott, P. (2013). Styrking av NFKT sine utdanninger med praktisk trening. Tidsskrift for

Kognitiv Terapi. https://tidsskrift.kognitiv.no/styrking-av-nfkts-utdanninger-med-praktisk-trening/

Von Consbruch, K., Clark, D. M., & Stangier, U. (2012). Assessing therapeutic competence in

cognitive therapy for social phobia: psychometric properties of the cognitive therapy competence scale for social phobia (CTCS-SP). Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 40, 149-161. https://doi.org/10.1017/S1352465811000622