I Tidsskrift for kognitiv terapi nr. 2, 2013 hadde Peter Prescott et innlegg i forbindelse med vedtaket i NFKT om å innføre ferdighetstrening som del av utdannelsesprogrammene. Siden det i år er gjennomført en studie på effekten av ferdighetstrening, som vil bli publisert i 2025, passer det å ta med dette bidraget som det siste i jubileumsspalten Edel årgang. På slutten av artikkelen var det en anmodning til medlemmene om å sende inn øvelser og annet stoff til foreningen som kunne være til nytte i ressursbanken som var under opprettelse. I god inkluderende stil sto det helt til slutt: «Det kan godt være uferdige og upolerte ting. Vi skal bearbeide og ferdigstille materialet.»
Styret i NFKT har vedtatt at utdanningene skal utvides med ferdighetstrening. Det skal lages et program for dette, og jeg er gitt i oppdrag å bidra i dette arbeidet. Kompetanse i kognitiv terapi (KT) består av ulike bestanddeler. De viktigste er teoretisk forståelse, klinisk innsikt, erfaring og praktiske ferdigheter, alt sammen krydret med personlige egenskaper. For å bli en god kognitiv terapeut må man ha kunnskap om kognitiv terapi generelt og ulike lidelser spesielt. Evne til å lytte og kommunisere skal kombineres med smidig, målrettet og meningsfull styring av samtalen. Behandleren må være i stand til å etablere kontakt, tilpasse seg pasienten, holde fokus, undervise, demonstrere, motivere, gi tilbakemelding og utforme hjemmeoppgaver. I tillegg kommer arbeid med kasusformuleringer og iverksettelse av intervensjoner som må skje i tett samarbeid med pasienten. Listen kan gjøres lengre: Å vite når du skal fokusere på depresjon og når det er GAD eller en annen angstlidelse som er det viktigste. Å være i stand til gjøre KT selv om pasienten presenterer et uoversiktlig og skiftende symptombilde.
Hva skal til for å utvikle kompetanse?
Behandlerens personlige kompetanse i KT ser ut til å være viktig for utfall av behandling: Jo mer kompetent behandler, jo bedre resultater. Funnene er mest tydelige for angstlidelser. Kompetanseområder er beskrevet på NFKTs nettside. Vi vet en del om hva som skal til for å utvikle kompetanse: Få undervisning, lese bøker og artikler, prøve selv, diskutere og reflektere omkring behandlinger (både vellykkete og mislykkete), få tilbakemelding på videoopptak av egne terapier, trene på protokoller, se gode modeller i aksjon (og prøve å gjøre dem etter). Noe av det viktigste for å utvikle kompetanse er veiledet øvelse på konkrete oppgaver, gjerne gjentatte ganger til det sitter.
En interessant studie
På NFKTs inspirasjonskonferanse i november gjorde dr. Arnoud Arntz rede for resultater fra en studie om skjematerapi for ulike personlighetsforstyrrelser, først og fremst engstelig-unnvikende. Dr. Arntz presenterte data om to grupper av terapeuter som fikk forskjellig former for opplæring. Den ene gruppen fikk 75 % forelesninger/diskusjoner og 25 % praktisk øvelse, mens den andre gruppen hadde 25 % forelesninger og 75 % praktiske øvelser. Terapeuter som hadde den praktiske opplæringen, gjennomførte flere skjematerapiintervensjoner, hadde mindre pasient drop-out og bedre resultater.
Tiltak får å styrke kvalitet
NFKT har påbegynt og igangsatt flere tiltak for å kvalitetssikre utøvelsen av kognitiv terapi. Ett av disse er å øke mengden praktisk trening på tre av utdanningene: Videreutdanning i kognitiv terapi for leger og psykologer og videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med 3-årig sosial- og helsefaglig utdanning, både trinn 1 og 2. Helt konkret er det snakk om å tilrettelegge for hele dager med ferdighetstrening i tilknytning til undervisningssamlingene. Tanken er at kursdeltakerne vil få se kliniske demonstrasjoner av hvordan kognitiv terapi kan gjøres, for eksempel. gjennom videoopptak av reelle behandlinger, rollespill eller samtaler med pasienter. Deretter vil deltakerne øve seg – om og om igjen.
Et annet tiltak er opprettelsen av en ressursbank for de som underviser på NFKTs utdanninger. En nettside med undervisningsmateriale – powerpointpresentasjoner, diskusjonsøvelser, kasusbeskrivelser, rollespilløvelse og videolinker vil bli gjort tilgjengelig for veiledere i kognitiv terapi. Fremgangsmåten for å gjennomføre de praktiske øvelsene blir beskrevet, og man vil kunne ta utskrift av nødvendig materiale for øvelsen (kasusbeskrivelser, instruksjoner til rollespill, papir- og blyantoppgaver, relevante spørsmål og registreringsskjema). Hensikten er å gjøre undervisningen enklere for kursholdere og mer variert og interessant for kursdeltakere.