Bakgrunnen er den høye forekomsten av psykiske plager og lidelser blant barn og unge. Vanskene viser seg gjerne som atferdsvansker hos småbarn, utvikler seg som angstproblemer i barneårene og til depresjon i ungdomsalder. Depresjon og psykiske vansker er hovedårsaken til frafall i videregående skole. Tidlig forebygging og oppfølging på ulike nivåer blir derfor viktig, både for det enkelte barn og familie, og for samfunnet som helhet.

Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge ble endret 1. november 2016, og flere oppgaver knyttet til behandling og oppfølging av barn og unge ble flyttet til kommunalt nivå. Høsten 2017 kom ny Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Her framgår at helsesykepleiere i skolehelsetjenesten har fått en tydeligere rolle i oppfølging av barn og unge med psykiske plager og lidelser. I tillegg fremhever retningslinjen betydningen av samarbeid med skole på systemnivå i forebygging av psykiske plager. Ny lærerplan vektlegger Livsmestring i skolen, og dette er en arena der helse og skole kan samarbeide om å gi elevene gode strategier for å ta vare på sin psykiske helse.

Norsk Forening for Kognitiv Terapi og Landsgruppen for helsesykepleiere har innledet et spennende samarbeid om å utvikle et etterutdanningsløp spesielt tilpasset helsesykepleiere i skolehelsetjenesten.

I et folkehelseperspektiv er det derfor av vesentlig betydning å bidra til å redusere forekomsten av psykiske helseplager hos barn og unge. Vi vet at forebyggingsarbeidet rettet mot psykisk helse hos barn og unge ikke er optimalt i dag. Helsesykepleiere (tidligere kalt helsesøstre) utgjør vel 80 % av bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og er i tett kontakt med både barn, ungdom og foreldre. Helsesykepleieres kunnskap om psykisk helse og tilgang til gode forebyggende strategier og verktøy vil derfor ha stor betydning for kvaliteten på og effekten av forebyggingsarbeidet.

Kognitiv adferdsterapi er en godt dokumentert metode for forebygging av psykiske plager – særlig angst og depresjon. Det er god evidens på effekten av tilnærmingen også som veiledet selvhjelp. Etterutdanningen vi nå ønsker å utvikle skal vektlegge metoder til bruk i primær- og sekundærforebygging, både individuelt, i grupper og i klassesammenheng. Siktemålet er altså ikke at helsesykepleiere skal drive terapi i tradisjonell forstand. De skal heller tilegne seg kompetanse i en metodisk tilnærming og tenkning som kan benyttes i mange former for veiledning og på ulike forebyggingsnivåer, og integreres i det viktige arbeidet som helsesykepleiere gjør for å styrke barn og unges helse i dag.