Mindre Stress

Skjermdump fra Mindre Stress

Jeg antar Jon ikke trenger noen fyldig introduksjon for medlemmer av Norsk Forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT). Ved siden av vervet som nestleder er han leder for NFKT sitt forskningsutvalg og godt synlig i fagmiljøet. Til daglig er han forskningssjef for klinikker for psykisk helsevern og TSB i Helse Stavanger og jobber også som militærpsykolog i Forsvaret.

– Dersom du skulle gi en kort beskrivelse av programmet, hva vil du da trekke frem?

– Arbeidet med å utvikle programmet startet faktisk for nesten 10 år siden i samarbeid med Attwood som jeg kom i kontakt med da jeg i sin tid tok en klinisk doktorgrad i Australia. Selv om noe av det bygger på et program ha laget som het Å utforske følelser som er ganske gammelt nå er det i hovedsak nyutviklet. Så ting tar tid. Mye av det metodiske i Mindre stress bygger på kognitiv atferdsterapi, og terapeuter som ønsker å ta det i bruk bør ha en grunnleggende kunnskap om KAT.

Selve programmet består av konkret informasjon om stress og en verktøykasse med mestringsverktøy fordelt på åtte ulike temaer. I tillegg er det en kategori med verktøy som vi vet fungerer dårlig. Mindre Stress inneholder også en fyldig behandlermanual. Målet er at pasienter i samarbeid med terapeut kan sette sammen verktøy som er aktuelle for dem og lage sin egen personlige verktøykasse.

Mindre Stress inneholder også en fyldig behandlermanual.

Mindre Stress-programmet bruker tegninger av en «professor» som illustrasjon på mange av stressmestringsteknikkene som inngår i programmet. Professoren bruker seg selv som eksempel og ferdighetene som skal læres blir illustrert ved at Professoren reflekterer om sine egne erfaringer med å mestre stress og tilleggsvansker. Professoren gir eksempler på egen bruk av de forskjellige verktøyene på nettsiden www.mindre-stress.no når de forskjellige verktøyene presenteres. Det er også laget en kort historie med tegninger som illustrerer hvordan professoren bruker verktøyene.

– Mindre stress ligger jo åpent og fritt tilgjengelig på ww.mindre-stress.no slik at alle som vil kan ta det i bruk. Betyr det at Mindre Stress ved siden av å være et nyttig verktøy i samarbeidet mellom pasient og terapeut også er tenkt å kunne fungere som et rent selvhjelpsverktøy uten terapeutkontakt?

– Ja det kan det jo, men det er først og fremst tenkt brukt i samarbeid med en behandler. Sammen identifiserer terapeuten og personen med autisme de forskjellige verktøyene som kan hjelpe personen med stressmestring og til å «reparere vanskelige følelser.»

– Mindre stress har mange illustrasjoner som bygger opp om teksten og det virker som dere har jobbet mye med selve utformingen?

– Ja, her har vi blant annet samarbeidet med profesjonell illustratør. Vi har også prøvd å begrense mengden tekst til det som er absolutt nødvendig. En pilotstudie på Mindre Stress-programmet har vist lovende resultater for barn og unge med AST som også hadde angstlidelse, og vi gjorde oss erfaringer fra den som vi har tatt med i utviklingen av programmet.

– Har dere fått noen økonomisk støtte underveis?

– Ja. Mindre Stress er støttet av Stiftelsen Dam, Norsk forening for kognitiv atferdsterapi, de regionale fagmiljøene for autisme, ADHD, og Tourettes syndrom (RFM/RKT) i Helse Vest, Helse Midt, Helse Nord og Helse Sør-Øst, og Autismeforeningen i Norge.

– Jeg antar dette er arbeid som er gjort innimellom alt annet?

– Ja, det er det. Men det har vært et spennende arbeid og kjekt å kunne bruke psykologisk kunnskap på nye måter. Vi har hatt lyst å lage et program som er rettet mot komorbide lidelser hos personer med autisme, da vi opplever at mange med autisme har slike vansker og har behov for hjelp til å få behandlet disse.

Nyttig for mange

En liten kommentar fra meg til slutt. Selv om Mindre Stress programmet først og fremst er utviklet for komorbide lidelser hos personer med autisme tror jeg som alt nevnt at dette vil kunne være et nyttig verktøy for en rekke pasientpopulasjoner. Jeg tror også det kan brukes på fleksible måter og for eksempel kunne være med til å stimulere til egenaktivitet mellom konsultasjoner. Ikke minst det at man kan lage sin egen personlig tilpassede verktøykasse burde øke opplevelsen av at dette er «mitt» verktøy og dermed gi brukeren et økt eierforhold til innholdet.

Jon Fauskanger Bjåstad. Foto: Privat

Begrepene verktøykasse og stress får meg til å  minnes da stresskoffert var en betegnelse på en koffertlignende dokumentmappe, som regel i svart, med rektangulær utforming, gjerne utstyrt med kodelåser. Jeg mener den ble introdusert på slutten av 70-tallet og skulle signalisere at den som bar den var en travel person med høy status. Det kan virke som både navn og innhold har endret seg siden den gang. For Jon var stresskofferten ukjent, så da gikk den vel ut av både bruk og som betegnelse før hans tid. Den ble nevnt i Språkrådet sin oversikt over nyord i perioden 1945 -1975 som en koffert for mennesker som var stresset. Mulig en del av dem burde hatt tilgang til Mindre Stress. Nå er det i alle fall hjelp å få på www.mindre-stress.no