Kan takknemlighetsøvelser påvirke opplevelse av well-being og psykisk helse hos unge studenter?

Bakgrunn

Studentenes helse-og trivselsundersøkelse [SHoT], 2022, viser en bekymringsfull økning i psykiske plager, hvor 42% av studentene oppgir at de har psykiske plager (Sivertsen & Johansen, 2022, s. 73). Dette peker på et behov for tilgjengelige og forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse og well-being. I Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) etterlyses forebyggende lavterskeltiltak for unge og det fremheves at man bør videreutvikle og iverksette eksempelvis digitale selvhjelpsverktøy og veiledet internettbehandling (Meld. St. 23, 2022–2023, s. 39).

Takknemlighetsøvelser har fått oppmerksomhet i populærkultur, sosiale medier og selvhjelpslitteratur. Et eksempel som viser dette er NRK-oppslaget «Takknemlighetstrend sprer seg blant unge» (2023), hvor unge studenter beskriver at de har som rutine å skrive ned tre ting de er takknemlige for hver dag (Bogen, 2023).

Studier tyder på at takknemlighetsøvelser kan ha en rekke positive virkninger (Komase et al., 2021, s.1). På bakgrunn av økende psykiske helseutfordringer blant studenter, samt det økende behovet for virksomme lavterskeltiltak, er det derfor aktuelt å undersøke hvordan takknemlighetsøvelser kan påvirke unge studenters mentale well-being.

Noen begrepsavklaringer

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver psykisk helse som «en tilstand av mentalt velvære» som gjør det mulig for mennesker å tåle livets stress, realisere sine evner, lære og jobbe godt, og bidra til samfunnet (WHO, 2026, avsn. 1).  WHO beskriver well-being som «en positiv tilstand av velvære som enkeltindivider og samfunn opplever» (WHO, 2021). Well-being er en ressurs for dagliglivet og omfatter livskvalitet, mening evnen til å bidra i samfunnet (WHO, 2021).

I Helsedirektoratets rapport Well-being På norsk (Carlquist, 2015) redegjøres det for hvordan well-being som begrep kan forstås i norsk kontekst. Begrepet beskriver subjektive forhold som fravær av ubehag, opplevelser av velvære, positive følelser. Dette beskrives i psykologien som hedonisk velvære. I tillegg rommer Well-being meningsinnhold som evne til livsmestring, selvrealisering og livskvalitet, som beskrives som eudaimonisk velvære. Well-being omfatter således subjektive følelser så vel som objektive, kontekstuelle forhold om hvordan man fungerer psykososialt, tilpasser seg omgivelsene, opplever autonomi og mening i tilværelsen (Carlquist, 2015, s.11-13).

Som Carlquist (2015) påpeker, er det vanskelig å oversette well-being direkte til et tilsvarende norsk ord uten at noe av meningsinnholdet går tapt, og derfor brukes begrepet uoversatt i denne oppgaven. I denne oppgaven forstås begrepet well-being som en kombinasjon av subjektiv livstilfredshet å føle seg bra og å fungere godt psykososialt.

Takknemlighet defineres av Emmons og McCullough (2003) som en «kognitiv-affektiv tilstand som typisk er assosiert med oppfattelsen av at en har mottatt et personlig gode som ikke ble tilstrebet eller fortjent, men heller av de gode intensjonene til en annen person» (referert i Emmons & Stern, 2013, s.1). Takknemlighetsintervensjoner/takknemlighetsøvelser defineres innen positiv psykologi som; «systematiske øvelser eller aktiviteter designet for å øke individers opplevelse og uttrykk for takknemlighet» (Komase et al., 2021, s.1). Målet med disse intervensjonene er å flytte fokus fra negative tanker og mangler over til det som er verdifullt og meningsfylt i eget liv (Sansone & Sansone, 2010, s. 19).

Positiv psykologi

Positiv psykologi, introdusert av psykolog Martin Seligman, er en relativt ny gren innen psykologi som vektlegger studiet av menneskers styrker, og det å gi livet mening ved å dyrke det positive ved det (Holt et al., 2019, s.16). I artikkelen Positive Psychology: An Introduction (2000) hevder Seligman at psykologi som fag lenge har hatt hovedfokus på psykiske lidelser, behandling av sykdom, og hvordan mennesker skal holde ut og overleve, og at det har vært mindre fokus på hva som gjør livet meningsfullt og hva som bidrar til positiv utvikling (Seligman & Csikszentmihaly, 2000). Ved å identifisere positive menneskelige trekk og dyrke det som gjør livet verdt å leve, kan mennesker realisere sitt fulle potensiale og blomstre (flourish). Videre kan en ved å utforske positive menneskelige følelser og egenskaper, få viktig kunnskap om hvordan forebygge psykisk sykdom (Seligman & Csikszentmihaly, 2000, s.13).

Siden fremveksten av positiv psykologi har en fått evidensbaserte praksiser som «positiv psykologi-intervensjoner» (PPI). Dette er ulike intensjonelle aktiviteter som har som mål å styrke positive følelser og fremme livskvalitet. Takknemlighetsøvelser er et eksempel på en slik aktivitet, som kan utføres på strukturerte måter og som er evidensbasert (Folkehelseinstituttet, 2026).

PERMA-modellen er en modell for lykke og mental well-being, utviklet av Seligman (Butler & Kern, 2016, s.1). Modellen beskriver well-being som bestående av fem sentrale komponenter: positive emosjoner, engasjement, relasjoner, mening og mestring/prestasjon. Modellen bygger på Seligmans teori om «flourishing», hvor psykisk helse forstås som mer enn fravær av psykiske plager. Takknemlighetsintervensjoner antas å kunne styrke flere av disse dimensjonene, særlig positive emosjoner, relasjoner og mening (Butler & Kern, 2016, s.2).

Broaden-and-build-theory of positive emotions

«Broaden-and-build-theory of positive emotions» er en teori innen positiv psykologi utviklet av Barbara Fredrickson (2001). Teorien beskriver hvordan positive emosjoner utvider oppmerksomheten og dermed tanke-og handlingsrepertoaret («broaden») (Fredrickson, 2004, s. 1369). Dette kan videre føre til økt kreativitet og at en blir mer åpen for nye perspektiver. Dette kan igjen føre til bedre evne til å løse problemer og finne gode mestringsstrategier. Videre hevder Fredrickson at effekten av positive følelser og opplevelser akkumuleres og bygger personlige ressurser som psykisk robusthet og resiliens («build») (Fredrickson, 2004, s. 1369).

Teorien er sentral for forståelsen av hvordan positive emosjoner, som takknemlighet, kan fremme mental well-being. Ved å aktivt fokusere på, legge merke til og verdsette positive elementer i livet, utvides oppmerksomheten (Kaur et al., 2025, s.7). Når oppmerksomheten utvides, kan dette føre til nye tanker, aktiviteter og relasjoner, som igjen bygger personlige ressurser, som videre bidrar til økt well-being, og som igjen kan føre til flere positive opplevelser og emosjoner, osv. Det kan ses på som en «oppover-spiral» av emosjoner. Dette står i motsetning til negative følelser som ofte snevrer inn oppmerksomheten og retter fokus mot umiddelbar handling eller overlevelse (Fredrickson, 2004, s. 1375). I tillegg viser Fredrickson til at positive følelser kan motvirke, eller nøytralisere, «undo», vedvarende negative følelser, ved at disse følelsene er inkompatible med hverandre (Fredrickson, 2004, s. 1370).

Fredrickson argumenterer for at positive følelser ikke bare signaliserer god fungering, men at slike emosjoner i seg selv igangsetter og akkumulerer til bedre fungering. Derfor burde mennesker kultivere positive emosjoner i seg selv og de rundt seg, ikke bare for å føle seg bra der og da, men for å fremme psykologisk vekst og økt well-being over tid (Fredrickson, 2004, s.1367).

Grunnleggende forskning på takknemlighetsintervensjoner

Som et eksempel på grunnleggende forskning på effekten av takknemlighetsintervensjoner kan en trekke frem studiet «Counting Blessings Versus Burdens: An Experimental Investigation of Gratitude and Subjective Well-Being in Daily Life» av Emmons Og McCullough (2003). Dette regnes som en av de mest sentrale innen forskning på takknemlighet, og den første studien hvor effekten av takknemlighet ble undersøkt eksperimentelt (Kaur et al., 2025, s.6). Her ble takknemlighetsøvelsen «three good things», introdusert, hvor en eksperimentgruppe skulle skrive ned tre ting de var takknemlige for (Emmons & McCullough, 2003, s. 379). Studien viste at takknemlighetsøvelsen hadde signifikante effekter på flere aspekter av well-being, som livstilfredshet, optimisme, tilknytning til andre, søvnkvalitet, samt positiv og negativ affekt (Emmons & McCullough, 2003, s.385). Siden dette har variasjoner av denne intervensjonen blitt utforsket av en rekke forskere (Kaur et al., 2025, s.6).

Oversikt over studier

Alle de inkluderte studiene benytter kvantitative forskningsdesign. Noen er randomiserte kontrollerte studier (RCT), mens andre er kvasi-eksperimentelle. Èn av studiene (Hartanto et al., 2022) har et within-person design, hvor de samme deltakerne gjennomfører både intervensjons- og kontrollbetingelsen. Resten av studiene har et between-subject design hvor deltakerne er fordelt i separate intervensjons- og kontrollgrupper. Noen av studiene har flere ulike intervensjonsgrupper (Tolcher et al. og Sánchez-Álvarez et al.), og sammenligner effekten av disse. Resten undersøker effekten av én intervensjon.

Utvalgene består av universitetsstudenter i alderen 18-25 år, noe som gir god sammenlignbarhet mellom studiene. Samtidig varierer utvalgsstørrelsen betydelig, fra (n=68) til (n=661), noe som kan påvirke generaliserbarheten av funnene. Antallet inkluderte studier (n=7) er relativt lavt, noe som kan begrense generaliserbarheten av funnene. Til tross for disse begrensningene vurderes litteratursøket som tilstrekkelig for å belyse problemstillingen. De fleste studiene benytter etablerte selvrapporteringsskjemaer for å måle utfall som wellbeing, stress, angst, depresjon og affekt. Noen av skjemaene (f.eks Perceived Stress Scale), benyttes i flere av studiene, men stort sett benyttes det ulike skjemaer ettersom at ulike aspekter av well-being vektlegges i studiene.

1.1    Tabell 1 – deskriptiv statistikk

Forkortelser: SWLS = Satisfaction with life scale, WHO-5= World health organization-five well-being index, OHQ= Oxford happiness questnionnaire, GQ-6 =Gratitude questionnaire, BRS = Brief resilience scale, PANAS=Positive and negative affect scale, DASS= Depression, anxiety and stress scale, DISE= Daily inventory of Stressful Events, PSS= Perceived Stress Scale, CES-D= Centre for Epidemiologic Studies Depressive Scale, STAI= State-Trait Anxiety Inventory, DCB= Daily coping behaviours, RRS= Ruminative Response Scale, BDI-II= Beck Depression Inventory, WEMWBS= Warwick-Edinburgh

Mental Well-being Scale, LOT-R = Life Orientation Test-Revised, SBQ-R= Suicidal Behaviours Questionnaire-Revised,

MLQ = Meaning in Life Questionnaire, GHQ-28= General Health Questionnaire-28

Diskusjon

Formålet med denne litteraturgjennomgangen var å undersøke i hvilken grad takknemlighetsøvelser kan påvirke opplevelse av well-being og psykisk helse hos unge studenter. Oppsummert viser funnene at takknemlighetsintervensjoner har en gjennomgående positiv effekt. Effektene er særlig tydelig for reduksjon av stress, angst og negativ affekt, mens funnene er varierende når det gjelder økninger i kategorier som positiv affekt, opplevelse av livstilfredshet, resiliens og positive relasjoner. Resultatene synes å støtte Broaden-and-build-teorien til Fredrickson (2004). Ifølge teorien kan positive emosjoner bidra til å utvide tanke- og handlingsrepertoar, og over tid bygge psykologiske ressurser.

Et fremtredende funn i studiene er at takknemlighetsøvelser i større grad ser ut til å redusere negative psykiske symptomer enn å fremme positive følelser. Hartanto et al. (2022) fant for eksempel signifikante reduksjoner i rapportert angst, depressive symptomer og negativ affekt, men ingen signifikant økning i positiv affekt eller livstilfredshet. Fuller et al. (2023), kom frem til at app-intervensjonen reduserte depresjon, angst, stress og negativ affekt, kun hos studenter som rapporterte et visst nivå av psykiske plager ved baseline. På én måte motstrider dette den teoretiske tankegangen rundt positiv-psykologi-intervensjoner, som har som mål å fremme positive følelser (Folkehelseinstituttet, 2026; Seligman & Csikszentmihaly, 2000). Det kan heller virke som at takknemlighetsøvelser fungerer mer som en reguleringsstrategi som demper og nøytraliserer negative følelser og tanker, enn som en direkte kilde til positive følelser. Dette samsvarer med det Fredrickson skisserer om positiv emosjoner som «broadening», hvor oppmerksomheten flyttes når en føler takknemlighet (Fredrickson, 2004).

Safi et al. (2022) illustrerer dette tydelig, hvor takknemlighetsskriving reduserte grubling, altså et snevert negativt tankemønster. Når oppmerksomheten rettes mot positive erfaringer, relasjoner, eller aspekter ved eget liv, kan dette motvirke tendensen til å holde fast ved negative følelser. Dette samsvarer også med «undoing»-effekten, hvor positive følselser rett og slett motvirker negative følelser (Fredrickson, 2004, s.5). Begrepene «broadening» og «undoing» kan bidra til å forklare hvorfor alle studiene viste en form signifikant reduksjon i enten depressive symptomer, stress, angst eller negativ affekt.

Videre tyder flere av studiene på at takknemlighetsøvelser ikke bare påvirker emosjonelle aspekter av well-being, men også aspekter relatert til mening og sosiale forhold. Spesielt Czyzowska og Gurba (2022) illustrerer dette. Studien fant en økning i opplevelse av positive sosiale relasjoner, mening i livet og «environmental mastery». Disse funnene kan forstås i lys av PERMA-modellen til Seligman, hvor positive emosjoner, relasjoner og mening er sentrale komponenter i well-being (Butler & Kern, 2016). Takknemlighetsøvelser innebærer gjerne at en retter oppmerksomheten utover seg selv, og verdsetter blant annet mennesker en har rundt seg. Dette kan bidra til å forklare forbedringer i disse aspektene av well-being.

Takknemlighet som «building» av psykologiske ressurser ser man også i form av økt resiliens, bedre relasjoner, økt mening i livet, økt kontroll over livssituasjon og økt livstilfredshet. Dette kan tyde på at takknemlighetsøvelser ikke bare påvirker kortvarige emosjoner, men også bidrar til utvikling av mer stabile psykologiske ressurser. Det funnet som mest tydelig kan knyttes til «building» er at Tolcher et al. (2024) fant en signifikant økning i målt «resiliens». Denne studien var også blant de med lengst varighet (8 uker), som samsvarer med antagelsen om at slik bygging av positive ressurser en er gradvis prosess som utvikler seg over tid.

Geier og Morris (2022) sin studie viste at kontrollgruppen uten intervensjon fikk synkende well-being i løpet av eksperimentet (under COVID-19), mens intervensjonsgruppen økte i well-being sammenlignet. Dette kan tyde på at intervensjonen fungerte som en «buffer» i en periode med særlig belastning. Studien gikk over 10 uker, og var den med lengst varighet. Dette samsvarer også godt med «build»-effekten. Det kan tenkes at for at takknemlighetsøvelser skal kunne øke slike ressurser, må de innføres som en vane og praktiseres over tid.

Betydningen av ulike intervensjonsformer

Et interessant funn i denne litteraturgjennomgangen er at effekten av takknemlighetsintervensjonene ser ut til å variere mellom ulike typer øvelser. Særlig strukturerte skriveøvelser, ser ut til å gi de mest konsistente og omfattende effektene. Tolcher et al. sammenlignet effekten av det å skrive, det å reflektere uten å skrive og det å bruke en app. Skriveøvelsen «three good things» førte til flest signifikante effekter, hvor de største var en moderat effekt på angst, en moderat-stor effekt på stress og en moderat-stor effekt på wellbeing (Tolcher et al., 2024). Også Hartanto et al. (2022), Safi et al. (2022), Geier og Morris (2022) og Czyzowska og Gurba (2022) benyttet ulike former for takknemlighetsdagbok og takknemlighetsskriving, og fant en rekke signifikante effekter. Dette tyder på at skriveprosessen er en viktig del av det å praktisere takknemlighet på en virkningsfull måte. Når en skriver, blir en nødt til å sette av tid og sette seg ned for å reflektere og konkretisere punkter for ting man er takknemlige for, og dette krever kognitiv innsats. Kanskje kan dette knyttes til nevropsykologiske studier som belyser at det å skrive effektivt aktiverer flere deler av hjernen, hjelper med å strukturere og bearbeide tankene (Marano et al., 2025, s.1).

I tillegg viser både Fuller et al. (2023) og Tolcher et al. (2024) at app-baserte intervensjoner kan ha en effekt, men at effektene var mer begrenset. Den app-baserte intervensjonen i Fuller et al. hadde en moderat-stor effekt, men kun på studentene som hadde symptomer ved baseline. Slike digitale verktøy har også fordeler ved at de er lett tilgjengelige, og kan gjennomføres når og hvor som helst. Sett i sammenheng med at det i opptrappingsplan for psykisk helse etterlyses flere digitale lavterskeltiltak for unge, kan det argumenteres for at dette er noe det burde forskes mer på (Meld. St. 23, 2022–2023, s. 39). Sánchez-Álvarez et al. (2026) kombinerte flere øvelser, som gjør det vanskelig å isolere hvilken betydning selve takknemlighetskomponenten hadde, men studien viste at kombinasjonen av takknemlighet, optimisme og visualisering også hadde god effekt.

Metodiske styrker og svakheter ved de inkluderte studiene

Selv om alle studiene viste flere signifikante effekter, er det en rekke metodiske forhold som gjør at funnene må tolkes med forsiktighet. Mange av studiene hadde relativt små utvalg, hvor den minste var (n=68). De fleste studiene hadde også relativt korte intervensjonsperioder, hvor den korteste studien varte i 4 dager og den lengste i 10 uker. Studiene undersøker i liten grad om effektene av takknemlighetsøvelser vedvarer over tid.

Alle studiene baserte seg utelukkende på selvrapportering, noe som har både iboende styrker og svakheter. Spørreskjema innebærer blant annet risiko for at spørsmål kan tolkes ulikt fra person til person, samt at faktorer som dagsform kan påvirke hvordan deltakerne velger å svare. Men selv om selvrapporteringsskjemaer kan innebære svakheter knyttet til reliabilitet, er det en metodisk styrke at skjemaene som benyttes i alle studiene er etablerte, standardiserte verktøy som brukes både klinisk og i forskning. I tillegg er subjektiv opplevelse sentralt i forståelsen av well-being, og selvrapportering er kanskje den mest gunstige metoden for å undersøke nettopp hvordan deltakerne opplever egen psykiske helse og well-being.

En metodisk styrke ved studiene er at de benytter eksperimentelle design, hvorav fire studier har RCT-design. Særlig de randomiserte kontrollerte studiene styrker den interne validiteten, fordi randomisering reduserer sannsynligheten for systematiske forskjeller mellom gruppene. Dette gjør det lettere å undersøke om endringer i well-being faktisk kan knyttes til takknemlighetsintervensjonen. Samtidig har noen av studiene kvasi-eksperimentelle design, hvor deltakerne ikke er helt randomisert, men at gruppene består av studenter i ulike universitetsemner e.l. Dette gjør det vanskeligere å helt utelukke at andre faktorer enn intervensjonen påvirket forskjeller i resultater mellom gruppene.

I noen av studiene fikk deltakere også informasjon på forhånd om studiens hensikt, som i Safi et al. (2022), hvor deltakere fikk informasjon om at det å praktisere takknemlighet kunne hjelpe mot tankekjør. I de tilfellene hvor deltakerne ikke fikk slik informasjon, kan en også tenke at studiens hensikt har fremstått åpenbar. Videre kan det tenkes at når deltakerne forstår formålet med studien, vil det skape en forventning om at øvelsene de utfører skal gi en viss effekt, som kan føre til placeboeffekter. Det fremtrer ikke i artiklene at det har blitt gjort noen klare tiltak for å unngå/minimere demand characteristics, placeboeffekt eller lignende. Dette er en klar begrensning ved studiene.

Begrensninger ved sammenstilling av funn

Selv om studiene undersøker samme fenomen i samme populasjon, med relativt lik metodisk tilnærming, begrenses sammenlignbarheten ved at de vektlegger ulike aspekter av well-being, som er et stort begrep som rommer mye. Spesielt Sánchez-Álvarez et al. (2026) og Safi et al. (2022) skiller seg ut ved at de har hovedfokus på utfall knyttet til grubling og suicidale tanker. Dette bidrar til bredde i materialet, samtidig som det vanskelig å sammenligne dem direkte med de andre studiene.

I resten av artiklene ligger hovedfokus mer på generell well-being. Men her er det også stor variasjon i hvor omfattende målingene på dette er, og hvilke måleinstrumenter som har blitt brukt. Geier og Morris (2022) benytter ett spørreskjema, og har kun «well-being» som avhengig variabel. Selv om well-being økte signifikant med moderat-stor effekt, gir det lite informasjon hva denne effekten bestod i, og mindre grunnlag til å sammenligne med de andre studiene. Studiene som benyttet flere spørreskjemaer og flere typer well-being utfall bidrar i større grad til å besvare problemstillingen. Samtidig bruker disse studiene mange ulike måleinstrumenter som operasjonaliserer well-being på forskjellige måter, kun med noe overlapp. Denne variasjonen mellom studiene gjør sammenlignbarheten noe begrenset, og gjør det vanskeligere å trekke én samlet konklusjon om effekten av takknemlighetsintervensjoner som helhet, selv om effektene peker i omtrent samme retning.

Implikasjoner og kritiske perspektiver

På et praktisk nivå tyder resultatene på at takknemlighetsøvelser kan fungere som et enkelt, lavterskel og kostnadseffektivt tiltak for å fremme studenters psykiske helse og well-being. Intervensjoner som å skrive takknemlighetsdagbok er enkelt å gjennomføre. Studiene indikerer at effektene i hovedsak gjelder reduksjon av stress, angst og negative emosjoner, og at effekten kan være sterkest hos studenter med forhøyet psykisk belastning, noe som gjør funnene særlig relevante med tanke på målrettede intervensjoner mot psykiske helseplager hos studenter.

Samtidig må slike «selvhjelps-intervensjoner» ses med et kritisk blikk. Selv om de kan være hjelpsomme, kan et sterkt fokus på individets ansvar for egen lykke og mentale helse bidra til en individualisering av psykiske problemer. Studenters psykiske helse henger i stor grad sammen med ytre strukturelle forhold. Takknemlighetsøvelser kan ikke forstås som en løsning på disse problemene, og det er viktig å understreke at ikke alle utfordringer skal løses ved å «tenke positivt».

Konklusjon

På bakgrunn av studiene som er gjennomgått, kan en konkludere med at takknemlighetsøvelser i relativt stor grad kan ha effekt på både mentale well-being og psykisk helse hos studenter. Effektene synes å være særlig knyttet til reduksjon i stress, angst, negativ affekt og depressive symptomer, og handler kanskje mest om emosjonsregulering. Særlig skriveøvelser som takknemlighetsdagbok og «three good things» viser gjennomgående positive resultater. Samtidig varierer effekten mellom studiene, og resultatene ser ut til å påvirkes av deltakernes psykiske utgangspunkt, studiens varighet og måleinstrumenter. Funnene gir støtte til at takknemlighetsøvelser kan være et nyttig supplement for å styrke studenters psykiske helse, men det er behov for mer langvarig og sammenlignende forskning.

Referanser  

Bogen, S.E.V. (2023, 18.oktober). Takknemlighetstrend sprer seg blant unge.  NRK.

https://www.nrk.no/rogaland/takknemlighetstrend–sprer–seg–blant–unge–1.16593559

Butler, J., & Kern, M. L. (2016). The PERMA-Profiler: A brief multidimensional measure of flourishing. International Journal of Wellbeing, 6(3), 1-48.

https://doi.org/10.5502/ijw.v6i3.526

Carlquist, E. (2015). Well-being på norsk (IS-2344). Helsedirektoratet.

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/well–being–pa–norsk

Czyżowska, N., & Gurba, E. (2022). Enhancing meaning in life and psychological well-being among a European cohort of young adults via a gratitude intervention. Frontiers in

Psychology, 12, Artikkel 751081. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.751081

Emmons, R. A., & McCullough, M. E. (2003). Counting blessings versus burdens: An experimental investigation of gratitude and subjective well-being in daily life.Journal of Personality and Social Psychology, 84(2), 377–389. https://doi.org/10.1037/00223514.84.2.377

Emmons, R.A., Stern, R. (2013). Gratitude as a Psychotherapeutic Intervention. Journal of

Clinical Psychology, 69(8), 846-855. https://doi.org/10.1002/jclp.22020

Folkehelseinstituttet. (2026). Positiv psykologi-aktiviteter kan redusere betennelse i kroppen.

https://www.fhi.no/nyheter/2025/positiv–psykologi–aktiviteter–kan–reduserebetennelse–i–kroppen/

Fredrickson B.L. (2004). The broaden-and-build theory of positive emotions. Philosophical Transactions of the Royal Society: Biological Sciences, 359(1449), 1367-1378.

https://doi.org/10.1098/rstb.2004.1512

Fuller, C., Marin-Dragu, S., Iyer, R. S., & Meier, S. M. (2025). A mobile app-based gratitude intervention’s effect on mental well-being in university students: Randomized controlled trial. JMIR mHealth and uHealth, 13, e53850. https://doi.org/10.2196/53850

Geier, M. T., & Morris, J. (2022). The impact of a gratitude intervention on mental well-being during COVID-19: A quasi-experimental study of university students. Applied Psychology: Health and Well-Being, 14(3), 937–948. https://doi.org/10.1111/aphw.12359

Hartanto, A., Kaur, M., Kasturiratna, K. T. A. S., Quek, F. Y. X., & Majeed, N. M. (2023). A critical examination of the effectiveness of gratitude intervention on well-being outcomes: A within-person experimental daily diary approach. The Journal of Positive

Psychology, 18(6), 942–957. https://doi.org/10.1080/17439760.2022.2154704

Helse- og omsorgsdepartementet. (2023). Meld. St. 23 (2022-2023). Opptrappingsplan for psykisk helse (2022-2023). Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/0fb8e2f8f1ff4d40a522e3775a8b22bc/no/pdf s/stm202220230023000dddpdfs.pdf

Holt, N. Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M.W., & Smith, R.E. (2019).

Psychology: The science of mind and behaviour (4th ed.). McGraw Hill Education.

Kaur, S., Sharma, M., & Singh, B. (2025). From struggle to strength: the therapeutic potential of gratitude journaling for student mental health. Journal of Poetry Therapy, 1–16.

https://doi.org/10.1080/08893675.2025.2457621

Komase, Y., Watanabe, K., Hori, D., Nozawa, K., Hidaka, Y., Iida, M., Imamura, K., & Kawakami, N. (2021). Effects of gratitude intervention on mental health and wellbeing among workers: A systematic review. Journal of Occupational Health, 63(1), Artikkel e12290. https://doi.org/10.1002/1348–9585.12290

Marano, G., Kotzalidis, G. D., Lisci, F. M., Anesini, M. B., Rossi, S., Barbonetti, S., Cangini,

A., Ronsisvalle, A., Artuso, L., Falsini, C., Caso, R., Mandracchia, G., Brisi, C.,

Traversi, G., Mazza, O., Pola, R., Sani, G., Mercuri, E. M., Gaetani, E., & Mazza, M.

(2025). The Neuroscience Behind Writing: Handwriting vs. Typing—Who Wins the Battle? Life, 15(3), 345. https://doi.org/10.3390/life15030345

Safi, J. M., Rescigno, S. M., & Shih, J. H. (2023). Promoting mental health in young adults: A brief gratitude-writing intervention reduced brooding in people who ruminate. Journal of Prevention and Health Promotion, 4(1), 144–163. https://doi.org/10.1177/26320770221111757

Sánchez-Álvarez, N., Ibáñez, E. R. S., Reyes, L. M. S., et al. (2026). The role of gratitude and optimism interventions in reducing suicide risk and enhancing wellbeing among university students. BMC Psychology, 14, Article 483. https://doi.org/10.1186/s40359–

026–04274–2

Sansone, R. A., & Sansone, L. A. (2010). Gratitude and well being: The benefits of appreciation. Psychiatry (Edgmont), 7(11), 18–22.

Seligman, M. E., & Csikszentmihalyi, M. (2000). Positive psychology. An introduction. The

American psychologist, 55(1), 5–14. https://doi.org/10.1037//0003–066x.55.1.5

Sivertsen, B. & Johansen, M. S. (2022). Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022:

Hovedrapport.. Studentsamskipnaden SiO, Sammen & Sit..

https://studenthelse.no/SHoT_2022_Rapport.pdf

Støren, K. S. (2024, 17. september). Flere psykiske plager blant studenter. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/hoyere–utdanning/artikler/psykiske–plagerblant–studenter

Tolcher, K., Cauble, M., & Downs, A. (2024). Evaluating the effects of gratitude interventions on college student well-being. Journal of American College Health,

72(5), 1321–1325. https://doi.org/10.1080/07448481.2022.2076096

Verdens helseorganisasjon. (2021). Health promotion glossary of terms 2021.

https://iris.who.int/server/api/core/bitstreams/96da8799–4938–4d66–b171–

04770ed4b243/content

Verdens helseorganisasjon. (u.å.). Health and well-being.

https://www.who.int/data/gho/data/major–themes/health–and–well–being